Gå til innhold

Samspill etter skilsmisse


Anbefalte innlegg

Er en mann i tjueårene som ble forlatt av min kone. Vi har 2 små barn sammen. Vi har fått til en samværsavtale, men jeg sliter litt med å oppfylle den.

Grunnen er kanskje at jeg fortsatt ikke har skjønt at hun forlot meg. Jeg vil ikke innse det, og synes hun skylder meg noe. Det føles som jeg aldri blir ferdig med henne. Og mitt opp i dette så får jeg stadig høre hvor lite flink jeg er med barna, selv om jeg faktisk ofte er sammen med dem. Det trenger bare være en gang jeg avlyser samværet, og plutselig er hele meg plutselig en drittsekk som ikke gidder å se barna. Ifølge moren. Dette gjør det enda vanskeligere og igjen ta opp samværet, og jeg tenderer til å trekke meg unna.

Når det gjelder mine følelser for mor, så er det en god blanding av kjærlighet og hat. Kjærlighet fordi jeg ønsker å være far i en standard lykkelig familie, med kone og to barn. Hat fordi hun ikke forstår en dritt av det jeg forteller, men kun gjentar det hun alltid sier. Og hat fordi jeg føler meg sviktet av en jente jeg trodde elsket meg.

Så dere ser problemet håper jeg, og kan sannsynligvis også se at mine følelser for ex-kona her spiller en viktig rolle. Hvordan får jeg ryddet opp i dette? Takk for seriøse innspill.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/298859-samspill-etter-skilsmisse/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvorfor i all verden avlyser du samværet da?

Dine følelser for eksen kommer i andre rekke - i første rekke kommer barna dine. Wake up and smell the coffee - du er nødt til å innse at dere to er historie, og at ting vil være langt bedre, både for deg og barna, dersom dere har en ok tone og samværet med barna fungerer optimalt.

Kanskje du kunne hatt nytte av noen å snakke med? :)

Gjest Elextra

Jeg skjønner ikke helt hva som er spørsmålet ditt.

Men når det gjelder: ''Vi har 2 små barn sammen. Vi har fått til en samværsavtale, men jeg sliter litt med å oppfylle den.''

Hva ville du sagt om kona gjorde det samme? Dvs. sa hun ikke kunne ha bara, og unnlot å hente dem når ditt samvær egentlig skulle være over? Vitner ikke slik oppførsel om enten umodenhet eller mangel på respekt?

Hvorfor i all verden avlyser du samværet da?

Dine følelser for eksen kommer i andre rekke - i første rekke kommer barna dine. Wake up and smell the coffee - du er nødt til å innse at dere to er historie, og at ting vil være langt bedre, både for deg og barna, dersom dere har en ok tone og samværet med barna fungerer optimalt.

Kanskje du kunne hatt nytte av noen å snakke med? :)

Det er nettopp en slik tone, fra kvinner som gjør at jeg trekker meg tilbake og ikke gidder å ha samvær med barna. Jeg fikk barna med den forutsetning at de vokser opp sammen med begge foreldre. Er man da så uheldig å være heterofil og må risikere å bli glad i en jente, som da kan forlate deg og gjøre livet ditt til et helvete, så er man sannelig ikke heldig. Noen å prate med? Det er det jeg prøver på her.

Gjest Elextra

Det er nettopp en slik tone, fra kvinner som gjør at jeg trekker meg tilbake og ikke gidder å ha samvær med barna. Jeg fikk barna med den forutsetning at de vokser opp sammen med begge foreldre. Er man da så uheldig å være heterofil og må risikere å bli glad i en jente, som da kan forlate deg og gjøre livet ditt til et helvete, så er man sannelig ikke heldig. Noen å prate med? Det er det jeg prøver på her.

''Jeg fikk barna med den forutsetning at de vokser opp sammen med begge foreldre. ''

Herreminhatt! Skal du straffe barna fordi du synes din kone opptrer uansvarlig/ukjærlig/upassende (stryk det som ikke passer)!? Hva vitner det om, egentlig?

Det er nettopp en slik tone, fra kvinner som gjør at jeg trekker meg tilbake og ikke gidder å ha samvær med barna. Jeg fikk barna med den forutsetning at de vokser opp sammen med begge foreldre. Er man da så uheldig å være heterofil og må risikere å bli glad i en jente, som da kan forlate deg og gjøre livet ditt til et helvete, så er man sannelig ikke heldig. Noen å prate med? Det er det jeg prøver på her.

Så barna dine skal straffes for at din eks ikke ønsker å være gift med deg lenger?

Annonse

Det er nettopp en slik tone, fra kvinner som gjør at jeg trekker meg tilbake og ikke gidder å ha samvær med barna. Jeg fikk barna med den forutsetning at de vokser opp sammen med begge foreldre. Er man da så uheldig å være heterofil og må risikere å bli glad i en jente, som da kan forlate deg og gjøre livet ditt til et helvete, så er man sannelig ikke heldig. Noen å prate med? Det er det jeg prøver på her.

Jeg har også fått barn med den forutsetningen at vi skulle være to om å oppdra ungene. Vi ble skilt og han har ikke sett ungene på over 21 år. Hva synes du jeg skulle gjøre med det da? Drite i ungene?

Eg oppfatter dette som å være en tredelt problemstilling.

Pkt.1. Du blei forlatt, og har vanskelig for å akseptere dette og leve med det på en god måte.

Pkt. 2. Din drøm (og ønske) om å leve sammen i en kjernefamilie med din kone/elskede og deres felles barn blei dermed spolert.

Pkt. 3. Du er fortsatt far/forelder, og sliter med å skille dette fra ditt forhold (følelser) til barnas mor.

Pkt. 1 og 2 velger eg å se bort ifra, for det er ikkje det som er det viktigste å få orden på, det viktigste (slik eg oppfatter det) for deg er å klare å oppfylle dine moralske, etiske og juridiske plikter (og ikkje minst banas ønsker og forventninger) som forelder.

Husk at du er far til dine barna for resten av livet, totalt uavhengig av ditt forhold til barnas mor.

''Vi har fått til en samværsavtale, men jeg sliter litt med å oppfylle den.''

Det er ett godt utgangspunkt med å ha fått til en samværsavtale, da det er viktig for barna å kunne ha en forutsigbarhet i forhold til om de skal være hos mor eller far og kor tid dette skal finne sted.

Det gir trygghet, samtidig som de kan "planlegge" og glede seg til samværet med deg...

''''Og mitt opp i dette så får jeg stadig høre hvor lite flink jeg er med barna, selv om jeg faktisk ofte er sammen med dem. Det trenger bare være en gang jeg avlyser samværet, og plutselig er hele meg plutselig en drittsekk som ikke gidder å se barna. Ifølge moren.''''

''Dette gjør det enda vanskeligere og igjen ta opp samværet, og jeg tenderer til å trekke meg unna.''

Det er her du gjør en _generaltabbe_ og må holde samværet med dine barn (som eg rekner med du elsker) upåvirket av eventuelle konflikter mellom deg og din eks.

Mitt råd er enkelt, følg samværsavtalen til punkt og prikke, kos deg sammen med dine barn, og aldri snakk negativt om din eks. i barnas nærvær.

Lykke til. :)

mvh

Det er nettopp en slik tone, fra kvinner som gjør at jeg trekker meg tilbake og ikke gidder å ha samvær med barna. Jeg fikk barna med den forutsetning at de vokser opp sammen med begge foreldre. Er man da så uheldig å være heterofil og må risikere å bli glad i en jente, som da kan forlate deg og gjøre livet ditt til et helvete, så er man sannelig ikke heldig. Noen å prate med? Det er det jeg prøver på her.

Hva er det egentlig du er ute etter med denne tråden da? Støtte?

Du trenger behandling for psykiske probblemer. Det er et psykotisk trekk at du ikke klarer å legge dine egne følelser tilside med hensyn til barna. Jeg tviler ikke på at du har det vondt eller at du er urettferdig behandlet, men det er ingen grunner som er gode nok til å la sine egne barn i stikken på grunn av hva deres mor gjør eller er.

Det blir nesten som en selvoppfyllende profeti: Du blir det hun forteller deg at du er.... Du må da faenmeg være bedre enn som så. Her må du ta deg sammen og vis barna dine at de er mer verdt enn du blir fortalt at du er!!!

Himmel og hav jeg har møtt mange menn som ikke har greid å oppfylle samværsavtalen. Alle som en skylder på ekskjærringa eller på at de "arbeider for mye".

Det er utrolig patetisk at de ikke en gang greier å ha ungene sine annenhver helg og en ettermiddag i uka. Det er jo faktisk en gavepakke til egoistiske fedre. De kan jobbe og tjene så mye penger de klarer mens de ikke har ungene. Ingen henting/bringing i bhg/skole. De kan dra hjem fra jobb og legge seg på sofaen om de vil. Mens ekskona/samboeren gjør mesteparten av jobben.

Nei, kom deg ut av depresjonen og begynn å gjør noe med livet ditt. Så lenge hun ikke nekter deg samvær med barna, så er det ingen grunn i verden som er god nok til å la være. Du vil angre bittert senere. For å få respekt må man fortjene det.

Trist situasjon du har havnet i..Brudd er alltid vanskelig, spesielt når det er barn i bildet.

Jeg tror du bare må innse at det er over, det skulle ikke bli dere to livet ut.

Din viktigste oppgave nå er barna dine. De er helt uskyldige oppi dette, og lider like mye som deg selv, om ikke enda mer.

Ikke straff de pga det din eks sier og gjør.

Som foreldrer må du sette dine egne behøv og føleser til side en stund, og være den faren ungene dine fortjener.

Du må holde fokuset på barna, de trenger deg nå.

Sørge over bruddet kan du gjøre når barna er hos mor.

Du velger selv hvordan du vil takle dette, enhvert menneske smir sin egen lykke.

Lykke til videre!

Kåre Kruttlapp

Min gode mann! Ta deg sammen og oppfyll din rolle som pappa for ungene du elsker.La tiden gjøre jobben med sorgen over din ex.Det fikser du også.Ungene elsker uansett sin pappa og vil ha hele deg med tiden som er din.

Jeg har vært igjennom samme kverna og det går så fint men ikke heng med hue for du skal være forelder resten av livet ditt og ungene dine vil ikke ha et hengehue til pappa.Vær stolt over så fine barn som du har og lukk øra for viderverdigheter fra din ex som går på din "farsrolle"

Du vil gjøre det beste du kan hele tiden for dem men du må oppfylle ungenes behov for en pappa.Du straffer ikke henne ved å la være omsorgen.Du straffer ungene dine og det er vel ikke meningen er det vel?

AneM1365380603

Jeg synes du skal innse at hun har forlatt deg og leve utfra det. Du bør også gjennomføre samværet med barna så langt det lar seg gjøre.

Husk at for hver sur tone du har overfor din eks, så vil du minne henne på hvorfor hun forlot deg, og det vil understrekes overfor henne at hun gjorde det riktige valget. Det samme gjelder når du avlyser samværet med barna.

Hvis du ønsker å bevare et godt forhold til din kone har du samvær med barna når du skal, du viser interesse for hva barna gjør når du ikke har dem, du kan be om samvær utenom tidene, du forteller din eks om hva barna har gjort den tiden du har hatt dem, osv.

Alt det positive du sier og gjør vil din eks sette pris på, og om dere klarer å være et team rundt barna vil de vinne på det.

Annonse

Hva er det egentlig du er ute etter med denne tråden da? Støtte?

Du trenger behandling for psykiske probblemer. Det er et psykotisk trekk at du ikke klarer å legge dine egne følelser tilside med hensyn til barna. Jeg tviler ikke på at du har det vondt eller at du er urettferdig behandlet, men det er ingen grunner som er gode nok til å la sine egne barn i stikken på grunn av hva deres mor gjør eller er.

Det blir nesten som en selvoppfyllende profeti: Du blir det hun forteller deg at du er.... Du må da faenmeg være bedre enn som så. Her må du ta deg sammen og vis barna dine at de er mer verdt enn du blir fortalt at du er!!!

Himmel og hav jeg har møtt mange menn som ikke har greid å oppfylle samværsavtalen. Alle som en skylder på ekskjærringa eller på at de "arbeider for mye".

Det er utrolig patetisk at de ikke en gang greier å ha ungene sine annenhver helg og en ettermiddag i uka. Det er jo faktisk en gavepakke til egoistiske fedre. De kan jobbe og tjene så mye penger de klarer mens de ikke har ungene. Ingen henting/bringing i bhg/skole. De kan dra hjem fra jobb og legge seg på sofaen om de vil. Mens ekskona/samboeren gjør mesteparten av jobben.

Nei, kom deg ut av depresjonen og begynn å gjør noe med livet ditt. Så lenge hun ikke nekter deg samvær med barna, så er det ingen grunn i verden som er god nok til å la være. Du vil angre bittert senere. For å få respekt må man fortjene det.

Du sier : '' Det er et psykotisk trekk at du ikke klarer å legge dine egne følelser tilside med hensyn til barna.''

Foreslår at du sjekker en ordbok mht hva "psykose" og "psykotisk" betyr.

Gjest min definitive mening, ut i fra hva trådstarter skriver.

Jeg synes du skal innse at hun har forlatt deg og leve utfra det. Du bør også gjennomføre samværet med barna så langt det lar seg gjøre.

Husk at for hver sur tone du har overfor din eks, så vil du minne henne på hvorfor hun forlot deg, og det vil understrekes overfor henne at hun gjorde det riktige valget. Det samme gjelder når du avlyser samværet med barna.

Hvis du ønsker å bevare et godt forhold til din kone har du samvær med barna når du skal, du viser interesse for hva barna gjør når du ikke har dem, du kan be om samvær utenom tidene, du forteller din eks om hva barna har gjort den tiden du har hatt dem, osv.

Alt det positive du sier og gjør vil din eks sette pris på, og om dere klarer å være et team rundt barna vil de vinne på det.

_Ikke_ viss han har en baktanke med alt han gjør! Han høres jo umoden nok til å kunne finne på og overdrive i alle retninger. Kanskje det er best både for eksen og for barna at han holder seg borte. Ingen har godt av for mye samvær med en så upedagogisk, småpsykopatisk, egoistisk, patetisk og sjalu blei av en fyr. Nei fysj, hold deg for deg selv, trådstarter!

Gjest Gurojenta

Det som er viktig å huske på ui en slik situasjon er at det er helt vanlig at det tar tid å akseptere bruddet og ikke minst komme over det. Og kanskje skal du ikke haste i vei videre i livet heller, kanskje du trenger litt tid på å innfinne deg med en ny situasjon og finne ut hva du selv ønsker for fremtiden?

Allikevel er det viktig å sette barna først midt oppi dette. Det er utrolig mange foreldre (både mødre og fedre) som straffer den andre forelderen og at det skjer gjennom barna. Men barna er en uskyldig part i konflikten og det er viktig at man setter egne behov til side for at barna skal ha det bra. Husk at et brudd også er en helt ny situasjon for barna og at de også kan trenge tid på å innfinne seg med en ny hverdag, da gjør man det ikke akkurat lettere for dem om man som forelder ikke følger samværsavtalen engang.

Ta vare på barna dine, så deg selv og bruk tid på å innse at bruddet er et faktum og at du bare må komme deg videre i livet!

Hvorfor sliter du med å oppfylle samværsavtalen? Hva er det som er viktigere enn dine egne barn? De dagene du skal ha ungene er hellige - da kan _ingenting_ komme i veien for det! Så enkelt er det.

Ja, jeg er i samme situasjon selv, med unntak av at både eksen og jeg er voksne og oppegående og samarbider helt flott om ungene. Den bitterhet vi måtte ha overfor hverandre lar vi overhodet ikke komme til uttrykk overfor ungene. Ungene skal da ikke på noen måte lide for at vi voksne ikke fikk det til å fungere! Jeg har svelget mange kameler de siste 4,5 årene for mine barns skyld.

Så skjerp deg - slutt å skue ned på din egen navle og synes synd på deg selv! Ta grep om ditt eget liv, sett ungene i sentrum og vær vennlig og gjør ditt for at du og eksen skal ha et godt forhold i samarbeidet om barna.

Du blir nødt til å skille mellom følelsene dine for eks-kona og forpliktelsene / følelsene for barna. Jo mer du sluntrer unna overfor barna, desto klarere "beviser" får moren deres på at du er en slask.

Du trenger ikke møte henne for å ta imot kjeft, dere får finne en hente- og leveringsmetode som gjør at du unngår det. Mange andre eks-par får det til uten at barna blir skadelidende. Ring for å avtale tid, vær kort og overhold avtalene.

Du har muligens fått ødelagt din drøm om å være sammen med henne resten av livet. Sånt skjer dessverre med svært mange. Ikke ødelegg din mulighet for allikevel å ha god kontakt med barna dine.

Du må skille ekskone og barn her!! Ungene fortjener en far som oppfyller samværsavtaler og er sammen med dem, dette har INGENTING med mor å gjøre, kun ungene! Så får du ta tiden til hjelp til å bearbeide følelsene til mor. Men det er dessverre ikke slik at man har krav på et annet menneskes kjærlighet hele livet (bortsett fra foreldre/barn selvsagt), så at din kone har forlatt deg må du nok bare leve med. Det betyr ikke at hun er et dårlig menneske, bare at hun ikke er glad i deg lenger, iallfall ikke så glad i som man må være for å leve sammen. Men, som sagt, dette har INGENTING med ungene å gjøre, så hold avtalene dine med dem, og bearbeid følelsene for din ekskone når barna ikke er tilstede.

Gjest Elextra

Hvorfor sliter du med å oppfylle samværsavtalen? Hva er det som er viktigere enn dine egne barn? De dagene du skal ha ungene er hellige - da kan _ingenting_ komme i veien for det! Så enkelt er det.

Ja, jeg er i samme situasjon selv, med unntak av at både eksen og jeg er voksne og oppegående og samarbider helt flott om ungene. Den bitterhet vi måtte ha overfor hverandre lar vi overhodet ikke komme til uttrykk overfor ungene. Ungene skal da ikke på noen måte lide for at vi voksne ikke fikk det til å fungere! Jeg har svelget mange kameler de siste 4,5 årene for mine barns skyld.

Så skjerp deg - slutt å skue ned på din egen navle og synes synd på deg selv! Ta grep om ditt eget liv, sett ungene i sentrum og vær vennlig og gjør ditt for at du og eksen skal ha et godt forhold i samarbeidet om barna.

Amen.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...