5 år til, eller brudd?

[PieLill]

Jeg har ikke vært sarkastisk mot henne og det er heller ikke meningen. For det er flere anledninger her inne hvor det er kommet slike kommentarer fra flere nick.

Jeg synes at det er litt opp og nedad holdning når man gjør dette. For man vet ikke om personene bak innlegget kan ha vanskeligheter med å skrive eller om det er ubetenksomhet.

For noen kan et slikt svar få dem ned til bunns hvis det har tatt dem lang tid forut til å manne seg opp til å skrive et innlegg.

Det er faktisk en ganske så opp og nedad holdning å hevde at det bare står på viljen når noen forteller deg at tekst uten avsnitt blir uleselig for dem.

Det er også opp og nedad holdning å kritisere noen for å tilkjennegi sitt behov for luft i teksten og beskylde dem for å være nedlatende.

Det vitner også om at det er en hel del ting ved leseprosessen og hva som kan skjære seg der, du ikke har satt deg inn i.

mvh

[Gjest sola mi]

Om man har f.eks. spesifikke lese- og skrivevansker, samsynsproblemer, nystagmus, akkomodasjonsvansker, svaksynthet, astenoptiske plager eller andre synsproblemer, kronisk hodepine eller konsentrasjonsproblemer av ulike slag, vil tiden det tar å lese noe kunne tidobles eller mer ved mangel på avsnitt.

Man vil også ha større problemer med å få med seg innholdet av det man leser.

Da skal man være forbasket motivert for å orke å lese lange utredninger om infløkte samlivsproblemer.

Å ta seg den ekstra tiden det krever å lage ca fornuftige avsnitt som i det minste gir en bedre visuell utforming av innlegget er i høyeste grad også en viljesak.

To tastetrykk etter 5-6 linjer. 'Return' - 'Return'

Verre er det ikke. En undervurdert språklig finesse.

mvh

Wov så sur du ble da? Dårlig dag eller?

Vi får godta at vi har to forskjellige holdninger til dette og la diskusjonen ligge nå tenker jeg.

[Gjest sola mi]

For all del ikke la det gå over 30 før du får barn. Jeg ble sammen med min samboer da jeg var 21. Nå er vi 32 og i fjor begynte vi å prøve å få barn. Dette pga min samboer ikke ville ha barn. Forandret mening i fjor vår. (etter lange samtaler) Jeg har valgt å være sammen med han tross dette. Nå sliter vi med å få barn dessverre. Tida går altfor fort så å si at du har god tid på deg er så som så... Lykke til...

Om dere sliter å få barn så betyr det ikke at dere nødvendigvis hadde fått lettere barn for 5 år tilbake.

Det kan være forskjellige årsaker til barnløshet, men 30 år er ikke gammelt i forhold til kropp og fertilitet.

[PieLill]

Wov så sur du ble da? Dårlig dag eller?

Vi får godta at vi har to forskjellige holdninger til dette og la diskusjonen ligge nå tenker jeg.

Så når _du_ går tom for gode argumenter er _jeg_ sur.

;-)

Visste du virkelig ikke at mange er avhengie av luft i teksten for å kunne lese og få med seg innholdet?

Men du har rett i at det er bortkastet å diskutere når du legger deg på et slikt saklighetsnivå.

mvh

[PieLill]

Om dere sliter å få barn så betyr det ikke at dere nødvendigvis hadde fått lettere barn for 5 år tilbake.

Det kan være forskjellige årsaker til barnløshet, men 30 år er ikke gammelt i forhold til kropp og fertilitet.

Jo lengre man venter, jo større er sjansene for at man får problemer med å bli gravid. Og jo mindre tid har man å løse problemene på.

http://www.aftenposten.no/helse/article1023509.ece

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1088910.ece

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.4482997

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article255734.ece

mvh

[Gjest Geir]

Det virker som om dere har så forskjellige ønsker/planer for fremtiden, at eg tror dere burde bryte forholdet og heller finne hver deres partner som har noenlunde de samme ønskene for fremtiden.

[Gjest Astroide]

Synes ikke det er pent å påpeke at man må ha avsnitt for å lese et innlegg. Det gjelder også flere her inne som altfor ofte må si ifra om slike bagateller.

Det er ikke alle mennesker som er like flinke i norsk rettskriving og tenker noe over hvordan man skal skrive et innlegg korrekt.

Man leser eller leser ikke et innlegg selvom det er med eller uten avsnitt. Fritt valg.

Det er frivillig, men det er også allmenn kjent at den stor klump med ord er vanskelig/kjedelig/tung å lese og for noen ganske umulig da ord glir inn i hverandre, man mister tråden osv. Det er bedre å bruke avsnitt, som PieLill høflig påpeker for å være grei sånn at du skal få flere svar neste gang. Jo lettere det er å lese, jo flere klarer å lese det.

[Tweak]

Ja, jeg kom plutselig i din situasjon da jeg var ca 20... Året før løp jeg støvlene av meg for å få tak i ny resept på p-piller for jeg syntes det var for tidlig å bli gravid. Men plutselig så var verpesyken der, og alt annet virket uviktig i forhold. :-) Karriere skulle jeg få til uansett, det var viktigere med familie. Jeg begynte å si høyt at barn, det skulle jeg ha før jeg var 30.

Men jeg gjorde èn stor feil... Jeg begynte ikke å bearbeide samboeren min skikkelig... Jeg holdt tankene mine inne, og utad holdt jeg masken "jeg skal ha barn før jeg blir 30, men først vil jeg gjerne bli ferdig med utdannelsen min og jobbe litt". Klokt, og noe jeg hadde tenkt å gjennomføre, men samboeren min "slapp unna" og trengte ikke å tenke på det...

Nå er jeg 25, og har akkurat hatt en relativt stor samtale med samboeren min. Det viser seg at vi er langt fra hverandre (har lagt inn et innlegg over her...) Han tror at jeg vil ha barn fordi venninnene mine har begynt å få barn. Jeg hadde barneønske leeenge før det i det hele tatt ble snakk om barn i vår vennekrets, men jeg SA det jo ikke til han... Han tror også at det å få barn er enkelt, det er bare å putte på penger og vri om! Men det viser seg at jeg har pcos, legen er enig med meg, og vi venter bare på prøvesvar. Likevel vil han ikke ta det på alvor før han får det svart på hvitt. Han sier "det er jo ikke sikkert at det er noe galt" JOOOOO, det er det! Jeg har jo ikke hatt mensen på snart 100 dager!!! Jeg har alt av symptomer, unntatt diabetes... Han kommer nok til å henge seg opp i at NOEN kvinner med pcos ikke har problemer med å bli gravid...

Nei, nok om meg... Beklager!

Jeg vil anbefale deg å prate litt ut med han, å prøve å bli enige om å møtes på halvveien. Bli ferdige med utdanning, skaffe seg jobb og så begynne PRØVINGEN (det kan jo ta tid, forklar han det). Få han til å forstå at ditt behov for familie er like viktig som hans behov for økonomisk trygghet og frihet. Dere må begge ofre TID. Du må ofre tid med de barna du ønsker deg, og han må ofre tid UTEN barn. Ta det opp, men uten krav til at dere bestemmer noe med en gang. Si at dere får tenke på saken i noen uker, og så ta det opp igjen og se om dere er noe nærmere.

Står dere fremdeles steilt mot hverandre, så er det kanskje på tide å vurdere å prioritere seg selv.