Usikker på bestevenninnes valg

[Gjest marimars]

Hei.

Jeg har en venninne som 18 år som lenge har snakket om at hun gjerne kunne tenke seg barn, men ville ikke gått og gjort seg gravid med vilje. For ca fire uker siden fant hun ut at hun var gravid og både hun og kjæresten ble veldig begeistret for dette her. Men for kanskje to uker siden fortalte hun meg at hun har ombestemt seg og ville ta abort. Da jeg spurte hvorfor skyldte hun på at hun og kjæresten aldri har bodd sammen og at hun ikke kunne vite om det ville funke eller ikke. Jeg syntes dette hørtes veldig rart ut, men jeg sa ingenting for dette var jo selvsagt hennes eget valg. Men i går møttes vi for å snakke sammen, og da fortalte hun meg at det var pga hun ikke vil ha barnet innblandet i barnevernet. Hun har selv vært det i en 10 års tid pga narkomane foreldre. Hun har vært på institusjoner og i noen dårlige hjem, men hun har vært en snill og ordentlig jente i alle år.

At hun ikke vil ha barnet sitt innblandet i barevernet skjønner jeg jo utrolig godt, men det virker som om hun tror at de kommer for å sjekke ut hvordan det går syv dager i uken og om hun ikke skifter bleie med en gang, kommer de for å ta barnet. Men det vil jo ikke bli sånn! Vi var hos legen hennes i dag og til og med han sier at barnevernet ikke har ressurser til å gjøre dette, men hun tror ikke på han.

Jeg kjenner henne ut og inn, og er temmelig sikker på at dette ikke er det riktige valget for henne. Hun er en veldig sårbar og følsom jente og jeg tror ikke at hun vil klare å komme over en abort, men det har jeg ikke turt å si til henne. Jeg tror hun er så skremt av barnevernet at hun bare har bestemt seg for at å ta abort er lettest. Jeg vet at innerst inne vil hun ha dette barnet og jeg er 100% sikker på at hun vil bli en fantastisk mor, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få henne til å tenke nøye gjennom dette her. Jeg vet ikke hva jeg skal si til henne. Hun er ni uker på vei, og har ikke lang tid igjen før tida for en abort har gått ut. Om noen kan gi meg noen gode råd om hva jeg kan si og gjøre, eller om jeg i det hele tatt kan si noe til henne, ville jeg blitt evig takknemmlig.

På forhånd, takk!

[Mrs. Wallace]

Du kan råde henne til å kontakte Amathea: http://www.amathea.no (telefon 815 32 005). De tilbyr gratis rådgivning.

[lillemegpåtur]

Jeg har selv ikke hatt barnevernet etter meg, men pga egen oppvekst vil jeg ha et /planlagt/ barn og ikke "oj er jeg 4 måneder på vei"-barn... foredrlene mine passet ikke sammen selv om de bodde sammen, hadde vært sammen i kort tid etter det jeg har skjønt og mor er enkelt og greit ikke en person som burde ha fått barn heller...

Om jeg hadde blitt gravid nå, ville jeg ikke gjort annet enn abort. Jeg går på p-piller for en grunn. Så da er barnet et uhell og overhodet ikke planlagt eller ønsket. Og jeg og sambo har kjent hverandre i rundt 1,5 år... det er ALTFOR tidlig og vi er uansett unge..

Så jeg synes hun tar riktig valg, så klart, det beste ville jo være fast prevensjon om man ikke vil ha et barn, men hun vet da kanskje selv også hvordan det er å være "uplanlagt/uønsket". Så jeg forstår henne veldig godt, og jeg forstår henne også om hun ikke hadde hatt den historien hun har.

Ingen jeg kjenner av de som er skilsmissebarn har foreldre som var sammen "lenge" før de fikk barn. Mange av dem fikk bare et barn ganske plutselig også..

Og husk, en abort kan "angres" ved at man lager et nytt barn. En fødsel kan ikke angres, så viser det seg at hun og han ikke orker et barn/han ikke vil ha barn/er voldelig/osv så er det jo like greit å ikke ha et barn sammen.. Viser det seg at de passer utrolig godt sammen og ønsker et barn igjen om noen år, så er det jo ingenting som hindrer dem i det (i teorien så klart)

[Gjest marimars]

Jeg har selv ikke hatt barnevernet etter meg, men pga egen oppvekst vil jeg ha et /planlagt/ barn og ikke "oj er jeg 4 måneder på vei"-barn... foredrlene mine passet ikke sammen selv om de bodde sammen, hadde vært sammen i kort tid etter det jeg har skjønt og mor er enkelt og greit ikke en person som burde ha fått barn heller...

Om jeg hadde blitt gravid nå, ville jeg ikke gjort annet enn abort. Jeg går på p-piller for en grunn. Så da er barnet et uhell og overhodet ikke planlagt eller ønsket. Og jeg og sambo har kjent hverandre i rundt 1,5 år... det er ALTFOR tidlig og vi er uansett unge..

Så jeg synes hun tar riktig valg, så klart, det beste ville jo være fast prevensjon om man ikke vil ha et barn, men hun vet da kanskje selv også hvordan det er å være "uplanlagt/uønsket". Så jeg forstår henne veldig godt, og jeg forstår henne også om hun ikke hadde hatt den historien hun har.

Ingen jeg kjenner av de som er skilsmissebarn har foreldre som var sammen "lenge" før de fikk barn. Mange av dem fikk bare et barn ganske plutselig også..

Og husk, en abort kan "angres" ved at man lager et nytt barn. En fødsel kan ikke angres, så viser det seg at hun og han ikke orker et barn/han ikke vil ha barn/er voldelig/osv så er det jo like greit å ikke ha et barn sammen.. Viser det seg at de passer utrolig godt sammen og ønsker et barn igjen om noen år, så er det jo ingenting som hindrer dem i det (i teorien så klart)

Jeg er ganske enig i det du sier, men jeg tenker at det er en ting å ta abort, men en annen når du gjør det pga noe som mest sannsynlig aldri vil skje. Jeg tror hun en dag vil se det og angre på det valget hun tok. Og jeg er veldig redd hun tar valget av feil grunner..

[KaVa]

Har hun snakket med Amathea? (www.amathea.no)

Kanskje hun kan få litt svar og støtte der.

Men når det er sagt: Det er hennes valg, og det du kan gjøre, er å støtte henne UANSETT utfall.

[Gjest barnevernkurator]

Syns du har mange fornuftige tanker, og jeg håper du klarer samle mot til å snakke med henne om dette. Særlig når du vet at hun faktisk vil ha dette barnet og blir en god mor. Det er ingen grunn til abort, at hun tror barnevernet vil blande seg inn. Det er ikke sånn det funker. Be henne snakke med barnevernet om det, det er da stort sett ok folk.

jeg jobber selv i barnevernet, og for en tid siden ble an av våre "barnevernsbarn" (som forøvrig har alkoholiserte foreldre) gravid. Hun kom til oss, snakket om situajsonen og velger å beholde barnet - men ønsker ingen innblanding fra oss. Det fpr hun heller ikke. Hun har klart seg bra, og det er ingen grunn til at vi nå skal legge oss opp i dette nye barnet - med mindre hun selv ønsker det.

Si dette til henne, du - at det er frykten som styrer henne, ikke fakta. Og hvis hun vil, så be henne lese denne tråden - og særlig mitt svar siden jeg jobber i barnevernet og kan konstantere at det bødvendigvis ikke er slik hun tror

Syns du virker som en god venninne,da, som passer på henne og bryr deg. Lykke til med samtalen - du har alt å vinne.

[Gjest marimars]

Syns du har mange fornuftige tanker, og jeg håper du klarer samle mot til å snakke med henne om dette. Særlig når du vet at hun faktisk vil ha dette barnet og blir en god mor. Det er ingen grunn til abort, at hun tror barnevernet vil blande seg inn. Det er ikke sånn det funker. Be henne snakke med barnevernet om det, det er da stort sett ok folk.

jeg jobber selv i barnevernet, og for en tid siden ble an av våre "barnevernsbarn" (som forøvrig har alkoholiserte foreldre) gravid. Hun kom til oss, snakket om situajsonen og velger å beholde barnet - men ønsker ingen innblanding fra oss. Det fpr hun heller ikke. Hun har klart seg bra, og det er ingen grunn til at vi nå skal legge oss opp i dette nye barnet - med mindre hun selv ønsker det.

Si dette til henne, du - at det er frykten som styrer henne, ikke fakta. Og hvis hun vil, så be henne lese denne tråden - og særlig mitt svar siden jeg jobber i barnevernet og kan konstantere at det bødvendigvis ikke er slik hun tror

Syns du virker som en god venninne,da, som passer på henne og bryr deg. Lykke til med samtalen - du har alt å vinne.

Jeg skal ta rådet ditt å få henne til å lese dette

Tusen takk!

[Gjest ei som har jobbet i amathea]

Jeg har selv ikke hatt barnevernet etter meg, men pga egen oppvekst vil jeg ha et /planlagt/ barn og ikke "oj er jeg 4 måneder på vei"-barn... foredrlene mine passet ikke sammen selv om de bodde sammen, hadde vært sammen i kort tid etter det jeg har skjønt og mor er enkelt og greit ikke en person som burde ha fått barn heller...

Om jeg hadde blitt gravid nå, ville jeg ikke gjort annet enn abort. Jeg går på p-piller for en grunn. Så da er barnet et uhell og overhodet ikke planlagt eller ønsket. Og jeg og sambo har kjent hverandre i rundt 1,5 år... det er ALTFOR tidlig og vi er uansett unge..

Så jeg synes hun tar riktig valg, så klart, det beste ville jo være fast prevensjon om man ikke vil ha et barn, men hun vet da kanskje selv også hvordan det er å være "uplanlagt/uønsket". Så jeg forstår henne veldig godt, og jeg forstår henne også om hun ikke hadde hatt den historien hun har.

Ingen jeg kjenner av de som er skilsmissebarn har foreldre som var sammen "lenge" før de fikk barn. Mange av dem fikk bare et barn ganske plutselig også..

Og husk, en abort kan "angres" ved at man lager et nytt barn. En fødsel kan ikke angres, så viser det seg at hun og han ikke orker et barn/han ikke vil ha barn/er voldelig/osv så er det jo like greit å ikke ha et barn sammen.. Viser det seg at de passer utrolig godt sammen og ønsker et barn igjen om noen år, så er det jo ingenting som hindrer dem i det (i teorien så klart)

"Og husk, en abort kan "angres" ved at man lager et nytt barn."

Fullstendig uenig!! Snakker du ofte nok med jenter som har tatt abort, hører du gang på gang om dem som angrer at de fjernet akkurat DET barnet, og kan gå i årevis og lure på "var det gutt, var det jente, hvordan ville h*n sett ut osv".

Man angrer ikke på noe, for så å fikse det ved å gjøre samme greien igjen. For en egoistisk og "low" holdning!

[lillemegpåtur]

"Og husk, en abort kan "angres" ved at man lager et nytt barn."

Fullstendig uenig!! Snakker du ofte nok med jenter som har tatt abort, hører du gang på gang om dem som angrer at de fjernet akkurat DET barnet, og kan gå i årevis og lure på "var det gutt, var det jente, hvordan ville h*n sett ut osv".

Man angrer ikke på noe, for så å fikse det ved å gjøre samme greien igjen. For en egoistisk og "low" holdning!

Klart man kan få reaksjoner! Men selve handlingen, å ikke ville ha et barn nå, kan angres, det kan du ikke være uenig i! Og det er poenget mitt... det er faktisk lettere å heller ta abort og lage et nytt barn senere en gang (for man blir jo ikke steril av abort om noe ikke går fryktelig galt), enn å føde et barn for "alle andre" mener at det er det riktige, og kanskje ende opp med et barn som må leve i fattigdom, havner i barnehjem eller bor hos foreldre som slår det og hater barnet fordi de ikke ville ha det?

Du er den som har en egoistisk og "low" holdning her, hva nå enn det skal bety. Har du sånne holdninger også mot de du jobbet for å hjelpe i amathea, så er det ikke rart du ikke jobber der mer.

Abort kan angres fysisk, men klart psykisk kan noen få reaksjoner. Jeg ville selv ikke fått altfor kraftige reaksjoner nå om jeg har et uhell (ikke at jeg VIL ta abort, derfor jeg bruker prevensjon) for et barn er det siste jeg ønsker nå. Jeg vil ikke ha det og kommer ikke til å klare å være glad i noe jeg ikke ba om å få. Derfor "angrer" jeg uhellet, og lager et nytt barn om noen år, om det er det jeg ønsker da. For nå er det helt utelukket.

Jeg trodde jeg var gravid for ca et år siden fordi jeg hadde veldig mange ulike symptomer og var da så klart redd.

Fikk angstanfall og lå og gråt i timesvis på tanken over at NOE var inni min kropp der som jeg ikke ville ha der i det hele tatt! Jeg vil ha min kropp i fred. Så jeg ville faktisk bare vært glad for å få det ut igjen! Jeg ba det ikke om å komme... igjen, jeg bruker prevensjon for en grunn!!

Synes det må være lov å si at det er "greit" med abort, så lenge alternativet er å beholde et fullstending uønsket barn.

Jeg var selv uplanlagt og fikk både høre og merke det, som om det var min feil som var så jævlig idiotisk at jeg ikke brukte prevensjon?! SKjønner? Spør alle de barna som har hørt det samme hva de ville ønsket.

[Sofline]

Hva med å vise henne dette innlegget så hun kan se hva du tenker?

I tillegg kunne det kanskje være en god idé at hun snakket med barnevernet og fikk bekreftet av dem at de ikke vil blande seg.

[Sofline]

Jeg har selv ikke hatt barnevernet etter meg, men pga egen oppvekst vil jeg ha et /planlagt/ barn og ikke "oj er jeg 4 måneder på vei"-barn... foredrlene mine passet ikke sammen selv om de bodde sammen, hadde vært sammen i kort tid etter det jeg har skjønt og mor er enkelt og greit ikke en person som burde ha fått barn heller...

Om jeg hadde blitt gravid nå, ville jeg ikke gjort annet enn abort. Jeg går på p-piller for en grunn. Så da er barnet et uhell og overhodet ikke planlagt eller ønsket. Og jeg og sambo har kjent hverandre i rundt 1,5 år... det er ALTFOR tidlig og vi er uansett unge..

Så jeg synes hun tar riktig valg, så klart, det beste ville jo være fast prevensjon om man ikke vil ha et barn, men hun vet da kanskje selv også hvordan det er å være "uplanlagt/uønsket". Så jeg forstår henne veldig godt, og jeg forstår henne også om hun ikke hadde hatt den historien hun har.

Ingen jeg kjenner av de som er skilsmissebarn har foreldre som var sammen "lenge" før de fikk barn. Mange av dem fikk bare et barn ganske plutselig også..

Og husk, en abort kan "angres" ved at man lager et nytt barn. En fødsel kan ikke angres, så viser det seg at hun og han ikke orker et barn/han ikke vil ha barn/er voldelig/osv så er det jo like greit å ikke ha et barn sammen.. Viser det seg at de passer utrolig godt sammen og ønsker et barn igjen om noen år, så er det jo ingenting som hindrer dem i det (i teorien så klart)

''Og husk, en abort kan "angres" ved at man lager et nytt barn.''

Det er noe av det dummeste jeg har hørt.

Og skulle det kun komme planlagte barn til verden, ble det nok ikke født særlig mange barn. Jeg har selv et utmerket liv selv om jeg opprinnelig ikke var planlagt. Man kan godt være uplanlagt, men allikevel ønsket.

[Sofline]

Klart man kan få reaksjoner! Men selve handlingen, å ikke ville ha et barn nå, kan angres, det kan du ikke være uenig i! Og det er poenget mitt... det er faktisk lettere å heller ta abort og lage et nytt barn senere en gang (for man blir jo ikke steril av abort om noe ikke går fryktelig galt), enn å føde et barn for "alle andre" mener at det er det riktige, og kanskje ende opp med et barn som må leve i fattigdom, havner i barnehjem eller bor hos foreldre som slår det og hater barnet fordi de ikke ville ha det?

Du er den som har en egoistisk og "low" holdning her, hva nå enn det skal bety. Har du sånne holdninger også mot de du jobbet for å hjelpe i amathea, så er det ikke rart du ikke jobber der mer.

Abort kan angres fysisk, men klart psykisk kan noen få reaksjoner. Jeg ville selv ikke fått altfor kraftige reaksjoner nå om jeg har et uhell (ikke at jeg VIL ta abort, derfor jeg bruker prevensjon) for et barn er det siste jeg ønsker nå. Jeg vil ikke ha det og kommer ikke til å klare å være glad i noe jeg ikke ba om å få. Derfor "angrer" jeg uhellet, og lager et nytt barn om noen år, om det er det jeg ønsker da. For nå er det helt utelukket.

Jeg trodde jeg var gravid for ca et år siden fordi jeg hadde veldig mange ulike symptomer og var da så klart redd.

Fikk angstanfall og lå og gråt i timesvis på tanken over at NOE var inni min kropp der som jeg ikke ville ha der i det hele tatt! Jeg vil ha min kropp i fred. Så jeg ville faktisk bare vært glad for å få det ut igjen! Jeg ba det ikke om å komme... igjen, jeg bruker prevensjon for en grunn!!

Synes det må være lov å si at det er "greit" med abort, så lenge alternativet er å beholde et fullstending uønsket barn.

Jeg var selv uplanlagt og fikk både høre og merke det, som om det var min feil som var så jævlig idiotisk at jeg ikke brukte prevensjon?! SKjønner? Spør alle de barna som har hørt det samme hva de ville ønsket.

Bare fordi du hadde det slik da du trodde du var gravid betyr det da ikke at alle som blir uplanlagt gravide har det sånn. Det blir for dumt å hevde at det er egoistisk osv. å beholde et barn som ikke var planlagt.

[Gjest ei som har jobbet i amathea]

Klart man kan få reaksjoner! Men selve handlingen, å ikke ville ha et barn nå, kan angres, det kan du ikke være uenig i! Og det er poenget mitt... det er faktisk lettere å heller ta abort og lage et nytt barn senere en gang (for man blir jo ikke steril av abort om noe ikke går fryktelig galt), enn å føde et barn for "alle andre" mener at det er det riktige, og kanskje ende opp med et barn som må leve i fattigdom, havner i barnehjem eller bor hos foreldre som slår det og hater barnet fordi de ikke ville ha det?

Du er den som har en egoistisk og "low" holdning her, hva nå enn det skal bety. Har du sånne holdninger også mot de du jobbet for å hjelpe i amathea, så er det ikke rart du ikke jobber der mer.

Abort kan angres fysisk, men klart psykisk kan noen få reaksjoner. Jeg ville selv ikke fått altfor kraftige reaksjoner nå om jeg har et uhell (ikke at jeg VIL ta abort, derfor jeg bruker prevensjon) for et barn er det siste jeg ønsker nå. Jeg vil ikke ha det og kommer ikke til å klare å være glad i noe jeg ikke ba om å få. Derfor "angrer" jeg uhellet, og lager et nytt barn om noen år, om det er det jeg ønsker da. For nå er det helt utelukket.

Jeg trodde jeg var gravid for ca et år siden fordi jeg hadde veldig mange ulike symptomer og var da så klart redd.

Fikk angstanfall og lå og gråt i timesvis på tanken over at NOE var inni min kropp der som jeg ikke ville ha der i det hele tatt! Jeg vil ha min kropp i fred. Så jeg ville faktisk bare vært glad for å få det ut igjen! Jeg ba det ikke om å komme... igjen, jeg bruker prevensjon for en grunn!!

Synes det må være lov å si at det er "greit" med abort, så lenge alternativet er å beholde et fullstending uønsket barn.

Jeg var selv uplanlagt og fikk både høre og merke det, som om det var min feil som var så jævlig idiotisk at jeg ikke brukte prevensjon?! SKjønner? Spør alle de barna som har hørt det samme hva de ville ønsket.

At du var uplanlagt og fikk både høre og merke det, sier dessverre altfor mye om dine foreldre! Synd, veldig synd for et barn å vokse opp å få høre slikt.

At du fortsatt mener at man kan angre en abort, ja velbekomme, jeg står fortsatt for at det er en talentløs holdning, og tenk det, jommen har jeg snakket mye med jenter som vurderer abort - og mange av dem har selv innsett (uten at jeg eller de andre på kontoret har sagt noe) at man kan faktisk ikke angre en abort ved ågå hen å lage et nytt barn. Det er like fjernt som å si at "mister du kjæresten din i en bilulykke, er det bare å gå å få tak i en ny!" Hallo? Et barn kan du alltids få igjen etter en abort, men du får aldri, aldri tilbake det samme barnet!!

Ble arg her nå, syns du har skikkelig dårlige holdninger her, og av spesielt egoistisk karakter.

Forøvrig er en av mine fanesaker at abort ikke skal være lettvint. Det er fullt forståelig at enkelte jenter velger det, enten fordi de er fryktelig unge, fordi de er voldtatt eller andre grunner -men når det er KUN fordi de var "umodne" og ikke tenkte på prevensjon, da er abort kun egoistisk. Vi har søren heller fått prevensjon av en grunn. Abort skal aldri, aldri regnes som prevensjon, og det kan hvemsomhelst som jobber der jeg har jobbet skrive under på.

Forøvrg syns jeg Sofline her sier det kanonbra! Man kan få et fantastisk liv selvm det ikke alltid går som planlagt

[Gjest Geir]

At du var uplanlagt og fikk både høre og merke det, sier dessverre altfor mye om dine foreldre! Synd, veldig synd for et barn å vokse opp å få høre slikt.

At du fortsatt mener at man kan angre en abort, ja velbekomme, jeg står fortsatt for at det er en talentløs holdning, og tenk det, jommen har jeg snakket mye med jenter som vurderer abort - og mange av dem har selv innsett (uten at jeg eller de andre på kontoret har sagt noe) at man kan faktisk ikke angre en abort ved ågå hen å lage et nytt barn. Det er like fjernt som å si at "mister du kjæresten din i en bilulykke, er det bare å gå å få tak i en ny!" Hallo? Et barn kan du alltids få igjen etter en abort, men du får aldri, aldri tilbake det samme barnet!!

Ble arg her nå, syns du har skikkelig dårlige holdninger her, og av spesielt egoistisk karakter.

Forøvrig er en av mine fanesaker at abort ikke skal være lettvint. Det er fullt forståelig at enkelte jenter velger det, enten fordi de er fryktelig unge, fordi de er voldtatt eller andre grunner -men når det er KUN fordi de var "umodne" og ikke tenkte på prevensjon, da er abort kun egoistisk. Vi har søren heller fått prevensjon av en grunn. Abort skal aldri, aldri regnes som prevensjon, og det kan hvemsomhelst som jobber der jeg har jobbet skrive under på.

Forøvrg syns jeg Sofline her sier det kanonbra! Man kan få et fantastisk liv selvm det ikke alltid går som planlagt

Veldig bra innlegg!

Spesielt det om at det er umulig å "angre" en abort ved å føde et nytt barn.

[Sør]

At du var uplanlagt og fikk både høre og merke det, sier dessverre altfor mye om dine foreldre! Synd, veldig synd for et barn å vokse opp å få høre slikt.

At du fortsatt mener at man kan angre en abort, ja velbekomme, jeg står fortsatt for at det er en talentløs holdning, og tenk det, jommen har jeg snakket mye med jenter som vurderer abort - og mange av dem har selv innsett (uten at jeg eller de andre på kontoret har sagt noe) at man kan faktisk ikke angre en abort ved ågå hen å lage et nytt barn. Det er like fjernt som å si at "mister du kjæresten din i en bilulykke, er det bare å gå å få tak i en ny!" Hallo? Et barn kan du alltids få igjen etter en abort, men du får aldri, aldri tilbake det samme barnet!!

Ble arg her nå, syns du har skikkelig dårlige holdninger her, og av spesielt egoistisk karakter.

Forøvrig er en av mine fanesaker at abort ikke skal være lettvint. Det er fullt forståelig at enkelte jenter velger det, enten fordi de er fryktelig unge, fordi de er voldtatt eller andre grunner -men når det er KUN fordi de var "umodne" og ikke tenkte på prevensjon, da er abort kun egoistisk. Vi har søren heller fått prevensjon av en grunn. Abort skal aldri, aldri regnes som prevensjon, og det kan hvemsomhelst som jobber der jeg har jobbet skrive under på.

Forøvrg syns jeg Sofline her sier det kanonbra! Man kan få et fantastisk liv selvm det ikke alltid går som planlagt

Du skriver: "Forøvrig er en av mine fanesaker at abort ikke skal være lettvint. "

Du mener vi skal gjøre en vanskelig beslutning komplisert i tillegg. Aborten i seg selv er ikke nok, vi skal "plage" dem litt også.

Det er en skremmende holdning!

Med vennlig hilsen

[Sør]

Veldig bra innlegg!

Spesielt det om at det er umulig å "angre" en abort ved å føde et nytt barn.

Den siste delen er jeg selvsagt enig i.

Med vennlig hilsen

[Gjest Geir]

Den siste delen er jeg selvsagt enig i.

Med vennlig hilsen

''Den siste delen er jeg selvsagt enig i.''

Ikkje verst!

[Gjest ei som har jobbet i amathea]

Du skriver: "Forøvrig er en av mine fanesaker at abort ikke skal være lettvint. "

Du mener vi skal gjøre en vanskelig beslutning komplisert i tillegg. Aborten i seg selv er ikke nok, vi skal "plage" dem litt også.

Det er en skremmende holdning!

Med vennlig hilsen

Nei, jeg mener, Sør, at abort ikke skal fungere som prevensjon. Mulig det kom ut på en litt feil måte. Selvsagt er det hardt for mange å ta abort, men for flesteparten handler det om abort som prevensjon. Tro det eller ei. Og DET er jeg i mot. Basta.

[Gjest ei som har jobbet i amathea]

Veldig bra innlegg!

Spesielt det om at det er umulig å "angre" en abort ved å føde et nytt barn.

Takk Geir!

[hidi, the scorpion]

Nei, jeg mener, Sør, at abort ikke skal fungere som prevensjon. Mulig det kom ut på en litt feil måte. Selvsagt er det hardt for mange å ta abort, men for flesteparten handler det om abort som prevensjon. Tro det eller ei. Og DET er jeg i mot. Basta.

Amen.