Terskel for å bryte ut av et forhold

[Gjest surosliten]

Hva er lovlig grunn til å bryte ut av et forhold?

At en er lei av å være sjalu for at partneren har det slik du drømmer om å ha det..om ikke annet for en dag..

Han kan komme å gå som han vil, ut med gutta og ut på reiser, slenge sine skittne klær på gulvet og finne de ferdigvaska i skapet, gå til dekket bord,hive i seg maten, slik at han rekker en middagshvil før resten av familien er ferdig å spise. Slipper alt som heter husarbeid og ikke minst kan forlate huset hver morgen akkurat i det hele familien våkner og slippe unna matstyr, pakking, påkledning, stelling og krangling.

Alenemødre har fri minst annenhver helg, har dem ikke?

[Glimtipper]

Grunnen til at man bryter ut er ikke så viktig. Hva man har gjort for å forbedre situasjonen er mye mer relevant.

[Gjest surosliten]

Grunnen til at man bryter ut er ikke så viktig. Hva man har gjort for å forbedre situasjonen er mye mer relevant.

Hva kan en gjøre? Tips?

[Glimtipper]

Hva kan en gjøre? Tips?

Hva har du prøvd allerede?

[pekkaline]

''Hva er lovlig grunn til å bryte ut av et forhold?''

Det var et stort spørsmål. Vel, først ville jeg snakket med meg selv, hvorfor lar du han styre på slik????? Så ville jeg snakket med partneren,også tatt familieterapi siden dere har barn. Kjemp for det du vil ha, ikke forvent at det skjer av seg selv. Sett grenser.

Hvis dere og barna etter alt dette ikke har det godt sammen i det hele tatt, så vil jeg si man har en lovlig grunn til å dra. Men kampen først.

[Aliza1365380759]

Hvordan i all verden har du klart å havne i en sånn situasjon..? Her i huset blir ikke klær som ikke havner på vranga og i rett skittentøyskurv vasket (og han skal stortsett være fornøyd så lenge de klærne på mystisk vis havner rene i skapet hans!), mat lager vi begge to, begge rydder av bordet, stortsett han som tar oppvasken og "har ansvar" for kjøkkenet, og begge gjør husarbeid. Her må du få opp øynene hans for hvor mye DU gjør av ting dere begge bør bidra like mye til. (det er sikkert lett for meg å si, som har kjørt en "hard" linje fra første dag - han bor da ikke på hotell heller...) Jeg er nært å foreslå at du skal gå i streik, men man kan vel strengt tatt ikke gjøre sånt når man har barn...

[Aliza1365380759]

Hvordan i all verden har du klart å havne i en sånn situasjon..? Her i huset blir ikke klær som ikke havner på vranga og i rett skittentøyskurv vasket (og han skal stortsett være fornøyd så lenge de klærne på mystisk vis havner rene i skapet hans!), mat lager vi begge to, begge rydder av bordet, stortsett han som tar oppvasken og "har ansvar" for kjøkkenet, og begge gjør husarbeid. Her må du få opp øynene hans for hvor mye DU gjør av ting dere begge bør bidra like mye til. (det er sikkert lett for meg å si, som har kjørt en "hard" linje fra første dag - han bor da ikke på hotell heller...) Jeg er nært å foreslå at du skal gå i streik, men man kan vel strengt tatt ikke gjøre sånt når man har barn...

Jo mer jeg tenker på det, jo mer uenig blir jeg med meg selv - nå synes jeg faktisk du kan gå i streik! Si at de neste tre dagene får HAN stille opp, og se selv hvor mye som faktisk må gjøres i løpet av disse tre dagene for at hele huset ikke skal stå på hodet. Jeg har en følelse av at det ikke er bare det at han ikke gjør noe heller, men at han aldri viser at han setter pris på at du faktisk gjør alt du gjør? Samboeren min er svært oppmerksom så i måte - her skryter vi av hverandre når en av oss har gjort noe som kommer begge til gode, for eksempel tatt oppvasken, støvsuget eller liknende, og det i seg selv er jo en motivasjonsfaktor. Det blir så mye lettere å f.eks støvsuge leiligheta når de(n) du bor sammen med viser at h*n ser at du har gjort noe, og setter pris på at du har gjort det!

[Lillemus]

Men hælledussen - hvem er det som lar ham ha det sånn da? DU!

[Gjest sette grenser]

Han høres ikke ut som han er moden for familielivet. Du bør nok endre på rutinene om du vil ha en forandring.

[Gjest Valnøtt]

Bare ha det sånn da vel!

Kast klærne dine på gulvet, og la hans ligge der de også. Spis når du føler for det sammen med barna, la ham lage sin egen mat. Stikk ut med venninner og kos deg og gi ham beskjed om at han velge mellom skilsmisse eller tilstedeværelse fordi du vil enten ha en mann eller ha frihet - ikke denne idiotiske mellomløsningen.

[bustebeisa]

Husk at det er du har tilatt ham å bli slik.

Det er nok mulig å forandre ham litt, men det skjer nok ikke over natta.

[PieLill]

Grunnen til at man bryter ut er ikke så viktig. Hva man har gjort for å forbedre situasjonen er mye mer relevant.

Du sier det så kort, godt og konsist at jeg bare kan signere.

mvh

[PieLill]

Hva kan en gjøre? Tips?

En ting du kan gjøre er å si at klær som ikke havner på retta i skittentøyskurven, ikke blir vasket.

Havner klærne likevel rundt omkring på gulvet og du blir lei av å se på dem, kan de samles i svartsekker og stues vekk eller kjøres på Fretex om det skulle bli for fullt.

Noen handler kanskje om at du må slutte å gjøre ting. En annen bit handler om ting han trenger å forstå.

mvh

[Noortje]

Javisst høres det ut som han har det flott, helt supert... men man er minst to i ett forhold. Det er ikke sånn at en skal ha det slitsomt og tungt for at en annen skal ha det fint. Jeg mener nå personlig at en med litt mellom øra ville selv sørget for å ha litt balanse (han altså, ikke du). Jeg har dårlig samvittighet når jeg feks jobber mye og ikke har så mye tid til å hjelpe til hjemme. Men madammen trår til uten å klage, og sånn er det også andre veien når hun har mye å styre med. Det jevner seg ut. Men det skal sies, vi har ingen barn.

Det høres ut som du bør gjøre han oppmerksom på hva du føler, og gi ham en sjanse til å forbedre seg. Om det ikke skjer så ville jeg ha sagt det som det er: Klærne vasker seg ikke selv, og du er ingen restauranteier. Skjønt, hadde du presentert ham for en regning etter endt måltid hadde han sikkert blitt overrasket