Få betalt for å ha bodd sammen ?

[frosken]

Vi har bare ett barn sammen, så en leilighet med ett rom til de hver har han råd til. Den ligger slik til at vi vil ikke gå på hverandre, da det ikke er i samme rekkehusfelt.

Leiligheten hadde vært ideelt ifht vår datter, skoleveien, og vennekrets, i tillegg til en eventuell 50/50 fordeling som han ønsker. Noe jeg egentlig ikke tror kommer til å fungere, da han har en jobb som gjør at han jobber veldig mye, Og nå får han ny jobb som innebærer mye reising.

Men vi har felles foreldreansvar, så i utg pkt så kan jeg vel ikke nekte en 50/50 fordeling.

Du kan så avgjort nekte 50-50 fordeling, eller såkalt "delt bosted", hvis du ikke tror det er en god løsning for din datter.

Noen familiekontor er visstnok gode på meklingssamtaler, andre er det ikke.

Hvis samboeren din fortsetter å legge urimelig press på deg, så ville jeg støttet meg til en erfaren advokat, f.eks. mitt store idol Rikke Lassen :-)

[Gjest hos oss]

Ofte ser man denne typen saker der det er _hun_ som flytter inn til ham (han er kanskje litt eldre, og kommet lenger i etableringen). Og så har hun betalt løpende utgifter mens han har betalt ned på lån, og får hele verdistigningen. I tillegg har hun kanskje jobbet mindre / hatt dårligere karriereutvikling fordi hun har tatt mer av permsjonene / ansvar for barn(a)..

Så problemstillingen at den som har bodd i den andres bolig, moralsk sett skal kunne kreve noe av verdistigningen, er ikke helt på trynet.

Men hvis han

har blitt tilbudt flere ganger å kjøpe seg inn i leiligheten til markedspris (det behøver jo ikke bety at han skal kjøpe seg inn 50%, har han råd til 33%, så eier han en tredjedel osv),

han ikke har bidratt mye mer enn deg til felles løpende utgifter (mat, strøm, bensin, klær og utstyr til barn..),

han ikke har bidratt mye (økonomisk eller med tid) til oppussing / verdiøkning

eller ikke har tatt mye mer ansvar enn deg for barnet (redusert stillingsandel, spesoelt stor andel av permisjonen osv)

så synes jeg ikke han har en slik moralsk rett.

Juridisk har han nok ingen rett, uansett.

[Atene]

Han kan _kanskje_ ha rett på halvparten av avdragene du har betalt. Kanskje. Og nekter du, må han gå til retten for å få det, det blir fort dyrere enn de få kronene han kan få ut av det. Han har ikke rett til noen andel av verdistigningen.

Jeg synes dessuten ikke akkurat husleien har vært skyhøy, så jeg tviler på at han når frem.

Og så kan du jo spørre ham om hva han ville gjort hvis huset hadde falt i verdi mens han bodde der. Ville han insistert på å dele tapet også?

Du tok risikoen. Du skal ha gevinsten.

[Atene]

Vi har bare ett barn sammen, så en leilighet med ett rom til de hver har han råd til. Den ligger slik til at vi vil ikke gå på hverandre, da det ikke er i samme rekkehusfelt.

Leiligheten hadde vært ideelt ifht vår datter, skoleveien, og vennekrets, i tillegg til en eventuell 50/50 fordeling som han ønsker. Noe jeg egentlig ikke tror kommer til å fungere, da han har en jobb som gjør at han jobber veldig mye, Og nå får han ny jobb som innebærer mye reising.

Men vi har felles foreldreansvar, så i utg pkt så kan jeg vel ikke nekte en 50/50 fordeling.

''Men vi har felles foreldreansvar, så i utg pkt så kan jeg vel ikke nekte en 50/50 fordeling.''

Det har ingen sammenheng.

50/50 fordeling kan ingen tvinge deg til. Men du risikerer selvfølgelig at han ber om omsorgen alene, og vinner frem. Hvor stor risikoen er, er det umulig å si noe om her.

[Atene]

Hehe - det kule her er at du eier halve båten og bilen hans hvis dere ikke har særavtale på det?

Det dere tok med inn i samboerskapet, tas med ut av boet. Det man har kjøpt underveis deles på midten.......

Nei, det stemmer ikke.

Hans bil er hans bil, med mindre den står i begges navn. Samboere eier sitt alene, og behøver ikke å dele.

[mariaflyfly]

Neste trinn er at han kanskje vil forsøke å gi deg skyldfølelse fordi han ikke har råd til å skaffe seg et bosted som er stort nok til at barnet kan ha eget rom der.

Hvordan kan du tro noe sånt?

[Gjest Valnøtt]

Nei, det stemmer ikke.

Hans bil er hans bil, med mindre den står i begges navn. Samboere eier sitt alene, og behøver ikke å dele.

Ah - beklager. Du har helt rett. Jeg tenkte ekteskapslov jeg

[morsan]

Jeg lurer på om han er tilbakestående, hvis han ikke skjønner at han må betale for 50 %, hvis han vil kjøpe seg inn for 50 %.

Men uansett, han har ikke noe å vise til og ferdig med det, så enkelt er det, så får han gå til rettssak da, hvis han tror at det vil gå bra. Du trenger ikke å krangle en gang, bare la han holde på. Alle utspill ligger hos han.

''Jeg lurer på om han er tilbakestående, hvis han ikke skjønner at han må betale for 50 %, hvis han vil kjøpe seg inn for 50 %.''

*knegg*

[Gjest Elextra]

Han kan _kanskje_ ha rett på halvparten av avdragene du har betalt. Kanskje. Og nekter du, må han gå til retten for å få det, det blir fort dyrere enn de få kronene han kan få ut av det. Han har ikke rett til noen andel av verdistigningen.

Jeg synes dessuten ikke akkurat husleien har vært skyhøy, så jeg tviler på at han når frem.

Og så kan du jo spørre ham om hva han ville gjort hvis huset hadde falt i verdi mens han bodde der. Ville han insistert på å dele tapet også?

Du tok risikoen. Du skal ha gevinsten.

Hvorfor skulle han ha krav på halvparten, eller noe som helst, av avdragene, når han ikke har vært med å betale på dem?

Slik jeg ser det har han betalt en meget rimelig husleie, og har ikke krav på noe som helst.

[Gjest moralsk sett]

Hvorfor skulle han ha krav på halvparten, eller noe som helst, av avdragene, når han ikke har vært med å betale på dem?

Slik jeg ser det har han betalt en meget rimelig husleie, og har ikke krav på noe som helst.

Som Hos oss skriver nedenfor her, så kommer det jo an på hvem som har betalt alle løpende utgifter, hvis den ene har brukt alle sine penger på klær til barnet, mat til alle, ferie for alle, jobbet redusert for å ta seg av barn, brukt mye tid på å pusse opp hjemmet osv, så bør man ihvertfall ha et moralsk krav på noe av vedistigningen, hvis man har vært så dum at man har latt den andre stå som eneeier på boligen.

men nå ser det ikke ut som om dette er situasjonen i dette tilfellet, og da må han nok bare ha det så godt..

[Gjest Elextra]

Kjenner til en fyr som har kverna på dette temaet i ca 2 år nå. Til tross for at det er grundig juridisk avklart, så fortsetter han å mase om at det er eksen hans sin skyld at han ikke har finere leilighet, at ikke barna har egne rom hos ham etc. etc.

Tror det er avgjørende at du velger å være helt tydelig på dette området fra starten av. Hans økonomi, hans fremtid, hans problem...

En helt annen ting, er at det ikke nødvendigvis er noen fordel å bo så nærme hverandre etter et brudd. Særlig ikke hvis han har tenkt å fortsette å male på hvor ille det er for ham å ikke bo like fint som deg.

''En helt annen ting, er at det ikke nødvendigvis er noen fordel å bo så nærme hverandre etter et brudd''

Jeg vil tro det i de aller fleste tilfeller er fordelaktig å bo nær hverandre når man har felles barn som kanskje skal ha delt bosted.

[mariaflyfly]

''En helt annen ting, er at det ikke nødvendigvis er noen fordel å bo så nærme hverandre etter et brudd''

Jeg vil tro det i de aller fleste tilfeller er fordelaktig å bo nær hverandre når man har felles barn som kanskje skal ha delt bosted.

Mulig, men ikke i de tilfellene hvor eksen går inn for å holde oversikt over en...

[Gjest Elextra]

Mulig, men ikke i de tilfellene hvor eksen går inn for å holde oversikt over en...

Det skjer kanskje, men bare helt unntaksvis over tid, vil jeg tro. Uansett mener jeg ikke det beste er å være nære naboer, da.

[mariaflyfly]

Det skjer kanskje, men bare helt unntaksvis over tid, vil jeg tro. Uansett mener jeg ikke det beste er å være nære naboer, da.

Hva er "over tid"? Noen mnd? Ett år? To år?

For å si det slik: Da jeg i tillegg fikk vite at han hadde vært på visning i nabohuset mitt - altså rekkehus vegg-i-vegg, må jeg tilstå at jeg fikk litt småpanikk...

[frosken]

''En helt annen ting, er at det ikke nødvendigvis er noen fordel å bo så nærme hverandre etter et brudd''

Jeg vil tro det i de aller fleste tilfeller er fordelaktig å bo nær hverandre når man har felles barn som kanskje skal ha delt bosted.

Dersom foreldrene er i stand til å ha et rimelig nøytralt forhold og ok samarbeide, så antar jeg at det er en fordel for barna at de bor nærme hverandre.

Jeg har sett et par tilfeller hvor det å bo nærme hverandre har gjort et svært vanskelig forhold til et regelrett mareritt for alle parter. En sjalu eks som ikke klarer å holde seg unna, som blander nabolaget inn i konflikten, og som ikke klarer å la livet gå videre. I tillegg har det vært forvirrende for ungene som ikke helt vet hvor de vil være til enhver tid. De tilfellene hvor jeg har sett dette slå svært negativt ut, har involvert små barn.

[Gjest Elextra]

Dersom foreldrene er i stand til å ha et rimelig nøytralt forhold og ok samarbeide, så antar jeg at det er en fordel for barna at de bor nærme hverandre.

Jeg har sett et par tilfeller hvor det å bo nærme hverandre har gjort et svært vanskelig forhold til et regelrett mareritt for alle parter. En sjalu eks som ikke klarer å holde seg unna, som blander nabolaget inn i konflikten, og som ikke klarer å la livet gå videre. I tillegg har det vært forvirrende for ungene som ikke helt vet hvor de vil være til enhver tid. De tilfellene hvor jeg har sett dette slå svært negativt ut, har involvert små barn.

Huff, skjønner det bli vanskelig i slike tilfeller.

Kjenner jo til en god del andre tilfeller hvor de ikke akkurat er gode venner, og samarbeidet er kanskje også så som så, men at de likevel ser fordeler for barna ved at de bor i samme område.

[Gjest Elextra]

Hva er "over tid"? Noen mnd? Ett år? To år?

For å si det slik: Da jeg i tillegg fikk vite at han hadde vært på visning i nabohuset mitt - altså rekkehus vegg-i-vegg, må jeg tilstå at jeg fikk litt småpanikk...

Huff, det skjønner jeg! :\

[Atene]

Hvorfor skulle han ha krav på halvparten, eller noe som helst, av avdragene, når han ikke har vært med å betale på dem?

Slik jeg ser det har han betalt en meget rimelig husleie, og har ikke krav på noe som helst.

Jeg bare siterer det en advokat fortalte meg.

Jeg sier ikke at han _bør_ ha krav på det - langt ifra. Men i verste fall kan det ende med at en samboer får halvparten av avdragene i en slik situasjon. Noe mer er det helt sikkert ikke snakk om. Og det må uansett en rettslig vurdering til.

[willow]

så lenge han har betalt husleie, så kan han faktisk kreve penger ja. det er fordi husleien går til å betale ned borettslagets gjeld, noe som også påvirker verdien på boligen. men en halv mill høres litt vel mye ut. jeg ville kanskje hørt med jus-hjelpa jeg, fått et mer ordentlig synspunkt på saken.

[Nikki]

Hans krav synes veldig urimelig.

Hovedregelen er klar når dere har vært samboere: du eier ditt og han eier sitt. Det skal mye til for at han skal ha opparbeidet seg en eierandel i huset ditt gjennom den husleien han har betalt. Han kan evt. forsøke seg med å kreve en økonomisk kompensasjon, men det vil nok også holde hardt.

Har du peiling på hva du kunne krevd i leie dersom du hadde leid ut hele leiligheten til en tredjeperson? Dersom det han har betalt deg tilsvarer ca. halvparten av dette, har han ikke betalt for mer enn det han har fått. Han har jo tross alt bodd hos deg og dermed spart husleie til annen leilighet.

Jeg tror nok du kan ta det helt med ro. Jeg kjenner til saker der den ene parten har bodd 18 år i samboerens hus og bidratt til felles økonomi, men som ved samlivsbruddet sitter igjen med ingenting,