Hvordan komme seg gjennom et brudd?

[Gjest Uten sign]

Noen som har noen gode råd til meg.

Hvordan kan jeg komme meg gjennom et fremtidig brudd på en best mulig måte? Hva er lurt å gjøre, bør jeg oppsøke hjelp, bør jeg klare meg selv?

Noen råd?

[Gjest Valnøtt]

Kommer jo litt an på utgangspunktet og hva du bekymrer deg for?

Er det økonomien du er redd for, så avhenger jo den igjen av om du jobber / kan få deg en jobb, om du har barn, gjeld osv.

Om det er det følelsesmessige kommer det jo an på om du forlater eller blir forlatt? Uansett kan nok familievernkontoret kanskje gi deg noen råd.

Lykke til.

[mil1365380270]

Som Valnøtt sier, litt forkjellig om du er den som går eller blir forlatt.

Vær uansett forberedt på store svingninger. Håpløs tvil eller fortvilelse kan være nesten borte en uke etter. For så å komme igjen, men svakere og svakere. Sjeldnere og sjeldnere. Ny følelser kommer til overflaten ganske lenge etterpå. Regn med det tar ett år før du har oversikt.

Den som blir forlatt opplever gjerne bunnløs sorg, sinne og et sterkt ønske om å få den andre tilbake. Gjør hva som helst.

Den som går, opparbeider gjerne en sterk antipati mot den man skal forlate. En avstand og kaldhet som nok er nødvendig. Men som oppleves grusom og uforståelig for den forlatte.

Var dette jeg kom på i farten. Må gå nå. Lykke til, om du er den som går, eller du frykter du snart blir forlatt. Husk, alt går over, selv om det virker utrolig når det står på. *klem*

[Gjest Uten sign]

Som Valnøtt sier, litt forkjellig om du er den som går eller blir forlatt.

Vær uansett forberedt på store svingninger. Håpløs tvil eller fortvilelse kan være nesten borte en uke etter. For så å komme igjen, men svakere og svakere. Sjeldnere og sjeldnere. Ny følelser kommer til overflaten ganske lenge etterpå. Regn med det tar ett år før du har oversikt.

Den som blir forlatt opplever gjerne bunnløs sorg, sinne og et sterkt ønske om å få den andre tilbake. Gjør hva som helst.

Den som går, opparbeider gjerne en sterk antipati mot den man skal forlate. En avstand og kaldhet som nok er nødvendig. Men som oppleves grusom og uforståelig for den forlatte.

Var dette jeg kom på i farten. Må gå nå. Lykke til, om du er den som går, eller du frykter du snart blir forlatt. Husk, alt går over, selv om det virker utrolig når det står på. *klem*

Takk for gode ord og råd!

[Gjest Uten sign]

Kommer jo litt an på utgangspunktet og hva du bekymrer deg for?

Er det økonomien du er redd for, så avhenger jo den igjen av om du jobber / kan få deg en jobb, om du har barn, gjeld osv.

Om det er det følelsesmessige kommer det jo an på om du forlater eller blir forlatt? Uansett kan nok familievernkontoret kanskje gi deg noen råd.

Lykke til.

Jeg skal nok klare meg økonomisk, selvom det også blir tøft nok. Det blir en annen hverdag uansett.

Det er nok mest det følsesmessige som blir vanskelig. Hvordan takle å ikke ha noen å dele hverdagen med.

[Gjest Valnøtt]

Jeg skal nok klare meg økonomisk, selvom det også blir tøft nok. Det blir en annen hverdag uansett.

Det er nok mest det følsesmessige som blir vanskelig. Hvordan takle å ikke ha noen å dele hverdagen med.

Ta odt vare på vennene dine, så føler du deg nok ikke så alene som du kanskje frykter :-)