Er fremdeles engstelig...

[Gjest sjokkisen]

Jeg er nødt til å prate med mannen min om dette nå. Men hvordan og når og på hvilken måte og....hvordan forhindre at han går i skjul, tar alt som et angrep og blir lei seg og sint.....?

Jeg må snakke med han om hans psykiske helse, og om han følger opp behandling. Han snakker aldri om dette. Vi har barn sammen, og jeg tenker på dette daglig.

Han var svært syk i våres/sommer (innlagt), og skulle bruke medisiner. Disse har han sluttet med på egen hånd. Han fikk time hos psykolog el psykiater, men jeg vet ikke om han går dit.

Jeg er redd for å snakke med han om dette, for jeg vil ikke gjøre noe værre enn det er. Men jeg føler at vi MÅ ha en åpenhet!

Vet ikke om dere kan hjelpe meg, men hvordan ville dere begynt en slik samtale? I hvilken situasjon?

[PieLill]

Kan det være en start å få ungene ut av huset så lenge at dere har rikelig tid til å snakke.

Jeg vet ikke hvordan man sier slike ting. Tror man bare må akseptere at det kan bli tatt veldig ille opp uansett.

Kan du formidle til ham at den situasjonen han nå setter deg i blir som å tvinge deg til å kjøre en bil uten at du vet om bremsene virker. (Om det er slik du opplever det da.)

Du trenger kanskje å være veldig tydelig på både hva du ønsker og hva du faktisk _krever_.

For meg ville nok veien vært kort til å stille et ultimatum. Enten åpenhet og oppfølging av behandlingsopplegg eller så må han leve uten deg.

mvh

[Gjest Sjokkis]

Kan det være en start å få ungene ut av huset så lenge at dere har rikelig tid til å snakke.

Jeg vet ikke hvordan man sier slike ting. Tror man bare må akseptere at det kan bli tatt veldig ille opp uansett.

Kan du formidle til ham at den situasjonen han nå setter deg i blir som å tvinge deg til å kjøre en bil uten at du vet om bremsene virker. (Om det er slik du opplever det da.)

Du trenger kanskje å være veldig tydelig på både hva du ønsker og hva du faktisk _krever_.

For meg ville nok veien vært kort til å stille et ultimatum. Enten åpenhet og oppfølging av behandlingsopplegg eller så må han leve uten deg.

mvh

Takk for svar.

Jeg har stilt krav om dette før, og værtvedig tydelig. Han MÅ følge opplegget. Dessverrefikk han masse slitsomme bivirkninger a medisinene, og det har jo gått bra med han etter at han sluttet med dem. Men jeg er likevel redd for tilbakefall. F.eks dersom han leger seg eksra sent en kveld er redd han begynner få søvnmangel igjen. Det er gjerne begynnelsen på problemene. Så får ikke jeg sove heller....

Jeg føler at jeg holder øye med han og tolker tegnene fra han hele tiden. Må liksom være min jobb å passe på at han ikke blir dårlig igjen. Har det ikke helt bra med det ....