Skal jeg fri.... eller?

[cizz]

Hei!

Her kommer et litt rablete innlegg om skuddårsfrieri! Jeg er nemlig så usikker på om jeg skal "slå til" og be mannen i mitt liv om å gå til alters med meg....

Vi har vært sammen i snart ni år, og har to små barn (1 og 3 år). Vi er veldig glade og forelsket i hverandre, og vi er helt enige om at det skal være oss for resten av livet! Vi har hatt både gode og onde dager allerede, og vet at vi holder ut sammen selv om det stormer rundt oss. Så langt, alt vel. Så jeg er ikke akkurat redd for å få nei hvertfall!

Men innerst inne i mitt romantiske gammeldagse hjerte så hadde jeg liksom håpet at han skulle fri til meg istedet... Jeg har tenkt mange ganger at "_da_ kommer han til å fri vel", enten vi har vært på ferie eller det har vært nyttårsaften eller alle andre spesielle anledninger, dåpene til ungene, fjellturen bare oss to, ja you name it og jeg har tenkt at "nå kommer han til å fri". Det er ikke noe jeg snakker om selvsagt, så han føler ikke noe press på noe vis!! Vi har snakket om ekteskap ved flere anledninger og er enige om begge to at det er det som er "målet", så det er ikke noe som holder han tilbake der heller. Det er liksom bare det at han får aldri ut fingeren jooo!!!

Så nå lurte jeg på om jeg skulle fri på skuddårsdagen.... ikke det at jeg er så gammeldags at jeg mener at jenter ikke kan fri på andre dager selvsagt, men det er nå en gang gammel tradisjon med den datoen og jeg syns hvertfall den lille biten der er ganske romantisk så.

Men så skal vi på en liten ferie sammen i mai, bare vi to, og da er det at det lille spøkelset mitt er tilbake i hjernen og sier "men _da_ kommer han jo til å fri", og det kommer jo til å bli mye mer romantisk enn om jeg gjør det!!

Søren klype.... jeg tenker meg smårar på dette....

Jeg tenker at jeg må holde fokus og tenke på at det viktigste er jo at vi blir gift, hvem som frir er vel ikke noe man snakker så mye om når det første "rushet" har lagt seg, er det vel?

Huff, jeg vet ikke om dette ble noe sammenheng for noen. Jeg vil gifte meg, men vil ikke fri. Eller jo, jeg vil kanskje det, men jeg tenker hele tiden at kanskje det hadde blitt så mye mer romantisk hvis han gjorde det...? Men jeg kan jo ikke bare vente og vente heller når jeg så gjerne vil "ha det unnagjort", og det virker jo ikke som om han får ut fingeren...?

Æææææææææh!!

Noen innspill?

:-)

[Gjest Mom33]

Fri, du, hvis du har lyst til å gift deg - og bruk gjerne skuddårsdagen som en anledning. Gjør det på en for deg fin måte, det er mye hyggeligere å fri enn man skulle tro!

Ja, jeg har gjort det, vi har vært gift i snart 11 år. Hadde jeg skullet vente på at han skulle fri, ville vi vært samboere og barneløse nå. He-he. Jeg brukte også skuddårsdagen. Hvordan jeg gjorde det har jeg ikke tenkt å komme inn på, men det var veldig, veldig koselig. :-)

:-)

[KaVa]

Planlegg et koselig frieri du :-)

Han har hatt 9 år på seg til å fri til deg, uten å gjøre det - så ta "ansvar" selv og fri ivei :-)

[Gjest Gurojenta]

Det er ikke så enkelt dette her.

Men hva er det viktigste for deg? At dere er sammen, at han frir Eller at han frir? Vil du savne et frieri fra han om du ender opp med å fri, vil du savne det så mye at du vil angre på at du fridde?

Har dere snakket noe om når det eventuelt er aktuelt å gifte seg. Eventuelt vet du hva han tenker rundt dette med frieri? Er han så gammeldags at han mener menn skal fri, eller synes han det er OK at kvinner også frir? Hvis han faktisk planlegger å fri og mener at det er mannen som bør gjøre det, kan man jo risikere at han føler han gåt glipp av noe om du frir. Samtidig kan du risikere å måttte vente i ”all evighet” på at han skal få ut fingeren.

Du kan jo prøve å lufte litt tanker for han, snakke litt om dette og prøve å fiske frem litt synspunkter.

Føler du for å fri selv, så synes jeg du skal gjøre det uansett om det er en vanlig dag eller skuddårsdag.

[Gjest GA]

Jeg prøvde å fri to skuddårsdager, den første gangen ble jeg ikke tatt alvorlig, den andre gangen (to år etter) ble vi enige om å gifte oss. Det ble ikke noe sånn superromantisk frieri, men vi hadde vært sammen i 10 år og bodd sammen i 8 år så det var liksom ikke nødvendig hvis du skjønner hva jeg mener.

Husker søstra mi snakket så mye om at hun skulle bli fridd til på en tur hun og kjæresten hadde til Roma at kjæresten, som egentlig hadde planer om å fri, ikke fridde allikevel.

Kan du ikke få noen som kjenner ham til å fritte ham ut litt da?

[Gjest Pås]

Jeg prøvde å fri to skuddårsdager, den første gangen ble jeg ikke tatt alvorlig, den andre gangen (to år etter) ble vi enige om å gifte oss. Det ble ikke noe sånn superromantisk frieri, men vi hadde vært sammen i 10 år og bodd sammen i 8 år så det var liksom ikke nødvendig hvis du skjønner hva jeg mener.

Husker søstra mi snakket så mye om at hun skulle bli fridd til på en tur hun og kjæresten hadde til Roma at kjæresten, som egentlig hadde planer om å fri, ikke fridde allikevel.

Kan du ikke få noen som kjenner ham til å fritte ham ut litt da?

Skuddårsdag med to års mellomrom??

mvh

[Gjest Elextra]

Skuddårsdag med to års mellomrom??

mvh

Både 1998 og 2000 var skuddår. Mener det hvert 400 år er skuddår med to års mellomrom i forbindelse med århundreskiftet.

[Katt-ja]

Både 1998 og 2000 var skuddår. Mener det hvert 400 år er skuddår med to års mellomrom i forbindelse med århundreskiftet.

Nei, ikke 1998, 1996 var skuddår.

[Gjest Elextra]

Skuddårsdag med to års mellomrom??

mvh

Mulig jeg husker feil her (kfr. mitt andre svar), siterer fra Wikipedia:

''Et skuddår er normalt hvert fjerde år – i alle årstall som er delelige med 4. Unntaket er hundreårene (1700, 1800, 1900 etc.) som ikke har skuddår med mindre de er delelige med 400 (1200, 1600, 2000, 2400 etc.). Det ble derfor skuddår i 2000, men skuddåret faller bort i 2100.''

Men mener bestemt å huske det en gang var skuddår med to års mellomrom...?

[Gjest Elextra]

Nei, ikke 1998, 1996 var skuddår.

Men det var "noe" i forbindelse med århundreskiftet, kfr. mitt andre svar til Pås.

[Katt-ja]

Både 1998 og 2000 var skuddår. Mener det hvert 400 år er skuddår med to års mellomrom i forbindelse med århundreskiftet.

Det med hvert 400, er at hvert 100 år (1800, 1900 osv) er det ikke skuddår, men hvis det er delelig på 400 er det skuddår likevel.

[Katt-ja]

Mulig jeg husker feil her (kfr. mitt andre svar), siterer fra Wikipedia:

''Et skuddår er normalt hvert fjerde år – i alle årstall som er delelige med 4. Unntaket er hundreårene (1700, 1800, 1900 etc.) som ikke har skuddår med mindre de er delelige med 400 (1200, 1600, 2000, 2400 etc.). Det ble derfor skuddår i 2000, men skuddåret faller bort i 2100.''

Men mener bestemt å huske det en gang var skuddår med to års mellomrom...?

''Men mener bestemt å huske det en gang var skuddår med to års mellomrom...?''

Du tenker ikke på vinter-OL?

Det er også hvert 4. år, og så ble det en gang etter bare 2 år, fordi de snudde det til å være vinter- og sommer-OL annenhver gang istedet for i samme året?

[Gjest Elextra]

Det med hvert 400, er at hvert 100 år (1800, 1900 osv) er det ikke skuddår, men hvis det er delelig på 400 er det skuddår likevel.

Ja, slik leste jeg det også, derfor stusset jeg over at også jeg mente å huske det en gang hadde vært kortere mellom skuddårene.

[Gjest Elextra]

''Men mener bestemt å huske det en gang var skuddår med to års mellomrom...?''

Du tenker ikke på vinter-OL?

Det er også hvert 4. år, og så ble det en gang etter bare 2 år, fordi de snudde det til å være vinter- og sommer-OL annenhver gang istedet for i samme året?

Haha, kanskje jeg blander OL og skuddår, ja! *S*

Men kvinnene bør da kunne fri under OL også...? *forsøker å ro i land*

[Katt-ja]

Haha, kanskje jeg blander OL og skuddår, ja! *S*

Men kvinnene bør da kunne fri under OL også...? *forsøker å ro i land*

Definitivt! :-)

Men det bør helst gjøres i en pause i sporten, og ikke på oppløpet av 3-mila, liksom ;-)

[Gjest Elextra]

Definitivt! :-)

Men det bør helst gjøres i en pause i sporten, og ikke på oppløpet av 3-mila, liksom ;-)

Fordelen med å fri under oppløpet på tremila er kanskje at mannen følger så desperat med at han samtykker bare for å få fred?

Men spesielt romantisk blir det neppe.

[Gjest Geir]

Eg syns du skal legge til rette for en romantisk setting på skuddårsdagen, og så frir du.

Gubben din minner litt om meg sjøl, eg hadde garantert ikkje fått ut fingeren, og når han ikkje har fridd på 9 år så kommer han mest sannsynlig ikkje til å fri i mai heller (men han har sikkert tenkt _my_ på det...he.he..)!

[Katt-ja]

Fordelen med å fri under oppløpet på tremila er kanskje at mannen følger så desperat med at han samtykker bare for å få fred?

Men spesielt romantisk blir det neppe.

Ja, jeg tenkte på den også ;-)

Passer best for dem som ikke føler seg helt trygge på svaret...

[Gjest Elextra]

Jeg synes du skal slå til! Det blir sikkert kjemperomantisk! *S*

Skjønner at ditt primære ønske er å bli fridd til, men i stedet for å vente og kanskje bli skuffet igjen får du heller ta tyren ved horene.

[PieLill]

Jeg prøvde å fri to skuddårsdager, den første gangen ble jeg ikke tatt alvorlig, den andre gangen (to år etter) ble vi enige om å gifte oss. Det ble ikke noe sånn superromantisk frieri, men vi hadde vært sammen i 10 år og bodd sammen i 8 år så det var liksom ikke nødvendig hvis du skjønner hva jeg mener.

Husker søstra mi snakket så mye om at hun skulle bli fridd til på en tur hun og kjæresten hadde til Roma at kjæresten, som egentlig hadde planer om å fri, ikke fridde allikevel.

Kan du ikke få noen som kjenner ham til å fritte ham ut litt da?

http://www.nysgjerrigper.no/Artikler/1052036297.39

mvh