Gravid etter utroskap

[Dorthe]

Jeg tror at så lenge dere er gift vil du automatisk regnet som faren så noen adopsjon skulle være unødvendig. Du er faren uansett.

Men du må jo selvfølgelig tenke deg godt om hva du vil og vil du fortsette ekteskapet så vil jo barnet bli som ditt siden du vil fungere som far fra barnet er født.

[Gjest pater est]

http://no.wikipedia.org/wiki/Pater_est

[Elis31]

Slik jeg ser det har du to valg: Enten forlate kjæresten din, eller hvis du velger å bli: adoptere barnet. Når hun får dette barnet og dere bor sammen vil du jo opptre som far for det, og da er det bare rett og rimelig at du får de rettigheter og plikter dette medfører juridisk, altså ved adopsjon. Jeg synes ikke du skal høre for mye på de som hevder at hvis du adopterer må du betale barnebidrag i mange år etterpå hvis det blir brudd. Det må du jo selvfølgelig, men du får da også en rekke rettigheter til samvær osv, noe du mister hvis du ikke har adoptert barnet. Jeg synes derfor det kan være uklokt å opptre som far uten å få de juridiske rettighetene, det vil gjøre det enda vanskeligere ved et brudd. Og jeg vil tro at du vil føle deg som den rettmessige faren for barnet hvis det vokser opp hos deg uansett, og at hvis det blir brudd vil du ønske alt godt for det og også være villig til å bidra økonomisk.

Dette er en vanskelig situasjon, men det virker som du tenker nøye over løsningen. Ønsker dere lykke til og at alt går bra!

Det med adopsjon høres klokt ut. Men tror du ikke bioligisk far da må godkjenne?

[Elis31]

Jeg skjønner ikke hensikten, han kan være like god far selv om han ikke adopterer. Skjønner ikke hvorfor han skal betale bidrag for dette og la den biologiske far slippe unna.

Barnet bør også ha kontakt med sin biologiske far. Det skal heller ikke glemmes oppe i dette. Det med voldtekten tror jeg neppe er sant i dette tilfelle.

Godt poeng med at man egentlig bør være enig om biologisk far.

[Elis31]

Jeg skjønner ikke hensikten, han kan være like god far selv om han ikke adopterer. Skjønner ikke hvorfor han skal betale bidrag for dette og la den biologiske far slippe unna.

Barnet bør også ha kontakt med sin biologiske far. Det skal heller ikke glemmes oppe i dette. Det med voldtekten tror jeg neppe er sant i dette tilfelle.

Ærlig med henhold til biologisk far mente jeg.

[Mista nikket]

Det med adopsjon høres klokt ut. Men tror du ikke bioligisk far da må godkjenne?

Som Dorthe sier her, så vil han vel bli oppsatt som far så lenge de er gift.

[Gjest mora2]

Betale? Han kommer jo til å betale det meste for barnet uansett. Det er jo ikke noe forskjell for han så lenge han er sammen med moren, men i det øyeblikket de skilles, noe som kan være sannsynlig så lenge hun holder på som hun gjør, så slipper han å betale bidrag.

Hvorfor skal den biologiske faren slippe unna bidrag?

Penger betyr ikke noe før den dagen de skilles. Han kan være like god far for barnet om han ikke tar det til seg.

"Penger betyr ikke noe før den dagen de skilles."

Men betyr det så mye egentlig, er det snakk om så mange penger?

Og om han går inn for fars rollen, og det anvaret det innebærer , tror du han bryr seg om det mnd beløpet?

"Han kan være like god far for barnet om han ikke tar det til seg."

Helt enig.Han kan være like god far, men uten noen rettigheter...

Og jeg tror det kanskje vil bety noe for barnet i fremtiden om h*n er adoptert eller ikke.

Men det er mine tanker..

Den biologiske faren burde jo vært annmeldt.

[mrxx]

"Penger betyr ikke noe før den dagen de skilles."

Men betyr det så mye egentlig, er det snakk om så mange penger?

Og om han går inn for fars rollen, og det anvaret det innebærer , tror du han bryr seg om det mnd beløpet?

"Han kan være like god far for barnet om han ikke tar det til seg."

Helt enig.Han kan være like god far, men uten noen rettigheter...

Og jeg tror det kanskje vil bety noe for barnet i fremtiden om h*n er adoptert eller ikke.

Men det er mine tanker..

Den biologiske faren burde jo vært annmeldt.

Den biologiske faren burde ha vært anmeldt hvis dette er en voldtekt, noe jeg forøvrig betviler svært sterkt.

Hvis ikke dette er en voldtekt så har også den biologiske faren noe han skulle ha sagt og det er ikke pent gjort og bare aoptere hans barn uten videre. Det er mye å tenke på i denne saken før det foreslås adoptering og ektemannen bør tenke seg svært nøye om før han påtar å adoptere et barn i denne situasjonen, når kona holder på som hun gjør.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så viktig å ta på seg farsskapet. De kan jo leve som en familie for det. Hva om dette går over styr om kun få år, så er det han som sitter der med bidrag i over 15 år.

Nå funker ikke dette forholdet optimalt, så det å ta på seg et fasskap i denne situasjonen synes jeg er ren dumskap.

''Jeg skjønner ikke hvorfor det er så viktig å ta på seg farsskapet. ''

Siden de er gift, så vil han ikke ha noe valg, han blir juridisk far til barnet. Jeg vet ikke om det er noen måte å komme unna på, ved skilsmisse er det vel et års separasjon først uansett?

[Gjest Ulvinnen]

Som flere andre her alt har skrevet: siden dere er gift, vil du juridisk bli far til barnet. Du trenger ikke å adoptere, du blir det uansett.

Jeg vet ikke om jeg ville ha stolt på at hun virkelig ble voldtatt, det høres ut som en god dekkhistorie.

[Atene]

''Jeg skjønner ikke hvorfor det er så viktig å ta på seg farsskapet. ''

Siden de er gift, så vil han ikke ha noe valg, han blir juridisk far til barnet. Jeg vet ikke om det er noen måte å komme unna på, ved skilsmisse er det vel et års separasjon først uansett?

Regelen gjelder ikke hvis de er separert.

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-003.html

[mrxx]

''Jeg skjønner ikke hvorfor det er så viktig å ta på seg farsskapet. ''

Siden de er gift, så vil han ikke ha noe valg, han blir juridisk far til barnet. Jeg vet ikke om det er noen måte å komme unna på, ved skilsmisse er det vel et års separasjon først uansett?

Du blir i alle fall satt opp som far uten videre, nå er jeg ikke sikker, men det må da være en mulighet for å si at jeg er ikke faren og vedkjenner meg ikke farsskapet.

[Gjest Ulvinnen]

Regelen gjelder ikke hvis de er separert.

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-003.html

Takk for info :-)

[Gjest Ulvinnen]

Du blir i alle fall satt opp som far uten videre, nå er jeg ikke sikker, men det må da være en mulighet for å si at jeg er ikke faren og vedkjenner meg ikke farsskapet.

For å frasi seg farskapet, må man nok sørge for å bli separert før fødselen; se innlegget til Atene under her.

Regelen om "pater est" (ektemannen er far) er laget for å beskytte barnet, men kan komme uheldig ut for ektemannen.

[Gjest papez]

Den biologiske faren burde ha vært anmeldt hvis dette er en voldtekt, noe jeg forøvrig betviler svært sterkt.

Hvis ikke dette er en voldtekt så har også den biologiske faren noe han skulle ha sagt og det er ikke pent gjort og bare aoptere hans barn uten videre. Det er mye å tenke på i denne saken før det foreslås adoptering og ektemannen bør tenke seg svært nøye om før han påtar å adoptere et barn i denne situasjonen, når kona holder på som hun gjør.

Skriver under her.

[Toril Hepsø, familieterapeut]

I bøker og filmer er dette du opplever et ikke sjeldent tema. Det er sannsynligvis fordi det forekommer i virkeligheten. Jeg har snakket med foreldre rundt et slikt barn, som lurer på nva de skal fortelle barnet og når de skal fortelle at den barnet tror er far ikke er biologisk far. Det er et annet spørsmål som blir aktuelt etterhvert for dere.

Jeg lbygger mitt svar på følgende: Du og din kone elsker hverandre. Hun ønsker å beholde barnet hun er gravid med. Barnet er en helt uskyldig part som trenger omsorg.

Jeg synes ikke dette handler om å være dum og naiv. Dette handler om kjærlighet, ta ansvar og gi beskyttelse til henne du elsker. Det du må arbeide med i deg selv er å ta imot dette barnet helt og fullt slik at du ikke setter opp noen sperrer inni deg i forhold til å engasjere deg i barnet og kjenne kjærlighet til barnet. Det er selvfølgelig ikke utviklet i deg enda og for mange fedre kommer ikke disse følelsene før barnet er født.

Akkurat nå er det for sent å gjøre ting annerledes, det ble som det ble, et barn er på vei og dere har bestemt dere for å holde sammen fordi dere elsker hverandre.

Et barn er en stor gave, en endring av livet, en ny start, kast deg ut i det uten å bebreide deg selv for å være dum eller naiv!

[Gjest mora2]

Den biologiske faren burde ha vært anmeldt hvis dette er en voldtekt, noe jeg forøvrig betviler svært sterkt.

Hvis ikke dette er en voldtekt så har også den biologiske faren noe han skulle ha sagt og det er ikke pent gjort og bare aoptere hans barn uten videre. Det er mye å tenke på i denne saken før det foreslås adoptering og ektemannen bør tenke seg svært nøye om før han påtar å adoptere et barn i denne situasjonen, når kona holder på som hun gjør.

Ja, jeg er enig i at han må tenke seg godt om.

Men om han velger å bli far, ser jeg ikke noen god grunn til å ikke adoptere.

Om hun ble voldtatt eller ikke, det vil ikke jeg spekulere i.

Men får håpe det ordner seg for de, og at de finner ut av tingene før barnet blir født.

[Gjest Valnøtt]

I bøker og filmer er dette du opplever et ikke sjeldent tema. Det er sannsynligvis fordi det forekommer i virkeligheten. Jeg har snakket med foreldre rundt et slikt barn, som lurer på nva de skal fortelle barnet og når de skal fortelle at den barnet tror er far ikke er biologisk far. Det er et annet spørsmål som blir aktuelt etterhvert for dere.

Jeg lbygger mitt svar på følgende: Du og din kone elsker hverandre. Hun ønsker å beholde barnet hun er gravid med. Barnet er en helt uskyldig part som trenger omsorg.

Jeg synes ikke dette handler om å være dum og naiv. Dette handler om kjærlighet, ta ansvar og gi beskyttelse til henne du elsker. Det du må arbeide med i deg selv er å ta imot dette barnet helt og fullt slik at du ikke setter opp noen sperrer inni deg i forhold til å engasjere deg i barnet og kjenne kjærlighet til barnet. Det er selvfølgelig ikke utviklet i deg enda og for mange fedre kommer ikke disse følelsene før barnet er født.

Akkurat nå er det for sent å gjøre ting annerledes, det ble som det ble, et barn er på vei og dere har bestemt dere for å holde sammen fordi dere elsker hverandre.

Et barn er en stor gave, en endring av livet, en ny start, kast deg ut i det uten å bebreide deg selv for å være dum eller naiv!

Dette var et veldig godt svar. Fortid er fortid. Status i dag er at to som elsker hvelrandre har et barn på vei. Da pleier det å være grunn til å kjenne glede. Barnet er en gave uansett :-)

[morsan]

I bøker og filmer er dette du opplever et ikke sjeldent tema. Det er sannsynligvis fordi det forekommer i virkeligheten. Jeg har snakket med foreldre rundt et slikt barn, som lurer på nva de skal fortelle barnet og når de skal fortelle at den barnet tror er far ikke er biologisk far. Det er et annet spørsmål som blir aktuelt etterhvert for dere.

Jeg lbygger mitt svar på følgende: Du og din kone elsker hverandre. Hun ønsker å beholde barnet hun er gravid med. Barnet er en helt uskyldig part som trenger omsorg.

Jeg synes ikke dette handler om å være dum og naiv. Dette handler om kjærlighet, ta ansvar og gi beskyttelse til henne du elsker. Det du må arbeide med i deg selv er å ta imot dette barnet helt og fullt slik at du ikke setter opp noen sperrer inni deg i forhold til å engasjere deg i barnet og kjenne kjærlighet til barnet. Det er selvfølgelig ikke utviklet i deg enda og for mange fedre kommer ikke disse følelsene før barnet er født.

Akkurat nå er det for sent å gjøre ting annerledes, det ble som det ble, et barn er på vei og dere har bestemt dere for å holde sammen fordi dere elsker hverandre.

Et barn er en stor gave, en endring av livet, en ny start, kast deg ut i det uten å bebreide deg selv for å være dum eller naiv!

Enig med Valnøtt i at dette var et godt svar.

Og så attpåtil _med_ avsnitt, da! :-) Fantastisk! :-D

[Sofline]

''Jeg skjønner ikke hvorfor det er så viktig å ta på seg farsskapet. ''

Siden de er gift, så vil han ikke ha noe valg, han blir juridisk far til barnet. Jeg vet ikke om det er noen måte å komme unna på, ved skilsmisse er det vel et års separasjon først uansett?

Jo, man kan slippe unna farskap selv om man er gift med barnets mor. Det er i hvert fall det som står i de farskapspapirene jeg har fått i forbindelse med graviditet.