Flytting med barn

[Lillemus]

Far hadde nok ikke ville hatt barnet full tid, da han strever nok nå når han har 40%. Er for det meste stemor som tar seg av alt nå... Men at han vil true med det for å lage bråk og slippe å betale bidrag, ja helt sikkert....

Er ikke alltid en kan sammenligne situasjonene. Hva hvis du stod uten jobb i byen da, uten muligheter til å jobbe med det du var utdannet til?

''Hva hvis du stod uten jobb i byen da, uten muligheter til å jobbe med det du var utdannet til?''

Sant. Det jeg jobber med er det nesten umulig å få jobb innunder på min kjæres hjemsted. Om det skulle dukket opp en slik stilling ville jeg stille ganske sterkt for å få stillingen og det ville blitt et ekstremt vanskelig valg! Nesten så jeg håper det ikke dukker opp noen kedig stilling der med det første...

[Sofline]

En times biltur er da ikke allverden? Skulle tro du vurderte å flytte til langtvekkistan når jeg leser enkelte svar nedover her. Dette er da ikke verre enn å bo på hver sin kant av Oslo og være avhengig av buss og trikk. Kan ikke skjønne annet enn at far og barn kan ha masse kontakt.

Enig med deg! Men en times bilkjøring er lang tid hvis man skal ha tilnærmelsesvis delt omsorg og la barnet ha en hverdag hos begge foreldrene.

[Sofline]

Takk for dine meninger, men var mest ute etter hva loven sier og hva far kan gjøre.

Men mine grunner er ikke bare at jeg har lyst til å bo sammen med kjæresten. Min arbeidsplass her vi bor blir nedlagt, er ingen lignende jobber innen mitt felt her. Har ikke gått mange år på høyskole for å jobbe i en matbutikk, eller vaske på skole eller noe slikt. eller utdanne meg på nytt (og dermed flytte)

Ja jeg har valgt å få barn med ham, men da vi bodde sammen hadde ikke vi planer om å bo her mer enn et par år. Men at han da fant seg en ny samboer og nå ikke lenger vil flytte, var ikke helt etter planen selvfølgelig. Men slikt skjer...

Jeg har ingen familie her, han en søster som "vi" sjelden ser. Det vil si ingen avlastning annet enn venner, og mye reising for å treffe slekt.

Selvfølgelig trist at det ble slutt med din eks, men hvis det bare kom av at du ikke kunne flytte, så var det kanskje ikke et forhold som hadde så mye å satse på?

Det er ikke en lett ting når jeg nå tenker på å flytte, selvfølgelig er det trist å flytte fra det kjente miljøet. Men barnet er godt kjent på det nye stedet. Har flere venner der og trives godt. Har flere ganger spurt om vi ikke kan bo der (selv om jeg ikke har sagt at vi skal det)

Dessuten er ikke barnet første pri hos far. Han er borte annenhver ettermiddag og mange helger på grunn av en hobby. Da er det stemor som "passer" ham. Det er jeg som føler opp alt med skole, leger osv. Selv om han selvfølgelig er far og jo har en rolle i barnets liv...

Slik som du fremstiller farens forhold til barnet og deres situasjon ville jeg flyttet med god samvittighet. Jeg leser det skrives her at det vil være egoistisk av deg å flytte. Jeg synes ikke det vil være mer egoiskisk enn å skille seg når man har barn. Det er ikke avstand til foreldrene som betyr noe for forholdet mellom foreldre og barn, i hvert fall ikke når det bare er snakk om en time.

[Sofline]

Her tror jeg ikke man skal være altfor kategorisk. Enig i at man skal tenke seg godt om mht flytting etc. når man har barn, men samtidig trenger barn foreldre som fungerer og har det rimelig ok, og det å ha jobb og bolig kan være såpass avgjørende for en persons hverdagsliv at jeg mener det kan forsvare flytting.

Derimot mener jeg at den som flytter må være villig til å strekke seg ganske langt for å forsøke å opprettholde samme grad av kontakt med den andre foreldren.

Veldig enig med deg!

[Gjest Geir]

Takk for at du kom med dine erfaringer.

Vet du om de ser noe på samværet og hvordan det blir utført? Tenker bare på at det sjelden er far som henter barnet på skole, han prioriterer sine hobbier annenhver ettermiddag og mange helger. Da er barnet sammen med sin stemor.

Tror ikke han egentlig vil kreve å ha all omsorg, men kan tenkes å true med det for å lage bråk. Og for å slippe bidrag.

''''Vet du om de ser noe på samværet og hvordan det blir utført?''''

Det kommer mye an på deg, for i forkant av en (eventuell) rettssak så sender partene sine prosesskrifter til retten der en i hovedsak anfører ka som er positivt med at barnet bor hos forelder A (sjølskryt) og ka som er negativt ved at barnet bor hos forelder B (drittslenging).

Det beste er å bruke sunn fornuft å unngå en rettssak, eventuellt unngå flytting slik at barnet kan vokse opp med nær og hyppig kontakt med både deg og faren.

[pjusken]

Hei, en times biltur er jo ingenting! :-) Dette ordner seg. Men snakk med barnefaren ordentlig først og bli enige! Ikke legg det frem som om dette har du bestemt osv....

Juridisk sett kan du selvsagt flytte, men jeg synes det blir feil å "ri" juridiske spørsmål når det faktisk er snakk om at barnet skal få ha kontakt med begge sine foreldre.

Han har 40 % nå - dvs. at du har hovedomsorgen? Da skal det ekstremt mye til for at dette overføres til han. Spesielt siden det er pga. jobb. Dette vekter mye. At du ønsker å flytte til kjæresten din er ikke god nok grunn til å flytte.

Men - som andre påpeker her - synes jeg du bør da sterkere hensyn til barnefar enn til kjæresten din. Hva om faren får lengre/oftere ferier f.eks.? At han f.eks. får alle høst og vinterferier? i tillegg til annenhver helg selvsagt. Evnt. synes jeg du får tilby deg å kjøre litt du også når barnet skal på samvær.

Legg deg godt til rette for godt samvær med far, evnt. gjør som flere sier - gi far hovedomsorg og ha samvær selv....

Lykke til! :-)

[Gjest Valnøtt]

Takk for litt positive tanker her :-)

Det er ikke langt å kjøre, og kankje kan det bli mer kvalitet over samværet når det bare er annenhver helg også?

Klart det. Dette går så fint så. Opp med hodet - du flytter jo ikke lenger unna enn mange har i reise til og fra jobb hver dag likevel. Det er ikke noen forbrytelse at livet går videre - til og med når man har barn.

Er det noe problem for eksen, så kan han vel vurdere å flytte etter...?

Du må jo ha en jobb som du kan leve av - nå får du det og på kjøpet får du flytte sammen med kjæresten og full pakke.

Lykke til :-)

[Gjest Valnøtt]

Når stemor henter på skolen, og far kommer hjem, spiser middag og drar ut. Han kommer så hjem til sengetid til barnet. Dette er da tre ettermiddager i uka. Er det da egentlig kvalitet på det samværet da? Han ser kanskje barnet 40 min-1 time den dagen. Og dessuten er han bortreist mange helger fra fredag til søndag. Det er i praksis ikke samvær med far, men med stemor og hennes barn? Er det fortsatt da barnets beste å bo der, enn meden mor som er tilstede så og si hver eneste ettermiddag og helg. Og en stefar som stiller opp mer enn hans far noengang har gjort? og ikke minst ha mere familie og slekt rundt seg?

Tenker bare litt høyt her også. Er ikke lett å bestemme seg, og godta en bestemmelse.

Jeg svarer her også jeg :-)

I dette tilfellet vil det ikke bli sett på som at dere har hatt 40/60, men som at du har hatt /60, far /sin del og resten tredjeperson. Dermed blir du den klare hovedomsorgsgiveren. Du stiller med andre ord sterkt.

Det spiller også en rolle hvor gammelt barnet er. Har det begynt på skole, vektlegges miljøskifte sterkere enn hos barnehagebarn.

[tzatziki1365380058]

En time unna? Synes du virkelig at det er verdt å flytte barna for at du skal få bo sammen med kjæresten?

Du kan pendle til jobb på det andre stedet, vel - det er maaaaange som har en times reisevei. I tillegg kan du bo hos kjæresten i 40 % av tida når barna er hos faren,og da kan du jobbe lengre dager også, for å jobbe mindre når du har barna.

Jeg synes du som voksen bør ta belastningen ved pendling heller enn å påføre barna belastningen ved å miste mye av kontakten med far, og i tillegg måtte reise fra venner og evt. skole og barnehage der dere bor nå.