Hva er etisk riktig? fortsettelse

[villbringebær]

Ser at dette tema engasjerer. jeg har ikke tid til å diskutere dette mere nå, men takker for en tildels god debatt. Syntes foresten vi burde ha flere slike "store spørsmål" her i forumet. Det er mange viktige spørsmål rundt adopsjon og det å ha et adoptert barn som en kunne drøfte her )

Synd du takker for deg nå som det nettopp ble morro da! ;-)

Men enig med deg, skulle også ønske vi mer kunne diskutere de store spørsmålene. Og det helst uten at noen roper ut om lite forståelsesfullhet eller "sure oppgulp" hver gang noen er uenig med en selv!

[Gjest Ventefar]

Problemstillingen har ikke et enkelt eller lettvint svar.

Men det er en veldig god grunn til at de kommende adoptivforeldre må bekrefte at de bruker helt sikker prevensjon, selv om de i utgangspunktet har problemer med å bli gravide uten assistanse.

Det _skal_ legges ekstra godt tilrette for adoptivbarn, det _skal_ stilles strengere krav til adoptivforeldre. Selv om andre treåringer kommer greit i gjennom et par måneder mor er på sykehuset med den premature lillebroren, så skal alle slike potensielle traumatiske ting lukes bort for en som allerede har sterk separasjonsangst eller store tilknytningsproblemer, etter å ha opplevd stort savn og traumatisk adskillelse i begynnelsen av sitt liv.

Selv en helt normalsituasjon med mor raskt tilbake fra sykehuset, er en tøff opplvelse for mange som blir storesøsken, adoptivbarnet skal ikke behøve å oppleve dette før han er helt klar for det.

Jeg tror ikke det er foreldrenes manglende evne til å elske begge to like mye som ligger til grunn for regelen. Jeg kjenner flere som har både hjemmelagde og adopterte barn, og jeg kan ikke på noen måte se at kjærligheten er ujevnt fordelt her.

Besteforeldre / nettverket rundt _kan_ trenge lenger tid til å knytte familiebånd til en adoptert enn til en "hjemmelaget", særlig der foreldrene må skåne barnet for mange nye personer fordi barnet har vanskelig med tilknytning osv. Der kan det nok bli ekstra vanskelig hvis det oppi det hele kommer en nyfødt baby.

Men jeg tror ikke dette er de tungtveiende grunnene, det viktige er at alt skal legges til rette for at adoptivforeldrene har all sin oppmerksomhet mot det barnet som har hatt en unormal og tøff første periode i livet sitt, og at barnet skal skånes for alt som kan gjøre de viktige prosessene vanskelig. Når barnet først har kommet, og man har fått god tid til å se hvordan alle disse tingene går, kan man vurdere både få hjemmelagede barn eller sette i gang prosessen med å adoptere flere barn.

Du påstår følgende:

"Men det er en veldig god grunn til at de kommende adoptivforeldre må bekrefte at de bruker helt sikker prevensjon, selv om de i utgangspunktet har problemer med å bli gravide uten assistanse.!

Hvor har du det fra? Vi har verken overfor adopsjonsforeningen vår, norske eller utenlandske myndigheter bekreftet noe som helst om bruk av prevensjon - det er IKKE et krav - og om myndighetene hadde bedt om det ville vi sagt at det har de ikke noe med!

Det man har forpliktet seg til er å si fra om man blir gravid - det er noe helt annet, og den regelen forstår jeg.

[Gjest vi hadde prevensjonskrav]

Du påstår følgende:

"Men det er en veldig god grunn til at de kommende adoptivforeldre må bekrefte at de bruker helt sikker prevensjon, selv om de i utgangspunktet har problemer med å bli gravide uten assistanse.!

Hvor har du det fra? Vi har verken overfor adopsjonsforeningen vår, norske eller utenlandske myndigheter bekreftet noe som helst om bruk av prevensjon - det er IKKE et krav - og om myndighetene hadde bedt om det ville vi sagt at det har de ikke noe med!

Det man har forpliktet seg til er å si fra om man blir gravid - det er noe helt annet, og den regelen forstår jeg.

På samme måte som villbringebær måte, måtte vi skriftlig love giverlandet at vi skulle sikre oss på best tilgjengelig måte (tror jeg ordlyden var) mot å bli gravide før vi hentet hjem barnet.

[villbringebær]

På samme måte som villbringebær måte, måtte vi skriftlig love giverlandet at vi skulle sikre oss på best tilgjengelig måte (tror jeg ordlyden var) mot å bli gravide før vi hentet hjem barnet.

''I mitt gverland må jeg underskrive på et dokument hvor jeg avstår fra å forsøke å bli gravid mens jeg er i påvente av tideling av et barn. Det tolker jeg dit hen at jeg avstår fra forsøk på hjelp til å bli gravid.''

Dette var det jeg skrev over.

Vi har ikke skrevet under på noe dokument der vi lover å bruke prevansjon, men vi lover å avstå fra bistand til befruktning! Det er noe annet! ;-)

[Gjest fertile]

''I mitt gverland må jeg underskrive på et dokument hvor jeg avstår fra å forsøke å bli gravid mens jeg er i påvente av tideling av et barn. Det tolker jeg dit hen at jeg avstår fra forsøk på hjelp til å bli gravid.''

Dette var det jeg skrev over.

Vi har ikke skrevet under på noe dokument der vi lover å bruke prevansjon, men vi lover å avstå fra bistand til befruktning! Det er noe annet! ;-)

Men vi hadde ingen medisinsk grunn til å ønske å adoptere fremfor å få hjemmelagede barn, så hos oss var det klar beskjed om å beskytte seg mot graviditet.

[villbringebær]

Men vi hadde ingen medisinsk grunn til å ønske å adoptere fremfor å få hjemmelagede barn, så hos oss var det klar beskjed om å beskytte seg mot graviditet.

Javel... jeg kjenner ikke reglene i andre land enn det landet vi adopterer fra. Så det kan jeg ikke uttale meg om ;-)

[Gjest litchi]

''Det at det finnes en norsk lov eller regel gjør det ikke automatisk etisk riktig, for øvrig. Det gjelder loven om selvbestemt abort, for eksempel - det er ikke gitt at handlingen er rett selv om vi har en lov for det. Og er det å bryte løfter, i form av underskrift, alltid uetisk - jeg vet ikke.''

Jeg synes ikke vi kan sidestille det å benytte seg av en lovlig rettighet og det å bryte en lov. I eks.med lovbestemt abortrettighet gjøres man ikke til kriminell om man benytter eller ikke benytter seg av tilbudet. Er enig med deg i at den etiske betenkeligheten derimot, absolutt er tilstede. Men i et eks.hvor man bevisst bryter en regel, da han man beggått et lovbrudd. Det kan være et stor lovbrudd eller et lite et. Man kan være enig eller uenig i lovens bestemmelser. Uansett har du forbrutt deg mot en lov du i tillegg har erklært skriftlig at du vil holde.

Dette er og blir etikk, mener jeg. Å bevisst forbryte seg mot en lov, sier veldig mye om en persons holdning til lover og autoriteter, og dermed også til det etiske valget rundt det å respektere loven.

Sånn generelt, uten sammenheng med adopsjon, så er jeg er nok uenig i at det å bryte en lov nødvendigvis er uetisk. I noen land er jo lovverket slik at det å følge dem blir en grotesk uetisk handling, Kinas ettbarnspolitikk er jo et lysende eksempel. Det er vel få som vil beskrive handlinger i kjølvannet av den loven som etiske, med feks senaborter opp til 9. mnd osv.

Nasjonalstater opptrer ikke alltid etisk, heller ikke i lovgivning. Ikke en gang demokratier gjør det. Å følge en lov som er uetisk i utgangspunktet, kan etter min mening aldri bli etisk riktig.

Det er mulig det alltid er uetisk å bryte en lov eller en "retningslinje" dersom man har skrevet under på å følge den, men i så fall vil det vel være løgnen som er uetisk, først og fremst.

Vanskelig i grunn, det her....

[villbringebær]

Sånn generelt, uten sammenheng med adopsjon, så er jeg er nok uenig i at det å bryte en lov nødvendigvis er uetisk. I noen land er jo lovverket slik at det å følge dem blir en grotesk uetisk handling, Kinas ettbarnspolitikk er jo et lysende eksempel. Det er vel få som vil beskrive handlinger i kjølvannet av den loven som etiske, med feks senaborter opp til 9. mnd osv.

Nasjonalstater opptrer ikke alltid etisk, heller ikke i lovgivning. Ikke en gang demokratier gjør det. Å følge en lov som er uetisk i utgangspunktet, kan etter min mening aldri bli etisk riktig.

Det er mulig det alltid er uetisk å bryte en lov eller en "retningslinje" dersom man har skrevet under på å følge den, men i så fall vil det vel være løgnen som er uetisk, først og fremst.

Vanskelig i grunn, det her....

Ja det er vanskelig Etikk er ikke alltid like enkelt å forstå seg på!...

Jeg prøver å få fram et annet sted i denne tråden at etikk ikke er svart og hvitt. At ulike mennesker vil forholde seg til etikk på forskjellige måter. At for noen så handler den etiske fordringen om å reflektere mens for andre om å handle. Noen vil begynne ett sted i en problemstilling med en etisk tankerekke, mens andre vil begynne et annet sted.

Det jeg prøver å si er at hvis man ikke er etisk enig i det man skriver under på, og som altså er en lov man forplikter seg på å holde, ja da er selve det uetiske å lyve til landet og si at du forplikter deg. Altså selve løgnen er uetisk, som du selv sier. Men hvis man ikke gidder å tenke gjennom hvilke konsekvenser det har at du forplikter deg på noe som giverlandet ditt sier er viktig for deg - ja da er du etisk likegyldig, igrunnen... Da sier du at loven ikke gjelder deg, at du ikke bryr deg om at dette er viktig for noen andre, og at hvis du får sjansen til det så kommer du til å drite i det.

Det er etikk!! Det er det jeg prøver å formidle... ;-)

Kinas ettbarnspolitikk er også etikk!! Men du kan være uenig i etikken! Altså bygger du på andre etiske begrunnelser og valg, men både din og Kinas meninger er etikk! Det er bare forskjellig etikk.

See what I mean? Etikk handler ikke om en mening eller en følelse. Det handler om de valg du tar, med bakgrunn i en ideologi e.l.som gir deg de retningslinjene du forholder deg til i de valgene du videre tar i livet ditt!