Ubalanse i forholdet

[Gjest Bananus]

Hei Toril Jeg er en gutt på 31 år som har vært samboer med en jente på 27 år i snart 3 år. Vi har det egentlig veldig bra sammen og fremstår vel som et par som fungerer godt sammen. Vi er begge enige om at vi er ganske perfekt match. Problemet er at hun kan svinge veldig i sine følelser ovenfor meg og har veldig lett for å si i fra når hun føler den minste ubalanse i forholdet. Jeg synes det alltid er tungt å høre hun legge ut om sine følelser og at hun er usikker på oss, men har nesten blitt vandt til at hun legger ut om dette. Noen ganger kan jeg synes at hun ofte er for følelsesmessig komplisert og at jeg ikke klarer å bli klok på hva hun egentlig mener. Hun oppfører seg ofte i strid med det hun selv hevder.Et av poengene hun alltid drar frem er at hun mener hun får for lite motstand og spenning i meg. Jeg kan være enig i det bortsett fra at hun bidrar ikke akkurat i motsatt retning heller.( Ikke at jeg tar det opp hele tiden) Samtidig som krever mer spenning er det først og fremst hun som maser om at vi skal være sammen til alle døgnets tider + at hun begynner veldig lett å gråte hvis jeg gir henne den minste motstand. Hun kommenterer også på andre par som er mer kosete og lidenskaplige. ( Jeg blir jo anti kosete når hun hele tiden snakker manglende motstand og spenning) Hun har tidligere hatt et par veldig turbulente forhold der hun var litt "underdog" og jeg føler noen ganger hun ønsker at jeg rett og slett skal være litt kijp mot henne for at hun skal få tilbake spenningen. Jeg har tatt opp dette med henne og hun er veldig enig at det virker veldig dumt, men at hun faktisk har disse følelsene som hun selv ikke klarer å forklare. Så min utfordring er hvordan skal jeg gi mer motstand og spenning uten å "forandre" meg selv til å bli en drittsekk som jeg er helt sikker på at hun ikke ønsker og som jeg ville følt vært kunstig og unaturlig. Det blir også feil om jeg skal alene skal innføre mer lidenskap ( Ville jo blitt enda mer masete og lite spennende) Begge to ønsker å fortsette og har bestemt oss for å gå til samlivs rådgivning i håp om at en tredje part klarer å hjelpe oss å se hva de egentlige problemene i forholdet er. Håper at du kan gi meg et par tips under bordet som ikke gjør det så unaturlig å innføre. ( som når vi selv blir enige om tiltak og når vi sammen får råd) Takk for svar Mvh forvirret mann som forsøker å bli klok på kvinners følelser!

[skatten]

Hei! Måtte smile gjenkjennende på innlegget ditt. Herregud hvordan damer kan holde på og så kompliserte vi kan være...inklusive meg...bortsett fra at jeg er blitt bittelitt eldre. Vet jo ikke om det har hjulpet men.

Jeg er en sånn dame som de jeg har vært sammen med sa svingte en del. Det er bare det at jeg følte det ikke sånn. Hos meg så var/er det sånn at jeg tar opp ting, egentlig bare for å få det ut av verden. Egentlig oppfatter jeg meg som en veldig stabil person, også i forhold, men jeg tar opp ting, ler litt, griner osv. Min fordel har vært når mannen har lært at han ikke skal ta meg så tungt...Stoppet meg litt rett og slett. En annen ting er at jeg har jobbet mye med meg selv.

Vet ikke om du ble så veldig mye klokere av dette, men kanskje du ikke skal ta henne så tungt, det høres ut som om hun tar opp mange ting med deg, kanskje litt vel mye? Men jeg mener ikke at du ikke skal ta henne på alvor. Men at dere kanskje har litt ulikt temperament og tross alt er kvinne og mann...

[Gjest]

Hei! Måtte smile gjenkjennende på innlegget ditt. Herregud hvordan damer kan holde på og så kompliserte vi kan være...inklusive meg...bortsett fra at jeg er blitt bittelitt eldre. Vet jo ikke om det har hjulpet men.

Jeg er en sånn dame som de jeg har vært sammen med sa svingte en del. Det er bare det at jeg følte det ikke sånn. Hos meg så var/er det sånn at jeg tar opp ting, egentlig bare for å få det ut av verden. Egentlig oppfatter jeg meg som en veldig stabil person, også i forhold, men jeg tar opp ting, ler litt, griner osv. Min fordel har vært når mannen har lært at han ikke skal ta meg så tungt...Stoppet meg litt rett og slett. En annen ting er at jeg har jobbet mye med meg selv.

Vet ikke om du ble så veldig mye klokere av dette, men kanskje du ikke skal ta henne så tungt, det høres ut som om hun tar opp mange ting med deg, kanskje litt vel mye? Men jeg mener ikke at du ikke skal ta henne på alvor. Men at dere kanskje har litt ulikt temperament og tross alt er kvinne og mann...

Takk for svar skatten.

Jeg forsøker å se på det som sunt at hun får luftet sine følelser når hun har det følelsesmessig tøft, men jeg blir liksom ikke noe klokere på hva hun mener! Dvs at jeg har lyst til å forstå og forsøke å rette opp det hun mener er ubalanse i forholdet , men føler at alle de tiltakene jeg kommer på er motstridende til hva hun egentlig føler.

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Jeg er imponert over din innsats i forholdet og over ditt ønske om å

forstå hva som kan fungere bedre sammen med henne. Jeg får følelsen av

at du er trengt opp i et hjørne, uten noen alternative veier å gå,

når du beskriver din situasjon. Jeg tror det er veldig bra at dere

drar sammen for å snakke med en samlivsterapeut her får du mulighet

for å sjekke ut om du har forstått henne rett og dere kan finne

løsninger sammen som ansvarliggjør begge to.

Enten kan dette handle om noe viktig for henne, som hun sliter med å

formidle og du strever med å forstå. Da er det viktig å ikke gi opp,

men fra begge sider prøve enda hardere å nå frem til hverandre.Det er

også viktig at du sier ifra om det du synes er viktig i forholdet, det

er ditt ansvar å gjøre. Dette er veldig egnet å gjøre i samtale med en

3.person.

Dette kan også handle om en uro inne i henne, en utilfredshet som

bobler opp i henne og som hun velter over deg. Det er en måte å takle

psykisk uro på og ta det ut på sine nærmeste . Det ser vi særlig i

relasjone barn/foreldre. Det viktigset da er at din partner erkjenner

at hun lar egen utilfredshet gå utover deg, uten at hun ønsker det. Da

kan hun jobbe med hva dette egentlig handler om og hvordan hun kan ta

ansvar for disse følelsene selv.