barn og samboreskap

[Gjest fr.frue]

jeg og kjæresten har vært sammen i over 3 år.har snakket om samboerskap mange ganger,men aldri blitt noe av.nå trenger jeg at vi kommer oss videre i forholdet og etablerer oss sammen som en familie(flere barn i bildet).

men jeg tror ikke han vil,og det sliter på meg.jeg er en familiekjær person,og vil skape et familieliv for sønnen min.

åsså har jeg så fryktelig lyst på et barn til.men det tror jeg heller ikke han vil.og det tærer også.

jeg føler rett og slett han hindrer oss i å komme oss videre.selv om vi har hatt endel opp og nedturer i det siste,vet han hva som skal til for at det blir bra,så hvorfor ikke være med på å gjøre det som kan gjøre det bra da?

en annen ting er at han til stadighet rakker ned på meg.jeg blir så inmari sliten av å føle meg liten.ikke av alvorlig grad,men likevell.hvor ble det av de gode dagene våre?

tror ikke jeg orker mer.har forklart og forklart........men ting blir aldri bedre.

[laban]

Vel - du kan jo ikke tvinge ham. Det er vel ikke noen ønskesituasjon å bo sammen med, evt. også få barn med, en som er blitt både samboer og far høyst motvillig? Det sliter på forholdet å få en baby, så dere ligger tynt an hvis dere er litt på kant fra før av.

Det du skriver om at han stadig uttrykker misnøyd med deg på en lite pen måte, vitner om at han mangler respekt for deg. Jeg synes du skal vurdere om det virkelig er ham du skal etablere familie med.

[Glimtipper]

Jeg synes ikke det høres fornuftig ut at dere flytter sammen og lager felles barn. Du spør hvor de gode dagene blir av. De dukker ikke opp av seg selv bare man bor sammen, det går nok heller motsatt vei for de aller, aller fleste. Man får flere hverdager og flere konflikter.

Det faktum at han faktisk ikke vil noe av dette er bare toppen av kransekaken. Som laban sier, du kan jo ikke tvinge han,

[Speak]

Hvorfor vil du at dere skal flytte sammen så lenge forholdet ikke fungerer så bra????

[illuminatum]

"men jeg tror ikke han vil"

Hvorfor ikke bli sikker på hva han vil?

[Gjest fr.frue]

Vel - du kan jo ikke tvinge ham. Det er vel ikke noen ønskesituasjon å bo sammen med, evt. også få barn med, en som er blitt både samboer og far høyst motvillig? Det sliter på forholdet å få en baby, så dere ligger tynt an hvis dere er litt på kant fra før av.

Det du skriver om at han stadig uttrykker misnøyd med deg på en lite pen måte, vitner om at han mangler respekt for deg. Jeg synes du skal vurdere om det virkelig er ham du skal etablere familie med.

dere har rett.jeg kan verken tvinge han eller få barn eller bo sammens med han når vi har det slik.jeg ser jo det selv også,det er viktig at vi får det bra selv først.men da skjønner jeg ike hvorfor han sier vi skal flytte sammen,for så å ombestemme seg like før hver gang.

vi har det bra i den perioden vi "skal flytte sammen",men alt krasjer når han ombestemmer seg.jeg fikk bo hos han ei hælg,så måtte jeg dra igjen,for di det ikke føltes rett for han.(møbleme mine stod i uthuset i hagen hans).

jeg er 100% sikker på at dette ike er den rette mannen for meg.og jeg tror jeg vil være alene fremåver nå.jeg skal reise bort i helgen,og vil gjerne si det før da,så jeg kan få være alene,uten at han ringer og kommer.for han har sakt at jeg ike kommer til å bli kvitt han med mindre jeg er utro.

jeg havnet også på sykehus pga depressjon pga han.kroppen fikk en reaksjon etter alle de falske forhåpningene han har gitt meg gjennom det siste året.etter det har ingenting igjen noengang vært det samme mellom oss.

[Lillemus]

Hvorfor i all verden vil du flytte sammen og få barn med en mann som er fryktelig ustabil, som ikke ønsker seg barn, som behandler deg dårlig??? Hvilke signaler tror du dette gir de barna du/dere alt har!?

Hvorfor lar du ikke denne tufsen seile sin egen sjø og heller finner deg en som er blir glad i deg, som respekterer deg og som vil stifte familie nettopp sammen med deg?

[Gjest fr.frue]

Hvorfor i all verden vil du flytte sammen og få barn med en mann som er fryktelig ustabil, som ikke ønsker seg barn, som behandler deg dårlig??? Hvilke signaler tror du dette gir de barna du/dere alt har!?

Hvorfor lar du ikke denne tufsen seile sin egen sjø og heller finner deg en som er blir glad i deg, som respekterer deg og som vil stifte familie nettopp sammen med deg?

jo det er nettopp det jeg vil.men uansett hva jeg sier eller gjør,så får jeg ikke fred.han ringer,kommer og lover gull og grønne skoger over og over igjen.det er da alt om barn og samboerskap kommer.for så å drite i det igjen når han har "nådd inn" på nytt.så faller jeg,på nytt og på nytt,men det _må_ det bli slutt på nå.

[Gimmick]

jo det er nettopp det jeg vil.men uansett hva jeg sier eller gjør,så får jeg ikke fred.han ringer,kommer og lover gull og grønne skoger over og over igjen.det er da alt om barn og samboerskap kommer.for så å drite i det igjen når han har "nådd inn" på nytt.så faller jeg,på nytt og på nytt,men det _må_ det bli slutt på nå.

For en ekkel og utspekulert type!!! Han lokker deg deg med gull og grønne skoger.. ikke fordi han mener det men fordi han vil ha deg i sin hule hånd?? Og det godtar du? Det er jo tydelig at du skjer hva som skjer,, og gangen i det.. nei.. finn deg noe annet!!

[Gjest fr.frue]

For en ekkel og utspekulert type!!! Han lokker deg deg med gull og grønne skoger.. ikke fordi han mener det men fordi han vil ha deg i sin hule hånd?? Og det godtar du? Det er jo tydelig at du skjer hva som skjer,, og gangen i det.. nei.. finn deg noe annet!!

ja det er helt klart derfor han gjør det.jeg er bare så svak for han,fordi jeg likevel har sterke følelser for han.og det vet han,og spiller på det.eneste måten jeg blir kvitt han,er hvis jeg er utro mot han,det sier han selv.men jeg vil jo ikke det..

[Gimmick]

ja det er helt klart derfor han gjør det.jeg er bare så svak for han,fordi jeg likevel har sterke følelser for han.og det vet han,og spiller på det.eneste måten jeg blir kvitt han,er hvis jeg er utro mot han,det sier han selv.men jeg vil jo ikke det..

"eneste måten jeg blir kvitt han,er hvis jeg er utro mot han,det sier han selv.men jeg vil jo ikke det.."

Du kan vel bli kvitt han hvis DU sier at du ikke vil mer? Hvis utro er eneste utvei hadde jeg nok vurdert det:)

Jeg skjønner at du tror dette er mannen i ditt liv.. det trodde jeg og.. med min eks.. Jeg var rett og slett redd for å gå ut av forholdet fordi jeg syntes det var trygt, god sex, vane osv..

Nå er jeg samboer med verdens beste kjæreste som tar vare på meg, gir meg god sex (nå vet jeg hva det er.. hehe) er der for meg.. bygger meg opp og gir meg selvtillit!

Nå kan jeg se meg tilbake å se at forholdet med min eks slett ikke var det jeg trodde det var. Prøv det du og.. så få du se )

[willow]

Det du beskriver oppfattes av meg som et par som har helt forskjellige mål og at han ikke behandler deg med respekt. Det høres ut som du bør la ham gå. Respekt og mål er to ting man bør ha felles i et forhold. Ikke minst når det gjelder om man skal/ikke skal ha barn. Når du i tillegg synes å mistrives spørs det om du skal gå. Det er bedre å vente enda litt til med å få barn (med en som vil få dem med deg) enn å tvinge dem på en som ikke behandler deg bra og ikke vil ha barn.

[Gjest fr.frue]

"eneste måten jeg blir kvitt han,er hvis jeg er utro mot han,det sier han selv.men jeg vil jo ikke det.."

Du kan vel bli kvitt han hvis DU sier at du ikke vil mer? Hvis utro er eneste utvei hadde jeg nok vurdert det:)

Jeg skjønner at du tror dette er mannen i ditt liv.. det trodde jeg og.. med min eks.. Jeg var rett og slett redd for å gå ut av forholdet fordi jeg syntes det var trygt, god sex, vane osv..

Nå er jeg samboer med verdens beste kjæreste som tar vare på meg, gir meg god sex (nå vet jeg hva det er.. hehe) er der for meg.. bygger meg opp og gir meg selvtillit!

Nå kan jeg se meg tilbake å se at forholdet med min eks slett ikke var det jeg trodde det var. Prøv det du og.. så få du se )

det høres helt vidunderlig ut.det akkurat slik jeg vil ha det.og ha en mann som jeg kan gjengjelde alt sånnt tilbake til.

så bra det ordnet seg for deg.

det er nok det som holder meg også,god sex,vane og alt,men ikke at det er trygt,for det er det ikke.

samtidig har jeg sagt hvordan alt dette føles for meg,men det virker ikke som han tar det til seg.og han har fortalt at de ikke ville gjøre så vondt om jeg forlot han,som tidligere.han er nok sliten han også,av alt styret.jeg har også sagt,at hvis han hadde gjort det slutt med meg,så hadde jeg ikke blitt lei meg i det hele tatt.

[Gimmick]

det høres helt vidunderlig ut.det akkurat slik jeg vil ha det.og ha en mann som jeg kan gjengjelde alt sånnt tilbake til.

så bra det ordnet seg for deg.

det er nok det som holder meg også,god sex,vane og alt,men ikke at det er trygt,for det er det ikke.

samtidig har jeg sagt hvordan alt dette føles for meg,men det virker ikke som han tar det til seg.og han har fortalt at de ikke ville gjøre så vondt om jeg forlot han,som tidligere.han er nok sliten han også,av alt styret.jeg har også sagt,at hvis han hadde gjort det slutt med meg,så hadde jeg ikke blitt lei meg i det hele tatt.

For meg virker det som om du er på god vei men at du trenger det ekstra lille dyttet som får deg til å gjøre alvor av "planene"

Jeg skulle gjerne ha gitt deg det ekstra dyttet fordi jeg vet så godt at i ditt tilfelle er gresset på den andre siden så mye grønnere.. fordi jeg har vært der og trodd jeg hadde det bra selv!!

Hvis du forteller hvor jeg skal dytte skal jeg gjøre det

Og ja.. livet er fantastisk...nå!! Tenk på deg og ikke minst barna som er involvert!

[PieLill]

Når man er voksen kan man ikke la hverandre gå å vente i det uendelige. Man må velge å satse på hverandre eller gi hverandre frihet.

Jeg synes ikke du er urimelig om du sier at forholdet enten må bli seriøst og etablert eller så er det over. Men du vil selvsagt risikere å miste ham. Så det blir en avveining du må gjøre.

mvh

[PieLill]

jo det er nettopp det jeg vil.men uansett hva jeg sier eller gjør,så får jeg ikke fred.han ringer,kommer og lover gull og grønne skoger over og over igjen.det er da alt om barn og samboerskap kommer.for så å drite i det igjen når han har "nådd inn" på nytt.så faller jeg,på nytt og på nytt,men det _må_ det bli slutt på nå.

Jeg tror det er bare du som kan få slutt på dette ved å gjøre det definitivt slutt med ham.

mvh

[PieLill]

ja det er helt klart derfor han gjør det.jeg er bare så svak for han,fordi jeg likevel har sterke følelser for han.og det vet han,og spiller på det.eneste måten jeg blir kvitt han,er hvis jeg er utro mot han,det sier han selv.men jeg vil jo ikke det..

Jeg tror du i lengden vil være mye mer fornøyd om du samler mot og styrke til å gjøre det slutt med ham, fremfor å jobbe overtid for å få ham til å avvise deg.

Har du noen som kan støtte deg i "selvstendighetskampen"?

Tror du det kan hjelpe om du kan bli skikkelig, steike sint på ham? Det har du grunn til.

mvh

[Gjest fr.frue]

For meg virker det som om du er på god vei men at du trenger det ekstra lille dyttet som får deg til å gjøre alvor av "planene"

Jeg skulle gjerne ha gitt deg det ekstra dyttet fordi jeg vet så godt at i ditt tilfelle er gresset på den andre siden så mye grønnere.. fordi jeg har vært der og trodd jeg hadde det bra selv!!

Hvis du forteller hvor jeg skal dytte skal jeg gjøre det

Og ja.. livet er fantastisk...nå!! Tenk på deg og ikke minst barna som er involvert!

ja jeg er på god vei egentlig.men går å tenker på det hele tiden,hva jeg skal si,og hvordan han vil reagere.han vil bli sint,for så å spille på samvittigheten min.det er det jeg så redd for,igjen.

det hadde vært bedre om jeg bare kunne kutte all kontakt med han nå,å bare overse han fullstendig,men han fortjener vel en prat om det ansikt til ansikt.

det som PieLill skriver lenger opp her,stemmer.det hadde hjulpet å vært skikkelig sint på han,og det har jeg vært,mange ganger.og gjort det slutt,men han har en egen evne i å komme innpå meg å inn i varmen igjen uansett.

men jeg går på en måte å "venter" på en smell,for den kommer,før eller siden.men jeg er bare for sliten til å krangle mer.men jeg håååååper jeg klarer det denne gangen,for det går utover jobb og barn.og det er grusomt.

jeg skal fortjener å ha det bra!

[Gjest fr.frue]

Jeg tror du i lengden vil være mye mer fornøyd om du samler mot og styrke til å gjøre det slutt med ham, fremfor å jobbe overtid for å få ham til å avvise deg.

Har du noen som kan støtte deg i "selvstendighetskampen"?

Tror du det kan hjelpe om du kan bli skikkelig, steike sint på ham? Det har du grunn til.

mvh

ja du har helt rett.men nei,jeg har ingen som kan hjelpe med det.de fleste rundt meg er vant til at det er slik og at jeg alltid tar han tilbake,så det er sikkert vanskelig å ta det seriøst.

joda,det finns tusen ting å være sint på han for,men er vel gått over litt mer oppgitthet,likegyldighet og all tillitt er overhodet borte.og det finns minimalt med følelser igjen,jeg har kommet der hvor man rett og slett gir f....men det vet han,for det har jeg sagt,så tror nok dette skal gå greit likevell :-)

[Gimmick]

ja jeg er på god vei egentlig.men går å tenker på det hele tiden,hva jeg skal si,og hvordan han vil reagere.han vil bli sint,for så å spille på samvittigheten min.det er det jeg så redd for,igjen.

det hadde vært bedre om jeg bare kunne kutte all kontakt med han nå,å bare overse han fullstendig,men han fortjener vel en prat om det ansikt til ansikt.

det som PieLill skriver lenger opp her,stemmer.det hadde hjulpet å vært skikkelig sint på han,og det har jeg vært,mange ganger.og gjort det slutt,men han har en egen evne i å komme innpå meg å inn i varmen igjen uansett.

men jeg går på en måte å "venter" på en smell,for den kommer,før eller siden.men jeg er bare for sliten til å krangle mer.men jeg håååååper jeg klarer det denne gangen,for det går utover jobb og barn.og det er grusomt.

jeg skal fortjener å ha det bra!

Du fortjener å ha det bra ja!! Er glad du har kommet så langt!

Er du litt redd han? Ift reaksjoner, sinne osv? Når jeg leser det du skriver om å spille på din samvittighet, bli sint osv.. får meg til å tenke litt rundt psykopatiske trekk..