Usikker på bestevenninnes valg

[Gjest mora2]

Klart man kan få reaksjoner! Men selve handlingen, å ikke ville ha et barn nå, kan angres, det kan du ikke være uenig i! Og det er poenget mitt... det er faktisk lettere å heller ta abort og lage et nytt barn senere en gang (for man blir jo ikke steril av abort om noe ikke går fryktelig galt), enn å føde et barn for "alle andre" mener at det er det riktige, og kanskje ende opp med et barn som må leve i fattigdom, havner i barnehjem eller bor hos foreldre som slår det og hater barnet fordi de ikke ville ha det?

Du er den som har en egoistisk og "low" holdning her, hva nå enn det skal bety. Har du sånne holdninger også mot de du jobbet for å hjelpe i amathea, så er det ikke rart du ikke jobber der mer.

Abort kan angres fysisk, men klart psykisk kan noen få reaksjoner. Jeg ville selv ikke fått altfor kraftige reaksjoner nå om jeg har et uhell (ikke at jeg VIL ta abort, derfor jeg bruker prevensjon) for et barn er det siste jeg ønsker nå. Jeg vil ikke ha det og kommer ikke til å klare å være glad i noe jeg ikke ba om å få. Derfor "angrer" jeg uhellet, og lager et nytt barn om noen år, om det er det jeg ønsker da. For nå er det helt utelukket.

Jeg trodde jeg var gravid for ca et år siden fordi jeg hadde veldig mange ulike symptomer og var da så klart redd.

Fikk angstanfall og lå og gråt i timesvis på tanken over at NOE var inni min kropp der som jeg ikke ville ha der i det hele tatt! Jeg vil ha min kropp i fred. Så jeg ville faktisk bare vært glad for å få det ut igjen! Jeg ba det ikke om å komme... igjen, jeg bruker prevensjon for en grunn!!

Synes det må være lov å si at det er "greit" med abort, så lenge alternativet er å beholde et fullstending uønsket barn.

Jeg var selv uplanlagt og fikk både høre og merke det, som om det var min feil som var så jævlig idiotisk at jeg ikke brukte prevensjon?! SKjønner? Spør alle de barna som har hørt det samme hva de ville ønsket.

"Synes det må være lov å si at det er "greit" med abort, så lenge alternativet er å beholde et fullstending uønsket barn. "

Adopsjon er også et alternativ.

[Gjest mora2]

Jeg har selv ikke hatt barnevernet etter meg, men pga egen oppvekst vil jeg ha et /planlagt/ barn og ikke "oj er jeg 4 måneder på vei"-barn... foredrlene mine passet ikke sammen selv om de bodde sammen, hadde vært sammen i kort tid etter det jeg har skjønt og mor er enkelt og greit ikke en person som burde ha fått barn heller...

Om jeg hadde blitt gravid nå, ville jeg ikke gjort annet enn abort. Jeg går på p-piller for en grunn. Så da er barnet et uhell og overhodet ikke planlagt eller ønsket. Og jeg og sambo har kjent hverandre i rundt 1,5 år... det er ALTFOR tidlig og vi er uansett unge..

Så jeg synes hun tar riktig valg, så klart, det beste ville jo være fast prevensjon om man ikke vil ha et barn, men hun vet da kanskje selv også hvordan det er å være "uplanlagt/uønsket". Så jeg forstår henne veldig godt, og jeg forstår henne også om hun ikke hadde hatt den historien hun har.

Ingen jeg kjenner av de som er skilsmissebarn har foreldre som var sammen "lenge" før de fikk barn. Mange av dem fikk bare et barn ganske plutselig også..

Og husk, en abort kan "angres" ved at man lager et nytt barn. En fødsel kan ikke angres, så viser det seg at hun og han ikke orker et barn/han ikke vil ha barn/er voldelig/osv så er det jo like greit å ikke ha et barn sammen.. Viser det seg at de passer utrolig godt sammen og ønsker et barn igjen om noen år, så er det jo ingenting som hindrer dem i det (i teorien så klart)

"Og husk, en abort kan "angres" ved at man lager et nytt barn. "

Noe så idiotisk utsagn...

Det vil aldri bli samme barnet.Om man velger å avlive fosteret,får man aldri sjansen til å få det tilbake.Men man kan få nye barn.

Det at du selv har vært et uønsket barn er trist.Kanskje du burde heller vært adoptert bort,istedet for å vokse opp som uønsket.Og i tillegg få høre det.

Men jeg tror at det er flertall som faktisk blir glad i barna,og aldri ønsker de bort igjen...

Og du er vel glad du lever,selv om du tydeligvis har hatt det tøft? ;0)

[Gjest mora2]

Kanskje hun burde ta en prat med barnevernet?

De kan ganske sikkert fortelle henne at de ikke vil blande seg inn så lenge hun tar godt vare på barnet.

Vær ei venninne du,støtt henne og fortell henne det fine du har skrevet om henne her!

[Gjest ei som har jobbet i amathea]

Klart man kan få reaksjoner! Men selve handlingen, å ikke ville ha et barn nå, kan angres, det kan du ikke være uenig i! Og det er poenget mitt... det er faktisk lettere å heller ta abort og lage et nytt barn senere en gang (for man blir jo ikke steril av abort om noe ikke går fryktelig galt), enn å føde et barn for "alle andre" mener at det er det riktige, og kanskje ende opp med et barn som må leve i fattigdom, havner i barnehjem eller bor hos foreldre som slår det og hater barnet fordi de ikke ville ha det?

Du er den som har en egoistisk og "low" holdning her, hva nå enn det skal bety. Har du sånne holdninger også mot de du jobbet for å hjelpe i amathea, så er det ikke rart du ikke jobber der mer.

Abort kan angres fysisk, men klart psykisk kan noen få reaksjoner. Jeg ville selv ikke fått altfor kraftige reaksjoner nå om jeg har et uhell (ikke at jeg VIL ta abort, derfor jeg bruker prevensjon) for et barn er det siste jeg ønsker nå. Jeg vil ikke ha det og kommer ikke til å klare å være glad i noe jeg ikke ba om å få. Derfor "angrer" jeg uhellet, og lager et nytt barn om noen år, om det er det jeg ønsker da. For nå er det helt utelukket.

Jeg trodde jeg var gravid for ca et år siden fordi jeg hadde veldig mange ulike symptomer og var da så klart redd.

Fikk angstanfall og lå og gråt i timesvis på tanken over at NOE var inni min kropp der som jeg ikke ville ha der i det hele tatt! Jeg vil ha min kropp i fred. Så jeg ville faktisk bare vært glad for å få det ut igjen! Jeg ba det ikke om å komme... igjen, jeg bruker prevensjon for en grunn!!

Synes det må være lov å si at det er "greit" med abort, så lenge alternativet er å beholde et fullstending uønsket barn.

Jeg var selv uplanlagt og fikk både høre og merke det, som om det var min feil som var så jævlig idiotisk at jeg ikke brukte prevensjon?! SKjønner? Spør alle de barna som har hørt det samme hva de ville ønsket.

Du sier det selv, - du er på tur!

Og jeg håper du ser du får litt motstand her? Sitat: "Du er den som har en egoistisk og "low" holdning her, hva nå enn det skal bety. Har du sånne holdninger også mot de du jobbet for å hjelpe i amathea, så er det ikke rart du ikke jobber der mer."

Jeg er den som har denne holdningen,"hva nå enn det skal bety?"

Interessant at du mener jeg har denne type holdning, uten at du vet hva det betyr...Hallo??

Og angrep er ditt beste forsvar? Vel, for å provosere deg desto mer, og for å svare på ditt spørsmål: jeg jobber der ikke lenger, fordi jeg har flyttet utenlands...men hehehe,jeg har kun permisjon for ett år... Forøvrig lurer jeg på om du har fått med deg at vi i amathea ikke er til kun for å støtte dem som vil ta abort? Vi er til for å diksutere alternativene, og for å få jentene til å bli helt, helt sikre på at de tar det rette valget. For du skjønner, man kan nemlig ikke angre en abort ved å "bare lage et nytt barn". Grow up!

[Gjest barnevernkurator]

Jeg har selv ikke hatt barnevernet etter meg, men pga egen oppvekst vil jeg ha et /planlagt/ barn og ikke "oj er jeg 4 måneder på vei"-barn... foredrlene mine passet ikke sammen selv om de bodde sammen, hadde vært sammen i kort tid etter det jeg har skjønt og mor er enkelt og greit ikke en person som burde ha fått barn heller...

Om jeg hadde blitt gravid nå, ville jeg ikke gjort annet enn abort. Jeg går på p-piller for en grunn. Så da er barnet et uhell og overhodet ikke planlagt eller ønsket. Og jeg og sambo har kjent hverandre i rundt 1,5 år... det er ALTFOR tidlig og vi er uansett unge..

Så jeg synes hun tar riktig valg, så klart, det beste ville jo være fast prevensjon om man ikke vil ha et barn, men hun vet da kanskje selv også hvordan det er å være "uplanlagt/uønsket". Så jeg forstår henne veldig godt, og jeg forstår henne også om hun ikke hadde hatt den historien hun har.

Ingen jeg kjenner av de som er skilsmissebarn har foreldre som var sammen "lenge" før de fikk barn. Mange av dem fikk bare et barn ganske plutselig også..

Og husk, en abort kan "angres" ved at man lager et nytt barn. En fødsel kan ikke angres, så viser det seg at hun og han ikke orker et barn/han ikke vil ha barn/er voldelig/osv så er det jo like greit å ikke ha et barn sammen.. Viser det seg at de passer utrolig godt sammen og ønsker et barn igjen om noen år, så er det jo ingenting som hindrer dem i det (i teorien så klart)

"Ingen jeg kjenner av de som er skilsmissebarn har foreldre som var sammen "lenge" før de fikk barn. Mange av dem fikk bare et barn ganske plutselig også.."

Jeg er et såkallt skilsmissebarn. Mine foreldre var sammen i 8 år før de fikk meg, og gikk fra hverandre da jeg var 11. Prøver du å si at dem som får barn nokså "plutselig", ofte går fra hverandre fort? Tullete!

[Sør]

Nei, jeg mener, Sør, at abort ikke skal fungere som prevensjon. Mulig det kom ut på en litt feil måte. Selvsagt er det hardt for mange å ta abort, men for flesteparten handler det om abort som prevensjon. Tro det eller ei. Og DET er jeg i mot. Basta.

Joda, men det rammer jo dem selv, og ikke andre.

Selvbestemt abort er 100% lov, uansett begrunnelse. Det er ikke slik at man må ha en "gyldig grunn", heldigvis.

Siden abort ikke er definert som "drap", behøver man ikke begrunnelse.

Hadde abort vært drap, så ville det vært drap uansett omstendigheter.

Med vennlig hilsen