takk arwin

[Gjest]

Det er nok desverre slik at som jeg sa så tenker jeg endel... og jeg har fått henne til å gå til en headshrinker. Noe som viste seg å være bra først(3 ganger), men den 4de gangen så mente hun at han ikke sa svar eller løsninger til henne så derfor liker hun ikke han mer og vil ikke gå dit lenger. Jeg har en følelse av at han ikke gjør det den lette metoden hun trodde det ville bli bare... gå der og høre noe slikt og slikt og vips så var det bra.

Jeg tror ikke hun er i stand til å arbeide meg seg selv den harde veien og det er vel derfor jeg synes det blir så trist kanskje. Hun må jo ville. Hvorfor vil hun ikke? er det forsi hun innerst inne vet at hun ikke elsker meg? Jeg vet ikke lenger!

Vi har også vært hos en terapaut sammen, det er litt slik at hun snakker og snakker mens terapauten liksom henvender seg til meg... og når hun ike gjør det så er det for å si liksom at min kjæreste må ta tak i seg selv mer eller mindre, formulert velsig forskjellig men liksom det ligger der i bunn hele tiden.

Jeg vet ikke om jeg orker mer jeg... Åhhhh... det er så fælt!

[Morning Glory]

Angående det å gå til psykolog: Din kone har helt rett - han kan ikke trylle bort problemene hennes. Men: Han kan hjelpe henne til å se annerledes på ting. Han er en hun kan "kaste ball med".

De første gangene hos psykologen er gjerne oppløftende. Man får pratet om problemene man har hatt, og høster kanskje litt sympati. Endelig er det en som sitter og hører på akkurat _deg_.

Men så begynner psykologen å stille krav. Man må kanskje prate om ting man ikke liker å prate om, eller gjøre ting man før hadde en unnskyldning for å la være. Og dette kan gjøre at man blir sint og ønsker psykologen dit peppern gror. Man klarer seg da mye bedre uten. Psykologen skjønner ingen ting, kan ingen ting og klarer i hvert fall ikke å gjøre noe med problemene man har. Det er lett å slutte da.

Er man virkelig motivert for å gjøre noe med de problemene man sliter med, skjønner man imidlertid at man må fortsette. Og litt etter litt vil de fleste innse at det psykologen maser om faktisk kan ha noe for seg. Personlig opplevde jeg et slags vendepunkt den dagen jeg innså at det var _jeg_ og ikke verden som måtte endre seg.

Å endre seg er ikke lett. Det er en smertefull og frustrerende prosess - og det tar tid. Det er ikke uvanlig å gå til psykolog flere år før man føler at man er i mål. Skal man lykkes, er man avhengig av motivasjon.

Er din kone motivert nok?

[Arwin]

bare hyggelig om kan hjelpe vetu,

Lykke til videre. Jeg håper hun finner ut av seg selv. Det koster å jobbe med seg selv, men om en ikke gjør det vil heller ingenting forandre seg. Om hun er fornøyd slik tingene er nå så må hun også slutte å klage.

Klem