Hva vil han?

[Gjest Kreps 77]

Min samboer gjennom 15 år flyttet på leilighet, for snart 4 mnd. siden. Vi har ett barn sammen, + hus, bil, båt og hele pakken.

Bruddet var ikke noe jeg ønsket og har vel mer eller mindre tryglet på mine knær, for at det skal bli bra igjen.Han har med andre ord visst nøyaktig hvor han har meg.

Nå har det seg sånn, at han har hele tiden vært usikker på sine følelser for meg. Sier han er glad i meg, og synes det hadde vært forferdelig om jeg hadde funnet en annen.

Det som har vært det verste for han er selve "hverdagen".

Det å komme hjem fra jobb, spise middag og slenge seg på en sofa. Han føler at vi ikke lenger gjør noen kjæreste ting sammen, og mener derfor han er begynt å tvile på følelsene sine.

Jeg på min side mener at livet som småbarnsforeldre gjerne utarter seg på dette viset de første årene.

Har alltid hatt mange gode venner, som vi har tilbringt helger og fridager med. Reist på hytteturer, laget mat i sammen med ol. Om sommeren har vi vært mye ute i båten, med andre ord stort sett kost oss.

Skal forøvrig si meg enig i at det siste året har skrantet litt.

Jeg har begynt i full jobb igjen, og har vel det man kaller støv på hjernen. Vært trøtt og sliten og overskuddet til å pleie forholdet, har ikke vært på topp.

Min eks samboer fikk også påvist en alvorlig muskelsykdom omtrent for ett år siden. Føler at det har gått nedover etter det. Han har vært veldig sliten ,gitt opp både trening og kompiser.

Så jeg føler meg nok litt urettferdig behandlet i denne "hverdagen" Jeg har aldri nektet han å gjøre noe som helst, men føler han har slengt seg på sofaen selv. Føler da at den unnskyldningen med å kjede seg er noe han burde tatt litt tak i selv.

Har prøvd å snakke med han om denne sykdommen, men han påstår at den har ingenting med dette å gjøre.

Han har ikke villet gjøre opp noe med meg. ( Hus osv.) Så han har fram til nå betalt både avdrag på hus og forsikring. Sier han fortsatt er usikker på hva han vil.

Nå i det siste har jeg trekt meg litt tilbake, ikke ringt han på en uke. Latet som at jeg har det greit, går og trener ol. Så da har plutselig han begynt å ringe meg mye, spør om jeg vil spise hos han, gå i bursdag til familie ol.

Har vært sterk og sagt nei endel ganger, men sa ja til å spise hos hans foreldre, samt gå i bursdag til vår nevø i går. hadde det veldig koselig. Kjørte meg og sønnen vår hjem etter dette, og ble med inn og satt seg til.

Jeg fikk sønnen vår i seng og satte meg ned jeg også. Ble sittende og se på tv. Ingenting skjer. Han sier ikke noe om noe, og jeg verker innvendig. Har jo bare lyst til å klemme han, holde han ol. Men jeg lot være.

Så sitter jeg her da, og lurer på hva i all verden han tenker på. Noen som har peiling??

De siste gangene han har ringt meg, spør han hvordan jeg har det. Jeg sier at jeg har det greit, han svarer da at han har det sånn passe. Tror dere at dette er en måte å fiske litt på? Tror dere han er redd for å miste meg, eller er det bare for å holde meg på gress?

Jeg blir snart spenna gæærn. Forferdelig å gå sånn som dette over tid. Føler at jeg lever i et vakum. Men tror dere han virkelig hadde betalt hus og det hele, visst han var ferdig med meg?

Det skal også sies at han har hatt en del kontakt med en jente på jobb, men det virker ikke som det er det helt store. De treffes aldri, kun noen sms.

Tror dere han begynner å få kalde føtter, når han merker at jeg slipper, eller er han såpass ferdig med meg at han bare vil ha meg som en venn?

Mange spørsmål her men, håper noen kjenner seg igjen og kan komme med noen råd.

Skal jeg fortsette taktikken med å være litt kostbar, eller synes dere jeg skal gi helt opp?

[Lillemus]

Jeg tror kanskje han venter en større reaksjon fra deg på at han har flyttet ut. Den eneste som kan svare på det er jo han - klarer du å dra ham med deg til en familieterapeut?

[Gjest kreps 77]

Jeg tror kanskje han venter en større reaksjon fra deg på at han har flyttet ut. Den eneste som kan svare på det er jo han - klarer du å dra ham med deg til en familieterapeut?

Har vært til rådgivning ja, men han er også der et eneste stort spørsmåltegn.

Svarer: jeg vet ikke på det meste.

Jeg har jo vært helt på knærne i 4 mnd nå, tryglet og grått og lovet gull og grønne skoger. Men nei, han er fortsatt usikker.

Tenkte derfor at jeg måtte prøve den andre taktikken, med å spille litt kostbar.

Mener du at jeg skal forlange å gjøre opp hus, bestille time i bank ol, for å fremkalle en avgjørelse?

[Lillemus]

Har vært til rådgivning ja, men han er også der et eneste stort spørsmåltegn.

Svarer: jeg vet ikke på det meste.

Jeg har jo vært helt på knærne i 4 mnd nå, tryglet og grått og lovet gull og grønne skoger. Men nei, han er fortsatt usikker.

Tenkte derfor at jeg måtte prøve den andre taktikken, med å spille litt kostbar.

Mener du at jeg skal forlange å gjøre opp hus, bestille time i bank ol, for å fremkalle en avgjørelse?

Jeg hadde ikke orket å ha det sånn tror jeg og hadde nok forlangt en løsning ja. Enten får han komme hjem igjen og fortsette forholdet eller så får han ordne opp økonomisk og sånt så du kan gå videre med livet ditt.

Men det er nok mye lettere å sitte her og si det i teorien enn det er å gjøre det i praksis...

[PieLill]

Jeg tror den kostbare strategien du nå har valgt kan være god.

Så lenge du trygler, kan det fort bli slik at både skylden og ansvaret blir ditt. Det kan også gi et veldig skjevt utgangspunkt om han skulle velge å "ta deg i nåde".

Når du er kostbar tvinger du ham til å gå i seg selv. Da blir han til slutt pokka nødt til å se hva han må gjøre for å vinne deg. Se på sin egen rolle. Ta eget ansar. Kan hende er han også av "jakttypen" som synes at bare de man må kjempe for er verdt å ha. (Sagt litt billig.)

Om du gjør deg kostbar nå, vil det kunne bidra til at dere starter mer balanserte og jevnbyrdige, om dere skulle forsøke på nytt.

Vil du helst ha ham tilbake, må du ikke bli så kostbar at han mister motet. Kan hende er det litt tidlig å ta inisiativ til å gjøre opp bo nå. Kanskje han trenger litt mer tid til å finne ut om skillsmisse virkelig er hva han vil.

mvh

[karol]

Jeg tror at denne alvorlige muskelsykdommen har noe med dette å gjøre. Siden jeg ikke vet noe om hva slags sykdom, men la oss si at han over tid blir dårligere og kanskje trenger mer hjelp.

For det første så er det tungt for en som har vært vant til å være frisk å få høre at man har en kronisk sykdom som påvirker livet og livskvaliteten. Han er i en form for krise. Kanskje han skaper avstand fordi han mener at du og ungene kan få det bedre uten ham?

Jeg tror din strategi er god for dere begge. Vis at du er der for ham samtidig som du faktisk har et eget liv.

Hva med en tur til familievernkontor. Blir han med?

[Gjest kreps 77]

Jeg tror at denne alvorlige muskelsykdommen har noe med dette å gjøre. Siden jeg ikke vet noe om hva slags sykdom, men la oss si at han over tid blir dårligere og kanskje trenger mer hjelp.

For det første så er det tungt for en som har vært vant til å være frisk å få høre at man har en kronisk sykdom som påvirker livet og livskvaliteten. Han er i en form for krise. Kanskje han skaper avstand fordi han mener at du og ungene kan få det bedre uten ham?

Jeg tror din strategi er god for dere begge. Vis at du er der for ham samtidig som du faktisk har et eget liv.

Hva med en tur til familievernkontor. Blir han med?

Takk for svar. Tror jeg holder på denne taktikken med å være litt kostbar. Har jo prøvd det meste nå.

[Gimmick]

Har vært til rådgivning ja, men han er også der et eneste stort spørsmåltegn.

Svarer: jeg vet ikke på det meste.

Jeg har jo vært helt på knærne i 4 mnd nå, tryglet og grått og lovet gull og grønne skoger. Men nei, han er fortsatt usikker.

Tenkte derfor at jeg måtte prøve den andre taktikken, med å spille litt kostbar.

Mener du at jeg skal forlange å gjøre opp hus, bestille time i bank ol, for å fremkalle en avgjørelse?

Eller du kan si i en passende situasjon at du skal på en date.. det bør jo skape en reaksjon dersom han fortsatt vil ha deg..