Gravid etter utroskap

[Gjest Dum og naiv!!!!]

Hei! Jeg er gift med en jente som jeg elsker, men vi har hatt våre problemer. Da hun var hjemme i sitt land sist sommer hadde hun et forhold som resulterte i at de dro på ferie en tid senere. To uker etter at hun kom fra ferie reiste hun igjen for å være sammens med han. Da jeg oppdaget dette like før jul angret hun veldig og forklarte dette med at hun / vi ikke hadde det bra i forholdet, men at hun fortsatt elsket meg og ville leve sammens med meg. I jula reiste hun hjem til hjemmlandet sitt pga at jeg tjenestegjør i utlandet. Da hun kom hjem snakket vi hver dag på tlf men jeg kunne føle at noe var galt. Til slutt fortalte hun meg at hun hadde oppsøkt denne mannen for og lever noe og da hadde han voldtatt henne. Dette hadde så resultert i at hun var gravid. Jeg reiste straks hjem for å finne ut av hva jeg/vi skulle gjøre. Jeg kan ikke få barn, og vi har snakket om ev. adopsjon. Etter at vi begge innså at vi elsker hverandre ble vi enig om at hun skulle beholde barnet, og jeg ville ta på meg farskapet. Jeg gleder meg på en måte over at jeg kan bli far, men likevel gnager det litt. Er jeg kanskje en dum og naiv person som går med på dette. Burde jeg ha avslått alle forsøk på og fortsette forholdet, og latt henne ta abort som hun hadde fått time for å gjøre? Dette er litt vanskeligt for meg selv om jeg har valgt å gjøre det slik. Har du vært borti noe slike før og hva mener du om dette? Håper du kan gi meg et godt svar:)

[Gjest leit å høre]

Jeg ville ikke påtatt meg noe farskap, når forholdet i bunn og grunn hangler, nei. Hun har nok bedratt deg etter noter. Tenk deg grundig om. Tenk 15 eller 25 år fram i tid. Du står der kun som en masin som blir melket for bidragspenger, om hun finner på å forlate deg, evt dra til sitt hjemland med ungen.

[Speak]

Det kan vel være at historien hennes stemmer, men jeg hadde nok vært litt i tvil. Jeg tror heller ikke at jeg hadde tatt på meg noe farsskap uten videre.... Dette er noe du gjør for livet. Du kan jo ikke bare endre mening om ett år eller to.

[Kåre Kruttlapp]

Jeg ville ikke påtatt meg noe farskap, når forholdet i bunn og grunn hangler, nei. Hun har nok bedratt deg etter noter. Tenk deg grundig om. Tenk 15 eller 25 år fram i tid. Du står der kun som en masin som blir melket for bidragspenger, om hun finner på å forlate deg, evt dra til sitt hjemland med ungen.

Helt enig! Bedratt og så gravid etter "voldtekt" høres muggent ut.Nei la henne gjerne få barnet men ikke adopter eller ta på deg noe farskap her.

[Gjest mora2]

Jeg syns ikke du er dum og naiv.

Det er jo en trist situasjon, men virker som dere har valgt å snu den til noe positivt. Om du velger å bli far for dette barnet, ville jeg absolutt adoptert det. Da har du hvertfall rettigheter ved et evt brudd.

Og det er ikke dna som gjør en far til en Far.Det er den som stiller opp, er glad i barnet, trøster og leker. ovs.

Det å spekulere i om hun ble voldtatt eller ikke, vil bare gjøre deg vondt verre.

Ønsker dere alt godt, og lykke til med babyen! :0)

[Gjest mora2]

Jeg ville ikke påtatt meg noe farskap, når forholdet i bunn og grunn hangler, nei. Hun har nok bedratt deg etter noter. Tenk deg grundig om. Tenk 15 eller 25 år fram i tid. Du står der kun som en masin som blir melket for bidragspenger, om hun finner på å forlate deg, evt dra til sitt hjemland med ungen.

"Tenk 15 eller 25 år fram i tid. Du står der kun som en masin som blir melket for bidragspenger, om hun finner på å forlate deg, evt dra til sitt hjemland med ungen."

Men om 15 eller 25 år, da er jo barnet stort, og mannen sikkert blitt kjempe glad i han/henne. Uten adopsjon har han vel ingen rettigheter? Da kan hun hvertfall reise!

Dessuten synes jeg det blir litt smålig å tenke penger her.

Enten velger han å bli far, og alt det måtte medføre, ellers vil han ikke.Den dagen barnet blir støøre,og forstår mer, er jeg sikker på at det vil gjøre got å vite at han var villig til å adoptere.

At barnet var ønsket, selv om situasjonen var vanskelig.

Men det er min menig og tanker..

[Gjest mora2]

Helt enig! Bedratt og så gravid etter "voldtekt" høres muggent ut.Nei la henne gjerne få barnet men ikke adopter eller ta på deg noe farskap her.

Hvorfor skal han ikke ta på seg noe farskap eller adoptere om de ønsker å forsette sitt forhold, og leve som en familie?

[AneM1365380603]

Hvorfor skal han ikke ta på seg noe farskap eller adoptere om de ønsker å forsette sitt forhold, og leve som en familie?

Jeg synes dama høres tvilsom ut, men det er min mening. Hun kan i verste fall stikke til hjemlandet sitt og kreve barnebidrag av en som ikke er far til barnet sitt. Der kan hun leve sammen med den egentlige barnefaren uten at pappen på papiret får kontakt med "barnet sitt"

Litt noia kanskje

[Gjest mora2]

Jeg synes dama høres tvilsom ut, men det er min mening. Hun kan i verste fall stikke til hjemlandet sitt og kreve barnebidrag av en som ikke er far til barnet sitt. Der kan hun leve sammen med den egentlige barnefaren uten at pappen på papiret får kontakt med "barnet sitt"

Litt noia kanskje

He,he, man skal jo tenke igjennom alle sider.

Jeg ville bare si den andre siden, da alle andre har sett det verst tenkelige. ;0)

[AneM1365380603]

He,he, man skal jo tenke igjennom alle sider.

Jeg ville bare si den andre siden, da alle andre har sett det verst tenkelige. ;0)

Det er bra det, å få flere synspunkter av samme sak

[Gjest mora2]

Det er bra det, å få flere synspunkter av samme sak

:0)

[mrxx]

Hvorfor skal han ikke ta på seg noe farskap eller adoptere om de ønsker å forsette sitt forhold, og leve som en familie?

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så viktig å ta på seg farsskapet. De kan jo leve som en familie for det. Hva om dette går over styr om kun få år, så er det han som sitter der med bidrag i over 15 år.

Nå funker ikke dette forholdet optimalt, så det å ta på seg et fasskap i denne situasjonen synes jeg er ren dumskap.

[mrxx]

Jeg tror ikke noe på at hun har blitt voldtatt i denne situasjonen, jeg er rimelig sikker på at hun har hatt mye sx med denne mannen.

Men hvis du synes det er greit og fortsette samlivet med henne så er jo det et valg du gjør og går åpent inn i.

Men jeg synes ikke du skal ta på deg noe farsskap, forholdet deres er jo ikke av det beste og da mener jeg at det er ren dumskap og ta på seg et farsskap som du kan risikere å betale bidrag i 15 år for.

Dere kan fint leve sammmen som en familie likevel.

[Elis31]

Dette er jo på en måte din sjanse til å bli far. Om forholdet mot formodning skulle gå over styr, kan du likevel være far til barnet. Tipper det sikkert blir en berikelse i livet ditt. De som roper høyt her om barnebidrag. Barnebidrag er latterlig lavt. Du kan sikkert også kunne fraskrive deg farskapet igjen i så måte, men tenk på barnet.

[Gjest mora2]

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så viktig å ta på seg farsskapet. De kan jo leve som en familie for det. Hva om dette går over styr om kun få år, så er det han som sitter der med bidrag i over 15 år.

Nå funker ikke dette forholdet optimalt, så det å ta på seg et fasskap i denne situasjonen synes jeg er ren dumskap.

Ser hva du mener, men om han tar til seg dette barnet, og velger å være far, er det da ikke rett og rimelig at han også skal betale? Eller skal han bare delvis ta ansvar?

Og betyr penger så mye?

[Digital]

Finn deg en mer passende dame.Hun virker ustabil synes jeg.

[mrxx]

Ser hva du mener, men om han tar til seg dette barnet, og velger å være far, er det da ikke rett og rimelig at han også skal betale? Eller skal han bare delvis ta ansvar?

Og betyr penger så mye?

Betale? Han kommer jo til å betale det meste for barnet uansett. Det er jo ikke noe forskjell for han så lenge han er sammen med moren, men i det øyeblikket de skilles, noe som kan være sannsynlig så lenge hun holder på som hun gjør, så slipper han å betale bidrag.

Hvorfor skal den biologiske faren slippe unna bidrag?

Penger betyr ikke noe før den dagen de skilles. Han kan være like god far for barnet om han ikke tar det til seg.

[mirami]

Betale? Han kommer jo til å betale det meste for barnet uansett. Det er jo ikke noe forskjell for han så lenge han er sammen med moren, men i det øyeblikket de skilles, noe som kan være sannsynlig så lenge hun holder på som hun gjør, så slipper han å betale bidrag.

Hvorfor skal den biologiske faren slippe unna bidrag?

Penger betyr ikke noe før den dagen de skilles. Han kan være like god far for barnet om han ikke tar det til seg.

Det er jo nettopp det som er poenget! Hvis de lever sammen i flere år og han er med å oppdrar barnet og tar ansvar som en far, er det jo bare rett og rimelig at han også får adoptere! Selv om han da må betale bidrag i flere år hvis de skulle skille lag, vil jeg jo tro at han gjør det med glede, han er jo faren!

[mirami]

Slik jeg ser det har du to valg: Enten forlate kjæresten din, eller hvis du velger å bli: adoptere barnet. Når hun får dette barnet og dere bor sammen vil du jo opptre som far for det, og da er det bare rett og rimelig at du får de rettigheter og plikter dette medfører juridisk, altså ved adopsjon. Jeg synes ikke du skal høre for mye på de som hevder at hvis du adopterer må du betale barnebidrag i mange år etterpå hvis det blir brudd. Det må du jo selvfølgelig, men du får da også en rekke rettigheter til samvær osv, noe du mister hvis du ikke har adoptert barnet. Jeg synes derfor det kan være uklokt å opptre som far uten å få de juridiske rettighetene, det vil gjøre det enda vanskeligere ved et brudd. Og jeg vil tro at du vil føle deg som den rettmessige faren for barnet hvis det vokser opp hos deg uansett, og at hvis det blir brudd vil du ønske alt godt for det og også være villig til å bidra økonomisk.

Dette er en vanskelig situasjon, men det virker som du tenker nøye over løsningen. Ønsker dere lykke til og at alt går bra!

[mrxx]

Det er jo nettopp det som er poenget! Hvis de lever sammen i flere år og han er med å oppdrar barnet og tar ansvar som en far, er det jo bare rett og rimelig at han også får adoptere! Selv om han da må betale bidrag i flere år hvis de skulle skille lag, vil jeg jo tro at han gjør det med glede, han er jo faren!

Jeg skjønner ikke hensikten, han kan være like god far selv om han ikke adopterer. Skjønner ikke hvorfor han skal betale bidrag for dette og la den biologiske far slippe unna.

Barnet bør også ha kontakt med sin biologiske far. Det skal heller ikke glemmes oppe i dette. Det med voldtekten tror jeg neppe er sant i dette tilfelle.