Flytting med barn

[Gjest Ikke i dag tror jeg]

Enig med Craven.

Ved en eventuelle rettssak vil dere som har praktisert tilnærmet "delt omsorg" og hatt felles foreldreansvar, i utgangspunktet stille likt.

Du vil stille vesentlig svakere enn far på to punkter i forbindelse med en eventuell flytting, du påfører barnet et miljøskifte og du svekker barnets mulighet for best mulig samla foreldrekontakt, ved at far får den daglige omsorg så opprettholder barnet sitt bomiljø.

Eg har sjøl anlagt sak i forbindelse med nesten identiske forhold, vi praktiserte 40 (far) og 60 (mor), eg blei i retten tilkjent den daglige omsorgen...

Takk for at du kom med dine erfaringer.

Vet du om de ser noe på samværet og hvordan det blir utført? Tenker bare på at det sjelden er far som henter barnet på skole, han prioriterer sine hobbier annenhver ettermiddag og mange helger. Da er barnet sammen med sin stemor.

Tror ikke han egentlig vil kreve å ha all omsorg, men kan tenkes å true med det for å lage bråk. Og for å slippe bidrag.

[Gjest Ikke i dag tror jeg]

Jeg synes vel forsåvidt at kontakten med far veier tyngre enn at du vil ha ny samboer, og at du får jobb på hans sted.

Du har valgt å få barn med denne mannen, og dessverre for deg (og fremtidige kjærester) knytter det deg til ham ganske mange år fremover i tid, og du vil måtte ta valg du ikke ville gjort om du ikke hadde barn.

Jeg skulle gjerne flyttet til eksen 12 mil unna, det er jo han jeg vil dele livet mitt med - men fordi jeg har barn med en som bor her, så kan jeg ikke det - og forholdet tok dessverre slutt. Det må jeg leve med nå, det er konsekvensen av å få barn....

Takk for dine meninger, men var mest ute etter hva loven sier og hva far kan gjøre.

Men mine grunner er ikke bare at jeg har lyst til å bo sammen med kjæresten. Min arbeidsplass her vi bor blir nedlagt, er ingen lignende jobber innen mitt felt her. Har ikke gått mange år på høyskole for å jobbe i en matbutikk, eller vaske på skole eller noe slikt. eller utdanne meg på nytt (og dermed flytte)

Ja jeg har valgt å få barn med ham, men da vi bodde sammen hadde ikke vi planer om å bo her mer enn et par år. Men at han da fant seg en ny samboer og nå ikke lenger vil flytte, var ikke helt etter planen selvfølgelig. Men slikt skjer...

Jeg har ingen familie her, han en søster som "vi" sjelden ser. Det vil si ingen avlastning annet enn venner, og mye reising for å treffe slekt.

Selvfølgelig trist at det ble slutt med din eks, men hvis det bare kom av at du ikke kunne flytte, så var det kanskje ikke et forhold som hadde så mye å satse på?

Det er ikke en lett ting når jeg nå tenker på å flytte, selvfølgelig er det trist å flytte fra det kjente miljøet. Men barnet er godt kjent på det nye stedet. Har flere venner der og trives godt. Har flere ganger spurt om vi ikke kan bo der (selv om jeg ikke har sagt at vi skal det)

Dessuten er ikke barnet første pri hos far. Han er borte annenhver ettermiddag og mange helger på grunn av en hobby. Da er det stemor som "passer" ham. Det er jeg som føler opp alt med skole, leger osv. Selv om han selvfølgelig er far og jo har en rolle i barnets liv...

[Gjest Ikke i dag tror jeg]

Jeg er faktisk veldig enig med deg. Den tapende part blir jo det stakkars barnet som mister mer kontakt med sin far. Det blir selvagt mye mer vanskelig å opprettholde kontakten.

Mye mer slitsomt å farte i mellom disse to stedene.

Jeg synes det er egoistisk å flytte slik når man har barn, men samtidig forstår jeg at hun ønsker deg også. En ting er sikkert, dette er ikke enkelt.

Nei, det er ikke enkelt. Det er helt sikkert. Selv om det bare blir en times kjøretur unna, så blir nok samværet bare annenhver helg og lenger i ferier. Så det blir vanskelig...

[Gjest Ikke i dag tror jeg]

Her tror jeg ikke man skal være altfor kategorisk. Enig i at man skal tenke seg godt om mht flytting etc. når man har barn, men samtidig trenger barn foreldre som fungerer og har det rimelig ok, og det å ha jobb og bolig kan være såpass avgjørende for en persons hverdagsliv at jeg mener det kan forsvare flytting.

Derimot mener jeg at den som flytter må være villig til å strekke seg ganske langt for å forsøke å opprettholde samme grad av kontakt med den andre foreldren.

Har endel venner som også sier det, at hvorfor skal jeg sitte her uten jobb/ tilfredsstillende jobb, (da jeg må jobbe med noe utenfor min utdannelse). Også kommer han om et år eller to og vil flytte herfra kanskje? Da kan ikke jeg hindre han, og sitter igjen som taperen...

[Gjest Elextra]

Takk for at du kom med dine erfaringer.

Vet du om de ser noe på samværet og hvordan det blir utført? Tenker bare på at det sjelden er far som henter barnet på skole, han prioriterer sine hobbier annenhver ettermiddag og mange helger. Da er barnet sammen med sin stemor.

Tror ikke han egentlig vil kreve å ha all omsorg, men kan tenkes å true med det for å lage bråk. Og for å slippe bidrag.

''Tenker bare på at det sjelden er far som henter barnet på skole, han prioriterer sine hobbier annenhver ettermiddag og mange helger. Da er barnet sammen med sin stemor.''

Det er jo ikke sikkert dette er en dårlig løsning for barnet? Kan dessuten godt hende far tar seg fint av barnet på andre tidspunkter.

Tror retten vil ha barnets beste for øye, og ikke hvem av foreldrene som er "flinkest" når det gjelder samvær.

[Gjest Ikke i dag tror jeg]

Jeg må bare si meg enig med de andre - om du flytter synes jeg du skal vurdere å la barnet bo hos sin far og ha det kun annenhver helg selv.

Jeg er i nesten samme situasjon som deg, har kjæreste utenbuys (ca. 40 min med bil) og to unger som holder meg igjen i byen. Er ikke aktuelt å flytte dem ut av byen med tanke på at de da vil miste mye kontakt med faren. Evt. å sette dem igjen hos ham og bare ha dem annenhver helg selv. Så vi er innstilte på at det blir en del års pendling på meg til ungene blir større.

Far hadde nok ikke ville hatt barnet full tid, da han strever nok nå når han har 40%. Er for det meste stemor som tar seg av alt nå... Men at han vil true med det for å lage bråk og slippe å betale bidrag, ja helt sikkert....

Er ikke alltid en kan sammenligne situasjonene. Hva hvis du stod uten jobb i byen da, uten muligheter til å jobbe med det du var utdannet til?

[Gjest Ikke i dag tror jeg]

Hvorfor er det slik at hensyn til mor og ny kjæreste og jobbsituasjon skal være mer viktig enn at barna får se sin far mye til hverdags?

Det er så mange kvinner som tror at de eier barna når de blir skilt fra barnefaren - men han er like glad i dem og har liker mye rett på samvær.

Tenk hvis det hadde vært motsatt situasjon, at du bare kunne se dine barn i helga og i ferier?

Er mye av min/ vår situasjon jeg ikke har skrevet i det første innlegget, men se lenger nedover i tråden. Tror ikke jeg har enerett på barnet. Men skulle gjerne sett at han hadde vist mer iver i å fylle sin rolle som far. Og prioritert barnet sitt forran mange andre ting.

[Gjest Ikke i dag tror jeg]

Du kan trygt flytte. Ikke mister du omsorgen og ikke kan han nekte deg.

Dessuten er ikke en time unna nok til at samværet trenger gå i stå heller. Det er fort gjort å kjøre en time :-)

Takk for litt positive tanker her :-)

Det er ikke langt å kjøre, og kankje kan det bli mer kvalitet over samværet når det bare er annenhver helg også?

[Gjest Ikke i dag tror jeg]

Det er vel bare å flytte det, men du får sjekke med ham om det er greit at ungene er hos deg annenhver helg:-)

Vel, det blir nok neppe aktuellt, selv om han nok vil true med det. Han vil nok ikke ha barnet full tid....

[tonie]

En times biltur er da ikke allverden? Skulle tro du vurderte å flytte til langtvekkistan når jeg leser enkelte svar nedover her. Dette er da ikke verre enn å bo på hver sin kant av Oslo og være avhengig av buss og trikk. Kan ikke skjønne annet enn at far og barn kan ha masse kontakt.

[Gjest Ikke i dag tror jeg]

''Tenker bare på at det sjelden er far som henter barnet på skole, han prioriterer sine hobbier annenhver ettermiddag og mange helger. Da er barnet sammen med sin stemor.''

Det er jo ikke sikkert dette er en dårlig løsning for barnet? Kan dessuten godt hende far tar seg fint av barnet på andre tidspunkter.

Tror retten vil ha barnets beste for øye, og ikke hvem av foreldrene som er "flinkest" når det gjelder samvær.

Når stemor henter på skolen, og far kommer hjem, spiser middag og drar ut. Han kommer så hjem til sengetid til barnet. Dette er da tre ettermiddager i uka. Er det da egentlig kvalitet på det samværet da? Han ser kanskje barnet 40 min-1 time den dagen. Og dessuten er han bortreist mange helger fra fredag til søndag. Det er i praksis ikke samvær med far, men med stemor og hennes barn? Er det fortsatt da barnets beste å bo der, enn meden mor som er tilstede så og si hver eneste ettermiddag og helg. Og en stefar som stiller opp mer enn hans far noengang har gjort? og ikke minst ha mere familie og slekt rundt seg?

Tenker bare litt høyt her også. Er ikke lett å bestemme seg, og godta en bestemmelse.

[Gjest Ikke i dag tror jeg]

En times biltur er da ikke allverden? Skulle tro du vurderte å flytte til langtvekkistan når jeg leser enkelte svar nedover her. Dette er da ikke verre enn å bo på hver sin kant av Oslo og være avhengig av buss og trikk. Kan ikke skjønne annet enn at far og barn kan ha masse kontakt.

Takk:-)

Begynner å tro at jeg bør føle meg som en forferdelig menneske som vurderer å flytte..

Men da får jeg jobb, tilsammen nesten kr 0,- i huslån, en utrolig samboer og stefar til barnet, og ikke minst mer familie rundt oss. Er fristende ja...

[Gjest Elextra]

Når stemor henter på skolen, og far kommer hjem, spiser middag og drar ut. Han kommer så hjem til sengetid til barnet. Dette er da tre ettermiddager i uka. Er det da egentlig kvalitet på det samværet da? Han ser kanskje barnet 40 min-1 time den dagen. Og dessuten er han bortreist mange helger fra fredag til søndag. Det er i praksis ikke samvær med far, men med stemor og hennes barn? Er det fortsatt da barnets beste å bo der, enn meden mor som er tilstede så og si hver eneste ettermiddag og helg. Og en stefar som stiller opp mer enn hans far noengang har gjort? og ikke minst ha mere familie og slekt rundt seg?

Tenker bare litt høyt her også. Er ikke lett å bestemme seg, og godta en bestemmelse.

Det kan jo ikke jeg si noe om, selv om det selvfølgelig høres klanderverdig ut at far prioriterer seg slik.

Og uansett er det ikke kvaliteten på samværet med den enkelte forelder som er avgjørende, men derimot barnets beste som helhet, tror jeg.

[Gjest Ikke i dag tror jeg]

Det kan jo ikke jeg si noe om, selv om det selvfølgelig høres klanderverdig ut at far prioriterer seg slik.

Og uansett er det ikke kvaliteten på samværet med den enkelte forelder som er avgjørende, men derimot barnets beste som helhet, tror jeg.

Takk for innspill :-)

Vi får se hvordan dette utvilker seg.

[Gjest slapp av]

Han kan jo ikke nekte deg, men jeg må si at jeg synes synd på det stakkars barnet som blir den tapende part og som garantert mister mer kontakt med sin far.

Som far selv hadde jeg synes dette hadde vært tragisk.

Hva hadde du sagt om det var din eks som hadde foreldreretten og det var han som flyttet?

hva vet du om kontakten mellom barnet og faren blir mindre??

[Gjest trenger ikke slappe av likevell]

hva vet du om kontakten mellom barnet og faren blir mindre??

åja,nettopp! overså det innlegget om at barnet vil gå fra 40% til annenhver helg.

[mrxx]

hva vet du om kontakten mellom barnet og faren blir mindre??

Det vet jeg selvsagt ikke, men muligheten for det er jo større om de flytter enn om de ikke flytter.

Alt må planlegges mye mer for å reise til faren, det blir lengre reiseveg, mer pakking og styr og mer slitsomt for barnet.

[mrxx]

åja,nettopp! overså det innlegget om at barnet vil gå fra 40% til annenhver helg.

Ok, hehe.

[Liliaceae]

Her tror jeg ikke man skal være altfor kategorisk. Enig i at man skal tenke seg godt om mht flytting etc. når man har barn, men samtidig trenger barn foreldre som fungerer og har det rimelig ok, og det å ha jobb og bolig kan være såpass avgjørende for en persons hverdagsliv at jeg mener det kan forsvare flytting.

Derimot mener jeg at den som flytter må være villig til å strekke seg ganske langt for å forsøke å opprettholde samme grad av kontakt med den andre foreldren.

Skriver under på dette!

[Persille1365381127]

Nei, Persille gjorde det jo slutt med eksen før jul av div. grunner selv om hun egentlig ikke ville. Eller var det han som gjorde det slutt?

Det var han - men ellers rett