Gjest fjotta Skrevet 15. juni 2001 Skrevet 15. juni 2001 Hvor tidlig kan mannen komme i 40 - årskrisa, og hvordan virker det? Har en mann på 37 år som kom svært tidlig i puberteten. Er det noen sammenheng? han har vært mer vrang enn godt er de siste to åra.... 0 Siter
Gjest rota Skrevet 15. juni 2001 Skrevet 15. juni 2001 For to år siden var han 35 og det er vel litt tidlig for 40-års krisa. Dessuten ga du veldig lite informasjon om hvordan du opplever ham. 0 Siter
Gjest fjotta Skrevet 15. juni 2001 Skrevet 15. juni 2001 For to år siden var han 35 og det er vel litt tidlig for 40-års krisa. Dessuten ga du veldig lite informasjon om hvordan du opplever ham. Litt mer informasjon. Fyren er rett og slett ikke samarbeidsvillig spesielt i familiespørsmål om barn hus og hjem, vil være en ungkar i ekteskapet, ha det han selv definerer som mer frihet men ikke på det seksuelle plan hevder han, savner fyll og fest, er irritabel og sier han selv ikke forstår hvorfor...Forøvrig lever han rimelig fritt som han ønsker, synes jeg. det gjør forsåvidt jeg også. 0 Siter
Gjest rota Skrevet 15. juni 2001 Skrevet 15. juni 2001 Litt mer informasjon. Fyren er rett og slett ikke samarbeidsvillig spesielt i familiespørsmål om barn hus og hjem, vil være en ungkar i ekteskapet, ha det han selv definerer som mer frihet men ikke på det seksuelle plan hevder han, savner fyll og fest, er irritabel og sier han selv ikke forstår hvorfor...Forøvrig lever han rimelig fritt som han ønsker, synes jeg. det gjør forsåvidt jeg også. Det må vel gå an å kombinere det, og ta vare på hjem og barn og kone, samtidig som han kan gå ut med kamerater og feste, ta en vennetur til syden eller noe. Så kan han ta seg av barna mens du gjør det samme. Kanskje han trenger noen nye opplevelser, kanskje familielivet har blitt for rutinepreget, og så kommer det en reaksjon, som gjør at han trenger å oppleve den andre ytterlighet, for å få en opplevelse av at han lever igjen. Han skjønner ikke at friheten må han finne inni seg selv, og at flukt fra forpliktelser ikke gir noen løsning på sikt. 0 Siter
Gjest fjotta Skrevet 15. juni 2001 Skrevet 15. juni 2001 Det må vel gå an å kombinere det, og ta vare på hjem og barn og kone, samtidig som han kan gå ut med kamerater og feste, ta en vennetur til syden eller noe. Så kan han ta seg av barna mens du gjør det samme. Kanskje han trenger noen nye opplevelser, kanskje familielivet har blitt for rutinepreget, og så kommer det en reaksjon, som gjør at han trenger å oppleve den andre ytterlighet, for å få en opplevelse av at han lever igjen. Han skjønner ikke at friheten må han finne inni seg selv, og at flukt fra forpliktelser ikke gir noen løsning på sikt. Det er mulig du er inne på noe der... 0 Siter
Solveig Vennesland, Familierådgiver Skrevet 18. juni 2001 Skrevet 18. juni 2001 Hei! Jeg tror lite på verdien av å fastslå alders- og livskriser etter bestemte kriterier. Våre opp- og nedturer i livet er avhengig av så mange faktorer, både de inne i oss, altså min egen utvikling, og de ytre faktorene i vårt familieliv, og i forholdet på jobben etc. Forsøk heller å jakte på hva som skurrer i din manns vantrivsel nå? Kan du ta intiativet til kommunikasjon om fellesskapet deres? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.