Til deg som er pappa: jobber du deltid?

[Gjest ViViola]

''Forøvrig synes jeg ikke likestillingen i samfunnet vårt har nådd lenger enn at mor fortsatt er sjefen hjemme, og det er ikke til å stikke under en stol at vi kvinner på mange måter har skyld i dette selv. F.eks. gjennom at vi tviholder på permisjon etter svangerskap og deltidsstillinger.''

Ja, jeg er enig med deg i dette. Og i et slikt perspektiv er det viktig å forbeholde en større del av permisjonen for faren - ikke først å fremst for å 'tvinge' mødrene til å la fedrene slippe til, men for å tvinge arbeidsgiverne til å forstå at menn også kommer til å være lenger borte enn en litt lang sommerferie.

''Ser at flere her forteller at både mor og far jobber deltid, og det er jo supert! I vår omgangskrets er vi de eneste som har gjort det, og mange synes nok det var litt merkelig.''

Jeg synes det er rart hvis noen synes det er merkelig - det gjør ikke jeg! Jeg ville synes det var en drøm å ha det slik. jeg skulle gjerne hatt en mann som jobbet deltid;-)

Men folk synes jo det meste er rart når det skiller seg fra dem selv. Selv har jeg jobbet 80% (litt kortere dager), og det har ikke gått upåaktet hen verken hos sjefer, kolleger eller bekjente - det er noe veldig merkverdig tydeligvis at en ettbarnsmor jobber 80% når enkelte trebarnsmødre jobber 100% er for mange uforståelig! ;-)

''Gudskjelov at jeg bodde for meg selv i flere år før jeg møtte min mann, ''

Samma her! :-) Og takk og pris for at også han hadde bodd alene en stund. Jeg kjenner ei som flyttet sammen med en kjæreste på over 25 år som helt til da hadde bodd sammen med foreldrene. Den første tiden etter at han flyttet hjemmefra, dukket mor opp på døra med ferdig middag i plastbokser - klare til oppvarming;-)

''Likestilling og likeverd kjønnene imellom er en kamp som slettes ikke er over, og jeg tror nok kanskje at vi kan gjøre en større innsats på hjemmebane enn vi muligens liker å tenke på.''

Ja, det har du nok rett i.

Helt enig i det du sier, og vil bare legge til: Det er ikke noe merkelig i at kvinner fortsatt anses som mindre verdifulle arbeidstakere enn menn, all den tid kvinner i større grad skipper ut av jobben så fort det er en anledning - mens menn høyt og tydelig påberoper seg å være uerstattelige.

I generelle vendinger, altså.

[Gjest ViViola]

Jeg antar at færre menn enn kvinner jobber deltid fordi flere kvinner har jobber hvor det er enklere å jobbe deltid, og at menn oftere har jobber hvor det å jobbe deltid betyr samme jobb til mindre lønn og mindre tid til å få den gjort.

Det interessante er da: Hvorfor er det slik? Hvorfor velger kvinner og menn som de gjør? Og hvor uerstattelige er nå egentlig menn på sin arbeidsplass?

[Gjest Elextra]

Det er langt flere kvinner enn menn i lavtlønnsyrker som førskolelærere, sykepleiere osv, og her er det som regel også lettere å jobbe deltid.

Det har du sikkert rett i. I tillegg tror jeg at det er mer akseptert at kvinner reduserer stillingsprosenten i alle typer stillinger, også i det private, om enn ikke over alt.

[laban]

Det interessante er da: Hvorfor er det slik? Hvorfor velger kvinner og menn som de gjør? Og hvor uerstattelige er nå egentlig menn på sin arbeidsplass?

Noen velger utdannelse og yrke helt uten tanke på at de en eller annen gang i en fjern framtid muligens skal kombinere det med barn. Jeg er en av dem. Jeg fikk da heller ikke verken mann eller barn før jeg hadde jobbet i 6-7 år, jeg har tjent minst like mye som barnefaren hele tiden, og vi har delt på den korte tiden vi har jobbet redusert.

(Digresjon: Jeg gjorde én lur ting, som kostet minimalt: Selv om jeg ikke hadde kjæreste engang, kjøpte jeg ansiennitet i en privat barnehagekjede, slik at vi fikk heltidsplass til begge ungene da de var henholdsvis to og ett år gamle. Ingen selvfølge i Oslo på 90-tallet.)

Andre jenter velger bevisst et yrke som de vet er relativt fleksibelt. Ikke bare med hensyn til deltid, men med tanke på at de f.eks. kan få jobb mange forskjellige steder i landet, ikke bare i de største byene - det kan jo hende de finner seg en partner som har røtter et annet sted. Typisk helsevesen, skoleverk og barneomsorg.

Jeg synes ikke vi skal rakke ned på dem som velger å jobbe litt mindre i noen år for å få hverdagen til å gå opp, det er ikke alle som har kort vei til alt og penger nok til private løsninger på alt fra barnepass til rengjøring. Litt utenfor byene må man fort ha to biler og svært lange dager dersom hele familien skal være 100% utenfor hjemmet.

Derimot synes jeg flere jenter skulle passe på å få seg en utdannelse som fører til en jobb de kan leve av, uten hjelp til å forsørge seg. Det er altfor lange køer (bestående av unge jenter) til yrker som er elendig betalt.

Dessuten skulle det vært en enkel måte å jevne ut pensjonsrettighetene mellom par som har felles småbarn. Far har mange fordeler av at mor jobber deltid, og burde kunne sette et enkelt kryss et eller annet sted for å overføre halvparten av pensjonspoengene han tjener i samme periode, til henne.

[Gjest prust]

Hvorfor var jeg ikke overrasket over at nesten bare mammaer svarte i denne tråden?

....eh.... fordi rundt 90% av DOL'erne er kvinner ?

[Gjest Elextra]

....eh.... fordi rundt 90% av DOL'erne er kvinner ?

Hehe, antakelig. I tillegg er det stort sett kvinner som er engasjert i slike spørsmål.

[Gjest Tatjana]

Noen velger utdannelse og yrke helt uten tanke på at de en eller annen gang i en fjern framtid muligens skal kombinere det med barn. Jeg er en av dem. Jeg fikk da heller ikke verken mann eller barn før jeg hadde jobbet i 6-7 år, jeg har tjent minst like mye som barnefaren hele tiden, og vi har delt på den korte tiden vi har jobbet redusert.

(Digresjon: Jeg gjorde én lur ting, som kostet minimalt: Selv om jeg ikke hadde kjæreste engang, kjøpte jeg ansiennitet i en privat barnehagekjede, slik at vi fikk heltidsplass til begge ungene da de var henholdsvis to og ett år gamle. Ingen selvfølge i Oslo på 90-tallet.)

Andre jenter velger bevisst et yrke som de vet er relativt fleksibelt. Ikke bare med hensyn til deltid, men med tanke på at de f.eks. kan få jobb mange forskjellige steder i landet, ikke bare i de største byene - det kan jo hende de finner seg en partner som har røtter et annet sted. Typisk helsevesen, skoleverk og barneomsorg.

Jeg synes ikke vi skal rakke ned på dem som velger å jobbe litt mindre i noen år for å få hverdagen til å gå opp, det er ikke alle som har kort vei til alt og penger nok til private løsninger på alt fra barnepass til rengjøring. Litt utenfor byene må man fort ha to biler og svært lange dager dersom hele familien skal være 100% utenfor hjemmet.

Derimot synes jeg flere jenter skulle passe på å få seg en utdannelse som fører til en jobb de kan leve av, uten hjelp til å forsørge seg. Det er altfor lange køer (bestående av unge jenter) til yrker som er elendig betalt.

Dessuten skulle det vært en enkel måte å jevne ut pensjonsrettighetene mellom par som har felles småbarn. Far har mange fordeler av at mor jobber deltid, og burde kunne sette et enkelt kryss et eller annet sted for å overføre halvparten av pensjonspoengene han tjener i samme periode, til henne.

Svært godt innlegg!

*applaus*

[Gjest ViViola]

Noen velger utdannelse og yrke helt uten tanke på at de en eller annen gang i en fjern framtid muligens skal kombinere det med barn. Jeg er en av dem. Jeg fikk da heller ikke verken mann eller barn før jeg hadde jobbet i 6-7 år, jeg har tjent minst like mye som barnefaren hele tiden, og vi har delt på den korte tiden vi har jobbet redusert.

(Digresjon: Jeg gjorde én lur ting, som kostet minimalt: Selv om jeg ikke hadde kjæreste engang, kjøpte jeg ansiennitet i en privat barnehagekjede, slik at vi fikk heltidsplass til begge ungene da de var henholdsvis to og ett år gamle. Ingen selvfølge i Oslo på 90-tallet.)

Andre jenter velger bevisst et yrke som de vet er relativt fleksibelt. Ikke bare med hensyn til deltid, men med tanke på at de f.eks. kan få jobb mange forskjellige steder i landet, ikke bare i de største byene - det kan jo hende de finner seg en partner som har røtter et annet sted. Typisk helsevesen, skoleverk og barneomsorg.

Jeg synes ikke vi skal rakke ned på dem som velger å jobbe litt mindre i noen år for å få hverdagen til å gå opp, det er ikke alle som har kort vei til alt og penger nok til private løsninger på alt fra barnepass til rengjøring. Litt utenfor byene må man fort ha to biler og svært lange dager dersom hele familien skal være 100% utenfor hjemmet.

Derimot synes jeg flere jenter skulle passe på å få seg en utdannelse som fører til en jobb de kan leve av, uten hjelp til å forsørge seg. Det er altfor lange køer (bestående av unge jenter) til yrker som er elendig betalt.

Dessuten skulle det vært en enkel måte å jevne ut pensjonsrettighetene mellom par som har felles småbarn. Far har mange fordeler av at mor jobber deltid, og burde kunne sette et enkelt kryss et eller annet sted for å overføre halvparten av pensjonspoengene han tjener i samme periode, til henne.

''Derimot synes jeg flere jenter skulle passe på å få seg en utdannelse som fører til en jobb de kan leve av, uten hjelp til å forsørge seg.''

Helt enig!

[Sofline]

Det interessante er da: Hvorfor er det slik? Hvorfor velger kvinner og menn som de gjør? Og hvor uerstattelige er nå egentlig menn på sin arbeidsplass?

Jeg tror de færreste er uerstattelige, men det sier seg vel selv at det er lettere å finne noen til overta en sykepleierjobb på et stort sykehus når en mor velger å gå ned 20% i stillingsprosent, enn når en far i en fem-mannsbedrift ønsker å gjøre det samme. Typiske kvinneyrker utlyses dessuten svært ofte som deltidsstillinger. Positivt i forhold til de mange som ønsker å jobbe deltid, negativt for likestillingen.

[Gjest prust]

Jeg tror de færreste er uerstattelige, men det sier seg vel selv at det er lettere å finne noen til overta en sykepleierjobb på et stort sykehus når en mor velger å gå ned 20% i stillingsprosent, enn når en far i en fem-mannsbedrift ønsker å gjøre det samme. Typiske kvinneyrker utlyses dessuten svært ofte som deltidsstillinger. Positivt i forhold til de mange som ønsker å jobbe deltid, negativt for likestillingen.

Smetter inn her jeg. Du nærmer deg terminen nå vel? Er du i fin form?

[Sofline]

Smetter inn her jeg. Du nærmer deg terminen nå vel? Er du i fin form?

Jeg har termin 3. april. Så hvis babyen er skikkelig treg, risikerer jeg å gå med stor mage i to måneder til. Formen er fin for tiden. Jeg har vært veldig plaget av bekkenløsning og kunne nesten ikke gå, men nå har jeg det mye bedre og krysser fingrene for at det varer. Takk som spør! :-)

[Gjest prust]

Jeg har termin 3. april. Så hvis babyen er skikkelig treg, risikerer jeg å gå med stor mage i to måneder til. Formen er fin for tiden. Jeg har vært veldig plaget av bekkenløsning og kunne nesten ikke gå, men nå har jeg det mye bedre og krysser fingrene for at det varer. Takk som spør! :-)

For ni år siden hadde jeg termin 13. april.

Mars kom, og etterhver begynte de på samme svangerskapskurs som meg å føde.... april kom... termindato kom....bestemors bursdag kom.... april gikk mot slutten - og først 1. mai kom gutten :-D

[Sofline]

For ni år siden hadde jeg termin 13. april.

Mars kom, og etterhver begynte de på samme svangerskapskurs som meg å føde.... april kom... termindato kom....bestemors bursdag kom.... april gikk mot slutten - og først 1. mai kom gutten :-D

Jeg håper sannelig jeg slipper å gå helt til 1. mai. :-)

[Gjest prust]

Jeg håper sannelig jeg slipper å gå helt til 1. mai. :-)

Jeg tipper du føder 10. april :-)

[Sofline]

Jeg tipper du føder 10. april :-)

Det høres ut som en fin dato. :-)

*krysser fingrene for at prust er synsk*

[fillolin]

Jeg er ikke pappa, men kan svare for pappa'n her i huset: han jobber fulltid, svært lite overtid og hadde mesteparten av permisjonen. Fordi han har lengtet og ventet på barnet sitt, tror jeg. Og det samme gjelder meg. Noen ganger er det en gave å ikke få det en vil ha med en gang. Så skjønner en bedre å verdsette det Kanskje noe å tenke på for de andre pappa'ne på din arbeidsplass. Eller foretrekker de å få kull nr. to når de er femti og snakke om hvor mye de angrer på at de ikke var sammen med barna i kull nr. en når de var små?