Å velge det kjedelige/triste ekteskapet

[Gjest for anledningen ingen underskrift]

Hva bør man velge når valget står mellom et trist/kjedelig og slitsomt ekteskap, og en opprivende skillsmisse som vil ødelegge for hele familien (bortsett fra en selv), rive barna vekk fra huset sitt, knuse hjertet til ektemannen, ødelegge økonomien til 4 mennesker og sørge for at alle får lavere sosial status?

Når livet ellers (i ekteskapet) er helt greit (ikke vold, mye krangling, osv) men følelsesløst. Få gleder, ingen lidenskap, ufattelig kjedelig?

[mariaflyfly]

Da tror jeg i første omgang man gjør sitt beste for å sparke igang "gnisten" som en gang var der.

[KaVa]

I et slikt ekteskap, tror jeg alle er tjent med at foreldrene kontakter familievernkontoret, for å jobbe med ekteskapet.

Dersom man, etter å ha forsøkt så godt man kan å redde ekteskapet, fremdeles ikke fungerer sammen, tror jeg det er best å avslutte ekteskapet - for alles skyld.

Ungene har ikke godt av å leve med foreldre som krangler og ikke har det bra sammen. Mamma og pappa har ikke godt av å leve i et kjerlighetsløst ekteskap.

Sosial status? Man mister da vel ikke status som skilt?

Men uansett: Forsøkt FØRST å redde ekteskapet, finne tilbake til hvorfor man ble gift i utgangspunktet.

[Glimtipper]

Da hadde jeg jobbet med ekteskapet.

Det er utrolig hvor mye en part i et forhold kan gjøre av forandring, helt uten at den andre parten er involvert.

[Gjest for anledningen ingen underskrift]

Da hadde jeg jobbet med ekteskapet.

Det er utrolig hvor mye en part i et forhold kan gjøre av forandring, helt uten at den andre parten er involvert.

Jeg vil gjerne ha råd, for jeg føler at jeg snart gir opp. Jeg vil ha råd om:

*hvordan fordele husarbeid (avtaler som blir holdt)

*hvordan få et sexliv (utover to min en sjelden gang, som er mest en plikt for begge)

*hvordan gi hverandre gleder og oppmerksomhet i hverdagen

*hvordan være romslig

*hvordan unngår sjalusien

*hvordan være positiv og glad, ikke sur

Som du skjønner er det mye å jobbe med.

[Gjest for anledningen ingen underskrift]

I et slikt ekteskap, tror jeg alle er tjent med at foreldrene kontakter familievernkontoret, for å jobbe med ekteskapet.

Dersom man, etter å ha forsøkt så godt man kan å redde ekteskapet, fremdeles ikke fungerer sammen, tror jeg det er best å avslutte ekteskapet - for alles skyld.

Ungene har ikke godt av å leve med foreldre som krangler og ikke har det bra sammen. Mamma og pappa har ikke godt av å leve i et kjerlighetsløst ekteskap.

Sosial status? Man mister da vel ikke status som skilt?

Men uansett: Forsøkt FØRST å redde ekteskapet, finne tilbake til hvorfor man ble gift i utgangspunktet.

Familiekontoret er prøvd. Han nekter å gå dit mer.

Jeg tror faktisk at den sosiale statusen synker når man blir skilt. Man mister halve familien (ofte) og de vennene som er den andre parten sine i utgangspunktet. Dessuten blir man ofte svertet for å være så egoistisk og brutal at man vil separeres, i hvert fall dersom det ikke er vold, misbruk el.l i ekteskapet.

[Glimtipper]

Jeg vil gjerne ha råd, for jeg føler at jeg snart gir opp. Jeg vil ha råd om:

*hvordan fordele husarbeid (avtaler som blir holdt)

*hvordan få et sexliv (utover to min en sjelden gang, som er mest en plikt for begge)

*hvordan gi hverandre gleder og oppmerksomhet i hverdagen

*hvordan være romslig

*hvordan unngår sjalusien

*hvordan være positiv og glad, ikke sur

Som du skjønner er det mye å jobbe med.

Familiekontoret er et fint sted å starte.

[Glimtipper]

Jeg vil gjerne ha råd, for jeg føler at jeg snart gir opp. Jeg vil ha råd om:

*hvordan fordele husarbeid (avtaler som blir holdt)

*hvordan få et sexliv (utover to min en sjelden gang, som er mest en plikt for begge)

*hvordan gi hverandre gleder og oppmerksomhet i hverdagen

*hvordan være romslig

*hvordan unngår sjalusien

*hvordan være positiv og glad, ikke sur

Som du skjønner er det mye å jobbe med.

Jeg ser du sier dere har vært der allerede. Om han nekter å gå, så synes jeg du kan gå alene.

[KaVa]

Jeg ser du sier dere har vært der allerede. Om han nekter å gå, så synes jeg du kan gå alene.

Enig med Glimtipper!

[PieLill]

Da velger man å jobbe beinhardt for å gjøre ekteskapet til noe lystbetont og trivelig framfor noe kjedelig og trist.

mvh

[PieLill]

Jeg vil gjerne ha råd, for jeg føler at jeg snart gir opp. Jeg vil ha råd om:

*hvordan fordele husarbeid (avtaler som blir holdt)

*hvordan få et sexliv (utover to min en sjelden gang, som er mest en plikt for begge)

*hvordan gi hverandre gleder og oppmerksomhet i hverdagen

*hvordan være romslig

*hvordan unngår sjalusien

*hvordan være positiv og glad, ikke sur

Som du skjønner er det mye å jobbe med.

Les bøker som "Kjærlighetens fem språk", "Tilgivelsens fem språk", "Menn er fra Mars og kvinner fra Venus".

Disse bøkene tar ikke for seg billige og ubrukelige hokus-pokus-løsninger, men er svært nyttige i forhold til å lære seg å forstå den andre part bedre og dermed også opptre klokere.

mvh

[Gjest EvyM]

Gjøre noe selv for at det ikke skal bli så kjedelig?

Ikke grunn nok til skillsmisse så lenge man har unger - mener nå jeg..

[Lillemus]

Familiekontoret er prøvd. Han nekter å gå dit mer.

Jeg tror faktisk at den sosiale statusen synker når man blir skilt. Man mister halve familien (ofte) og de vennene som er den andre parten sine i utgangspunktet. Dessuten blir man ofte svertet for å være så egoistisk og brutal at man vil separeres, i hvert fall dersom det ikke er vold, misbruk el.l i ekteskapet.

''Jeg tror faktisk at den sosiale statusen synker når man blir skilt. Man mister halve familien (ofte) og de vennene som er den andre parten sine i utgangspunktet. Dessuten blir man ofte svertet for å være så egoistisk og brutal at man vil separeres, i hvert fall dersom det ikke er vold, misbruk el.l i ekteskapet.''

Da lever du i en helt annen verden enn meg! Jeg ble skilt for noen år siden og opplever da overhode ikke at min "sosiale status" har endret seg på noen måte! De vennene som var mine før skilsmissen er der fremdeles og min egen familie har jeg vel bare fått et enda nærmere forhold til.

[mariaflyfly]

''Jeg tror faktisk at den sosiale statusen synker når man blir skilt. Man mister halve familien (ofte) og de vennene som er den andre parten sine i utgangspunktet. Dessuten blir man ofte svertet for å være så egoistisk og brutal at man vil separeres, i hvert fall dersom det ikke er vold, misbruk el.l i ekteskapet.''

Da lever du i en helt annen verden enn meg! Jeg ble skilt for noen år siden og opplever da overhode ikke at min "sosiale status" har endret seg på noen måte! De vennene som var mine før skilsmissen er der fremdeles og min egen familie har jeg vel bare fått et enda nærmere forhold til.

Samme her.

[jubalong70]

Tja, hva kan gjøres for å live opp ekteskapet da?

Det var vel noen følelser der i utgangspunktet, kan dere finne tilbake til dem?

Min erfaring er at følelsene går litt opp og ned, og at det samlivet som føles kjedelig, trist og ensomt plutselig kan endre seg og bli godt, trygt og morsomt igjen.

[Gjest Valnøtt]

Hvordan kan du være så sikker på at utfallet av en skilsmisse blir så ille? Kan hende det ikke er så greit å være liten og ha en forelder som er ulykkelig? Kan hende det kan bli bedre for alle om du skilles?

Men det kan også hende at følelsen av tomhet og kjedsomhet ikke skyldes ekteskapet, og dermed ikke blir borte selvom du skiller deg?

Kanskje du skal prate ut med partneren og kanskje få litt hjelp på familievernkontoret?

[Gjest Valnøtt]

Familiekontoret er prøvd. Han nekter å gå dit mer.

Jeg tror faktisk at den sosiale statusen synker når man blir skilt. Man mister halve familien (ofte) og de vennene som er den andre parten sine i utgangspunktet. Dessuten blir man ofte svertet for å være så egoistisk og brutal at man vil separeres, i hvert fall dersom det ikke er vold, misbruk el.l i ekteskapet.

Det er litt styr å skille seg, det skal jeg skrive under på. Men jeg kjenner ikke mange som har angret når de først har gjort det. Det er noe eget med å møte dagen med glede igjen :-)

Når det er sagt så synes jeg det høres ut som du er glad i mannen din, bare at dere ikke får til en del ting? Der det er følelser er det fortsatt håp tror jeg.

Hvis han ikke gidder å vaske klær så er vel ikke det noe problem? Du vasker til deg og ungene og lar hans ligge igjen _akkurat_ der han slipper det fra seg. Evt slenger du det på vaskerommet. En eller annen dag finner han tomt klesskap, og det er den dagen han lærer å vaske klær.

Den dagen kjøleskapet er tomt, skal du jammenmeg se han finner veien til butikken.

Den dagen du tar frem en vibrator, evt går på badet en tur hvis du er sjenert, koser deg med deg selv og legger deg til å sove etterpå uten å ofre ham en tanke, lærer han sikkert at han faktisk må friste deg til å ha sex med ham - eller klare seg uten. Du er ingen bøtte han skal tømme seg i!!!

Slik kan du oppdra ham en hel del - og når han ser at du blir blid og fornøyd så får han kanskje lyst til å ta seg et nakketak for å holde på deg også?

Ta en prat med ham på forhånd om at du vurderer å skille deg fordi du er så drittlei, men at du akter å se om du får det til å fungere sammen med ham hvis du tar mer hensyn til deg selv først. Sånn at han vet at han er på en prøveordning.

Han furter nok en stund, men jeg tror valgene dine etterpå vil fremstå som enklere å ta om ikke annet.

Lykke til :-)

[Gjest Sitter i samme stol]

Er du sikker på at dette stemmer da? Jeg er ikke i tvil om at du føler du lever i ett trist og kjedelig ekteskap. Men tror du at dette går så mye utover familien dersom du gjør noe med det. Kanskje du får masse energi og masse "stå-på" humør som gjør det godt for barna? At de opplever glede og positive dager?

Men å bryte ut er ikke enkelt. Det vet jeg!!!!

Jeg bodde borte fra mannen min i noen mnd. i fjor, og den tiden hadde jeg mye mer energi og stortrivdes i mitt eget selskap. Jeg hadde en del tid helt for meg selv og var fornøyd med det. Fikk gjort mye jeg hadde hatt lyst til lenge.