Gå til innhold

Forventer jeg for mye?


Anbefalte innlegg

Gjest Anonym muus - påvirket av rødvin

Hehe, du har i alle fall litt selvinnsikt og humor rundt dette.

Men jeg er enig, du høres forferdelig kjedelig ut, hehe.......ikke vondt ment altså.-)

Med andre ord trenger jeg ikke en spennende kjæreste, men en som er like kjedelig som meg selv. Kanskje en som er enda mer kjedelig, så jeg har noe å strekke meg etter. Med andre ord: Kjæresten min er ikke kjedelig nok... Nå kan jeg bekymre meg over det.

Fortsetter under...

Gjest Anonym muus - i alkoholpåvirket (s)til(l)stand

"Men jeg er enig, du høres forferdelig kjedelig ut, hehe.......ikke vondt ment altså.-)"

Var den litt drøy, eller...?

Nei. Absolutt ikke. Selvironi har jeg nok av;) Fryder meg!

Gjest hmmmmm ;o)

Hehe, du har i alle fall litt selvinnsikt og humor rundt dette.

Men jeg er enig, du høres forferdelig kjedelig ut, hehe.......ikke vondt ment altså.-)

Og unnskyld, mrxx, dama er jo full av selvironi og humor, så ingen fare! Du skjønnte det visst før meg ;o)

Ha en fin kveld!

Gjest Anonym muus - i alkoholpåvirket (s)til(l)stand

"Anonym muus - i alkoholpåvirket (s)til(l)stand"

He-he, både humor og selvironi ;o)

Kos deg med rødvinen, høres morro ut!!

Desverre. Den er tom.... Noe du burde skjønt utifra nicket mitt akkurat nå... Men jeg er jo så tørr at jeg nesten er selvantennelig, så jeg skjønner at du ikke skjønner meg, hvis du er av den mer saftige typen

Gjest hmmmmm ;o)

Desverre. Den er tom.... Noe du burde skjønt utifra nicket mitt akkurat nå... Men jeg er jo så tørr at jeg nesten er selvantennelig, så jeg skjønner at du ikke skjønner meg, hvis du er av den mer saftige typen

Jeg trodde det var den alkoholpåvirkede tilstanden din som utgjorde stillstand, altså fortsatt like alkoholpåvirket ;o)

Vet ikke om jeg er så innmari saftig, et sted sånn midt i mellom, vil jeg tro.

Annonse

Gjest Anonym muus - i stillstand

Jeg trodde det var den alkoholpåvirkede tilstanden din som utgjorde stillstand, altså fortsatt like alkoholpåvirket ;o)

Vet ikke om jeg er så innmari saftig, et sted sånn midt i mellom, vil jeg tro.

Ser den:)

Ja, jeg tror kanskje du forventer for mye perfeksjon og verdsetter det du har for lite. Du vil ikke behøve å lete lenge for å finne en mann du ville fått langt større problemer med i et parforhold.

Han virker å være en generelt hyggelig fyr med evne til å jobbe med problemer. (I den grad man kan anta noe slikt etter å ha lest det du har skrevet.)

Når man har vært sammen i fire år får man enten _bestemme_ seg for at han er den riktige. Eller så får du heller bli singel. Det nytter ikke å vingle til tvil ved hvert minste ubehag. Å hele tiden stille spørsmål ved om forholdet er riktig og om man bør bli værende i det, kan i lengden tære vekk selv det aller beste og sterkeste forholdet.

Vil du være singel, bare for å ha prøvd det, blir det ditt valg. Men du har ingen garanti for at du noen gang finner igjen alt du har nå hos en annen.

Tror du det kunne være nyttig for deg å i større grad akseptere at ikke alt blir helt tipp topp hele tiden, og at du aldri kan være helt sikker på at du har funnet den aller mest optimale mannen i verden for deg?

For at et forhold skal fungere godt over tid, må man fjerne nødutgangene og _velge_ at det er han og ingen andre jeg vil satse på. Du må gjøre ham til den rette for deg.

Hvordan livet ville blitt om vi hadde valgt annerledes får vi aldri vite. Kaver vi for mye med å finne ut av hva vi kanskje ikke har, vil vi fort sløse vekk vesentlige deler av det vi har.

mvh

Hehe:) Det er tydeligvis ikke bare min kjære som synes at terrakonkursen er tørr. Dersom du er representativ for "gresset på andre siden av gjerdet", skjønner jeg jo nå at det ikke nødvendigvis er grønnere. Og det er jo greit...

Konklusjonen må da være (og denne har kjæresten min også gitt meg): Jeg må slutte å tenke så mye. Spørsmålet er hvordan... Noen forslag?

Les et Asterix!

mvh

Gjest syns jeg

Ja, jeg tror kanskje du forventer for mye perfeksjon og verdsetter det du har for lite. Du vil ikke behøve å lete lenge for å finne en mann du ville fått langt større problemer med i et parforhold.

Han virker å være en generelt hyggelig fyr med evne til å jobbe med problemer. (I den grad man kan anta noe slikt etter å ha lest det du har skrevet.)

Når man har vært sammen i fire år får man enten _bestemme_ seg for at han er den riktige. Eller så får du heller bli singel. Det nytter ikke å vingle til tvil ved hvert minste ubehag. Å hele tiden stille spørsmål ved om forholdet er riktig og om man bør bli værende i det, kan i lengden tære vekk selv det aller beste og sterkeste forholdet.

Vil du være singel, bare for å ha prøvd det, blir det ditt valg. Men du har ingen garanti for at du noen gang finner igjen alt du har nå hos en annen.

Tror du det kunne være nyttig for deg å i større grad akseptere at ikke alt blir helt tipp topp hele tiden, og at du aldri kan være helt sikker på at du har funnet den aller mest optimale mannen i verden for deg?

For at et forhold skal fungere godt over tid, må man fjerne nødutgangene og _velge_ at det er han og ingen andre jeg vil satse på. Du må gjøre ham til den rette for deg.

Hvordan livet ville blitt om vi hadde valgt annerledes får vi aldri vite. Kaver vi for mye med å finne ut av hva vi kanskje ikke har, vil vi fort sløse vekk vesentlige deler av det vi har.

mvh

Huff- er dette det eneste du har å melde midt på natta?? Det blir litt for mye moral og besserwisser-attitude for min del - jeg tenker slapp av litt PieLill - slapp av litt!

Og dét mener jeg godt! :)

Som jeg sa til Lillemus: vi er begge femtidige jurister, og da er konkurs en pikant sak;) men jeg skjønner ut fra reaksjonene på forumet her at det ikke var et godt eksempel. budskapet jeg hadde tenkt til å formidle var at jeg savner de interessante samtalene. Jeg håper imidlertid at de kommer med årene. Vi er begge 22, og jeg merker at han er litt mindre moden enn meg. For to år siden interesserte jeg meg lite for konkurser. nå derimot... Sexy case... Håper han kommer etter! Om to år skal vi diskutere insolvens på sengekanten. Grrr

Min mann og jeg har samme jobb, og vi snakke selvsagt om jobben en del. Men, det er ikke de samtalene vi ser på som "de gode samtalene" akkurat...

Med andre ord trenger jeg ikke en spennende kjæreste, men en som er like kjedelig som meg selv. Kanskje en som er enda mer kjedelig, så jeg har noe å strekke meg etter. Med andre ord: Kjæresten min er ikke kjedelig nok... Nå kan jeg bekymre meg over det.

Hehe, ja kanskje det? Ikke vet jeg, det er ikke alltid så lett å finne en partner man vil trives med, så du får prøve å finne ut hva som eventuelt skurrer. Bare viktig å ha forventinger som er realistiske, det vil alltid være noe galt med alle for å si det sånn, det er ingen som er perfekte og vi må la det gå seg litt til og gi og ta i et forhold.

Men det som er viktig er at basisen er på plass og det må du finne ut av..

Lykke til:-)

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...