Flytting med barn

[Gjest Ikke i dag tror jeg]

Det går imot at jeg kommer til å flytte til et annet sted. Jeg har omsorgen for et barn, faren bor nå på samme sted som oss, og har 40% samvær med barnet. Vi har delt foreldreansvar. Vi kommer til å flytte en times biltur unna.

Hva sier loven ang dette? Jeg regner med faren kommer til å sette seg på bakbeina når han får vite dette.

Flyttingen er på grunn av at jeg mister jobben min på nåværende bosted, og at jeg da flytter sammen med kjæresten, der jeg er sikret jobb innen mitt felt.

Etter flyttingen blir det vanskelig å ha annet samvær enn annenhver helg og ferier for far, selvfølgelig synes jeg dette er vanskelig.

Kan han nekte meg å flytte?

Kan han kreve at han får omsorgen hvis jeg flytter?

[Gjest saksgangen]

Rent juridisk:

Nei han kan ikke nekte deg å flytte. I praksis kan du flytte hvor som helst innenfor landegrensene.

Hvis han setter seg på bakbeina og forlanger hovedomsorgen, er han nødt til å ta dette via rettsvesenet.

For at far skal kunne gjøre dette, er han nødt til å gjennomføre obligatorisk mekling ved familievernkontoret, lik den ved separasjon.

Deretter må han reise sak innen 6 mnd, og dere vil da bli innkalt til såkalt rettsmekling med dommer og sakkyndig/psykolog tilstede som støtte.

Meklingen går ut på å komme til enighet, slik at man unngår en rettsak i tingretten.

Dette er saksgangen i det hele.

Om det er riktig eller ei å flytte, tar ikke jeg stilling til.

[Craven]

Rent juridisk:

Nei han kan ikke nekte deg å flytte. I praksis kan du flytte hvor som helst innenfor landegrensene.

Hvis han setter seg på bakbeina og forlanger hovedomsorgen, er han nødt til å ta dette via rettsvesenet.

For at far skal kunne gjøre dette, er han nødt til å gjennomføre obligatorisk mekling ved familievernkontoret, lik den ved separasjon.

Deretter må han reise sak innen 6 mnd, og dere vil da bli innkalt til såkalt rettsmekling med dommer og sakkyndig/psykolog tilstede som støtte.

Meklingen går ut på å komme til enighet, slik at man unngår en rettsak i tingretten.

Dette er saksgangen i det hele.

Om det er riktig eller ei å flytte, tar ikke jeg stilling til.

Du har alt fått et godt juridisk svar hos "saksgangen".

Jeg skal tilføye: Dersom dere en stund har kjørt 60-40 fordeling, barnet er vel forlikt med ordningen, har barnehage/skole, venner, familie på dagens sted, stiller faren svært sterkt i rettssak dersom han krever hovedomsorgen. Dommeren skuler mye på rammene til barnet og at det blir revet opp fra det.

Jeg skjønner ditt ståsted, men gudene skal vite at jeg også forstår faren. I hans sko hadde jeg pronte gått til rettsak med krav om omsorgen.

[Gjest Geir]

Du har alt fått et godt juridisk svar hos "saksgangen".

Jeg skal tilføye: Dersom dere en stund har kjørt 60-40 fordeling, barnet er vel forlikt med ordningen, har barnehage/skole, venner, familie på dagens sted, stiller faren svært sterkt i rettssak dersom han krever hovedomsorgen. Dommeren skuler mye på rammene til barnet og at det blir revet opp fra det.

Jeg skjønner ditt ståsted, men gudene skal vite at jeg også forstår faren. I hans sko hadde jeg pronte gått til rettsak med krav om omsorgen.

Enig med Craven.

Ved en eventuelle rettssak vil dere som har praktisert tilnærmet "delt omsorg" og hatt felles foreldreansvar, i utgangspunktet stille likt.

Du vil stille vesentlig svakere enn far på to punkter i forbindelse med en eventuell flytting, du påfører barnet et miljøskifte og du svekker barnets mulighet for best mulig samla foreldrekontakt, ved at far får den daglige omsorg så opprettholder barnet sitt bomiljø.

Eg har sjøl anlagt sak i forbindelse med nesten identiske forhold, vi praktiserte 40 (far) og 60 (mor), eg blei i retten tilkjent den daglige omsorgen...

[Persille1365381127]

Jeg synes vel forsåvidt at kontakten med far veier tyngre enn at du vil ha ny samboer, og at du får jobb på hans sted.

Du har valgt å få barn med denne mannen, og dessverre for deg (og fremtidige kjærester) knytter det deg til ham ganske mange år fremover i tid, og du vil måtte ta valg du ikke ville gjort om du ikke hadde barn.

Jeg skulle gjerne flyttet til eksen 12 mil unna, det er jo han jeg vil dele livet mitt med - men fordi jeg har barn med en som bor her, så kan jeg ikke det - og forholdet tok dessverre slutt. Det må jeg leve med nå, det er konsekvensen av å få barn....

[frosken]

Jeg synes vel forsåvidt at kontakten med far veier tyngre enn at du vil ha ny samboer, og at du får jobb på hans sted.

Du har valgt å få barn med denne mannen, og dessverre for deg (og fremtidige kjærester) knytter det deg til ham ganske mange år fremover i tid, og du vil måtte ta valg du ikke ville gjort om du ikke hadde barn.

Jeg skulle gjerne flyttet til eksen 12 mil unna, det er jo han jeg vil dele livet mitt med - men fordi jeg har barn med en som bor her, så kan jeg ikke det - og forholdet tok dessverre slutt. Det må jeg leve med nå, det er konsekvensen av å få barn....

Her tror jeg ikke man skal være altfor kategorisk. Enig i at man skal tenke seg godt om mht flytting etc. når man har barn, men samtidig trenger barn foreldre som fungerer og har det rimelig ok, og det å ha jobb og bolig kan være såpass avgjørende for en persons hverdagsliv at jeg mener det kan forsvare flytting.

Derimot mener jeg at den som flytter må være villig til å strekke seg ganske langt for å forsøke å opprettholde samme grad av kontakt med den andre foreldren.

[mrxx]

Jeg synes vel forsåvidt at kontakten med far veier tyngre enn at du vil ha ny samboer, og at du får jobb på hans sted.

Du har valgt å få barn med denne mannen, og dessverre for deg (og fremtidige kjærester) knytter det deg til ham ganske mange år fremover i tid, og du vil måtte ta valg du ikke ville gjort om du ikke hadde barn.

Jeg skulle gjerne flyttet til eksen 12 mil unna, det er jo han jeg vil dele livet mitt med - men fordi jeg har barn med en som bor her, så kan jeg ikke det - og forholdet tok dessverre slutt. Det må jeg leve med nå, det er konsekvensen av å få barn....

Jeg er faktisk veldig enig med deg. Den tapende part blir jo det stakkars barnet som mister mer kontakt med sin far. Det blir selvagt mye mer vanskelig å opprettholde kontakten.

Mye mer slitsomt å farte i mellom disse to stedene.

Jeg synes det er egoistisk å flytte slik når man har barn, men samtidig forstår jeg at hun ønsker deg også. En ting er sikkert, dette er ikke enkelt.

[mrxx]

Han kan jo ikke nekte deg, men jeg må si at jeg synes synd på det stakkars barnet som blir den tapende part og som garantert mister mer kontakt med sin far.

Som far selv hadde jeg synes dette hadde vært tragisk.

Hva hadde du sagt om det var din eks som hadde foreldreretten og det var han som flyttet?

[Gjest Elextra]

Jeg synes vel forsåvidt at kontakten med far veier tyngre enn at du vil ha ny samboer, og at du får jobb på hans sted.

Du har valgt å få barn med denne mannen, og dessverre for deg (og fremtidige kjærester) knytter det deg til ham ganske mange år fremover i tid, og du vil måtte ta valg du ikke ville gjort om du ikke hadde barn.

Jeg skulle gjerne flyttet til eksen 12 mil unna, det er jo han jeg vil dele livet mitt med - men fordi jeg har barn med en som bor her, så kan jeg ikke det - og forholdet tok dessverre slutt. Det må jeg leve med nå, det er konsekvensen av å få barn....

''Jeg skulle gjerne flyttet til eksen 12 mil unna, det er jo han jeg vil dele livet mitt med - ''

En ørliten skrivefeil der?

[Lillemus]

Jeg må bare si meg enig med de andre - om du flytter synes jeg du skal vurdere å la barnet bo hos sin far og ha det kun annenhver helg selv.

Jeg er i nesten samme situasjon som deg, har kjæreste utenbuys (ca. 40 min med bil) og to unger som holder meg igjen i byen. Er ikke aktuelt å flytte dem ut av byen med tanke på at de da vil miste mye kontakt med faren. Evt. å sette dem igjen hos ham og bare ha dem annenhver helg selv. Så vi er innstilte på at det blir en del års pendling på meg til ungene blir større.

[Lillemus]

''Jeg skulle gjerne flyttet til eksen 12 mil unna, det er jo han jeg vil dele livet mitt med - ''

En ørliten skrivefeil der?

Nei, Persille gjorde det jo slutt med eksen før jul av div. grunner selv om hun egentlig ikke ville. Eller var det han som gjorde det slutt?

[Gjest Elextra]

Nei, Persille gjorde det jo slutt med eksen før jul av div. grunner selv om hun egentlig ikke ville. Eller var det han som gjorde det slutt?

Ah, da misfortod jeg, trodde hun ved 'eksen' henviste til barnefaren, jeg, og at det således var en sammenblanding/skrivefeil.

Trodde dessuten hun hadde konkludert med at det var bra det ble slutt, og dermed at hun ikke ønsket å dele livet med denne eksen, men det skal jeg ikke blandet meg borti.

[Gjest hilsen en mamma]

Du har alt fått et godt juridisk svar hos "saksgangen".

Jeg skal tilføye: Dersom dere en stund har kjørt 60-40 fordeling, barnet er vel forlikt med ordningen, har barnehage/skole, venner, familie på dagens sted, stiller faren svært sterkt i rettssak dersom han krever hovedomsorgen. Dommeren skuler mye på rammene til barnet og at det blir revet opp fra det.

Jeg skjønner ditt ståsted, men gudene skal vite at jeg også forstår faren. I hans sko hadde jeg pronte gått til rettsak med krav om omsorgen.

Støtter deg og "saksgangen" !!!!!

[fuji1365380447]

Hvorfor er det slik at hensyn til mor og ny kjæreste og jobbsituasjon skal være mer viktig enn at barna får se sin far mye til hverdags?

Det er så mange kvinner som tror at de eier barna når de blir skilt fra barnefaren - men han er like glad i dem og har liker mye rett på samvær.

Tenk hvis det hadde vært motsatt situasjon, at du bare kunne se dine barn i helga og i ferier?

[Gjest Valnøtt]

Du kan trygt flytte. Ikke mister du omsorgen og ikke kan han nekte deg.

Dessuten er ikke en time unna nok til at samværet trenger gå i stå heller. Det er fort gjort å kjøre en time :-)

[Gjest Gurojenta]

Enig med Craven.

Ved en eventuelle rettssak vil dere som har praktisert tilnærmet "delt omsorg" og hatt felles foreldreansvar, i utgangspunktet stille likt.

Du vil stille vesentlig svakere enn far på to punkter i forbindelse med en eventuell flytting, du påfører barnet et miljøskifte og du svekker barnets mulighet for best mulig samla foreldrekontakt, ved at far får den daglige omsorg så opprettholder barnet sitt bomiljø.

Eg har sjøl anlagt sak i forbindelse med nesten identiske forhold, vi praktiserte 40 (far) og 60 (mor), eg blei i retten tilkjent den daglige omsorgen...

Husk også på at far kan kreve å få en midlertidig avgjørelse i retten før flyttingen, sånn at han hindrer en flytting allerede før den skjer. Det stilles en del krav for å kunne få en midlertidig avgjørelse, men flytting er ofte en av sakene som prioriteres.

[illuminatum]

Det er vel bare å flytte det, men du får sjekke med ham om det er greit at ungene er hos deg annenhver helg:-)

[Gjest Geir]

Husk også på at far kan kreve å få en midlertidig avgjørelse i retten før flyttingen, sånn at han hindrer en flytting allerede før den skjer. Det stilles en del krav for å kunne få en midlertidig avgjørelse, men flytting er ofte en av sakene som prioriteres.

Det vet eg, har sjøl fått behandla krav om "midlertidig forføyning" både for tingrett og lagmannsrett.

[Gjest Ikke i dag tror jeg]

Rent juridisk:

Nei han kan ikke nekte deg å flytte. I praksis kan du flytte hvor som helst innenfor landegrensene.

Hvis han setter seg på bakbeina og forlanger hovedomsorgen, er han nødt til å ta dette via rettsvesenet.

For at far skal kunne gjøre dette, er han nødt til å gjennomføre obligatorisk mekling ved familievernkontoret, lik den ved separasjon.

Deretter må han reise sak innen 6 mnd, og dere vil da bli innkalt til såkalt rettsmekling med dommer og sakkyndig/psykolog tilstede som støtte.

Meklingen går ut på å komme til enighet, slik at man unngår en rettsak i tingretten.

Dette er saksgangen i det hele.

Om det er riktig eller ei å flytte, tar ikke jeg stilling til.

Takk for saklig og informativ svar:-)

[Gjest Ikke i dag tror jeg]

Du har alt fått et godt juridisk svar hos "saksgangen".

Jeg skal tilføye: Dersom dere en stund har kjørt 60-40 fordeling, barnet er vel forlikt med ordningen, har barnehage/skole, venner, familie på dagens sted, stiller faren svært sterkt i rettssak dersom han krever hovedomsorgen. Dommeren skuler mye på rammene til barnet og at det blir revet opp fra det.

Jeg skjønner ditt ståsted, men gudene skal vite at jeg også forstår faren. I hans sko hadde jeg pronte gått til rettsak med krav om omsorgen.

Takk for svar.