Forlatt

[Gjest Storepus]

Hei hei. Det ble akkurat slutt mellom meg og min kjære nå. Grunnen til dette var pga krangling, vi kranglet mye over filleting som irriterte hverandre og endte med at vi satt der sur på hverandre og ikke sa at et ord. Og vi er like sta og kranglete begge to. Hun orket ikke mer og flyttet ut. Det ble en del krangling på slutten av forholdet og mer gradvis. Hun bestemte seg for å gjøre det slutt for det viser bare at vi ikke passer sammen. Vi har prøvd før å ordne opp i det, men jeg tror bare vi kommuniserer dårlig med hverandre fordi ting kan komme ut litt feil og slik. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre etter bruddet. Følelsene jeg har for henne er så sterke at det går utover hverdagen min, jeg sover nesten ikke, spiser ikke noe stort heller og motivasjonen på jobb er ikke mye å skryte over. Savnet etter henne er stort. Jeg vil så gjerne ordne opp i dette med henne, men hun vil bare ikke snakke med meg. Og bare aviser meg helt når jeg prøver å kontakte meg. Jeg vet det er like vanskelig for henne som det er for meg. For vi elsker hverandre veldig mye og vi hadde det veldig fint sammen ellers.. Men kranglingen tok knekken på oss. Hva skal jeg gjøre? Gi henne tid til å tenke? Det er ikke lett, for noen sier det og andre noe annet.. Hjelp meg..

[Gjest anonyminatten]

Ja da har dere fått smake det som ofte blir utfallet etter år med krangling, selv krangling om bagateller. Forholdet rakner.....

Slik det er nå, er det jo fint lite du kan gjøre når hun aviser deg. Det bør jo fortelle deg enkelt og greit hvor hun står i saken for øyeblikket. Hun har vel forstått det du ennå ikke helt har klart og fordøye, dere passer ikke sammen. Hun vil ut av dette.

Du får bearbeide kjærlighetssorgen - det går over, selv om det kanskje ikke føles slik akkurat nå. Du har blitt forlatt, det tar tid og fordøye det, så at du sliter er jo helt normalt.

Du sier det er vanskelig, for noen sier ditt og noen sier datt - det samme vil du oppleve her inne.

Jeg ville i hvertfall latt henne fått litt fred og ro til og tenke, kanskje hun kommer til og savne deg også, hvis hun ikke hele tiden opplever at du ønsker kontakt. La henne rett og slett få være i fred, selv om det kan være vanskelig.

[Gjest gomle]

Så hvis du "får tak i henne" igjen, så skal hun flytte inn så dere kan begynne å krangle igjen? Prøv å minne deg selv på grunnen til at det skar seg, dere passer ikke sammen, og er ikke bra for hverandre. La tiden få jobbe litt for deg, så ser du nok ting litt klarere om noen uker.

[Gjest]

Så hvis du "får tak i henne" igjen, så skal hun flytte inn så dere kan begynne å krangle igjen? Prøv å minne deg selv på grunnen til at det skar seg, dere passer ikke sammen, og er ikke bra for hverandre. La tiden få jobbe litt for deg, så ser du nok ting litt klarere om noen uker.

Jeg takker for gode svar, selv om vi skummelt like på noen områder var vi og veldig forskjellig. Det er tungt å svelge sannheten, men jeg får ta tiden til hjelp og se hva som skjer.

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Mange får helt forskjellige råd av venner når det gjelder kjærlighet og samliv, det skyldes nok både at det her ikke finnes noen fasit svar og at det er mange ulike synspunkter og verdier knyttet til riktig vei å gå. Derfor er det ikke sjelden mer forvirrende å rådføre seg med fler som gir ulike innspill. Det handler om å gjøre det du selv føler for og tror på.

Hvis det er slik at du virkelig vil at dere skal prøve igjen, er det nødvendig at du setter deg ned og tenker gjennom hva du kan gjøre annerledes for å ikke bidra med disse bagatell kranglene. Det skal to personer til for å lage et kranglepar, du er en part som tydelig må se og ta ansvar for din del av kranglingen.

Hvis hun ikke vil snakke med deg, men du tror at hun egentlig enda elsker deg, kan du jo sende henne et brev, kanskje tom på selveste 14.februar, hvor du forteller henne at du har tenkt på hva du gjorde feil i forholdet, hvordan du bidro til krangelen og hvordan du ønsker å gjøre ting annerledes hvis dere kan prøve å være kjærester igjen. Det er viktig at du her er konkret, så hun kan skjønne at det ikke bare er ord, men at du forstår og vil endre på formen.

Det krever en bevissthet å stoppe krangel, ikke gå inn i krangel, ikke starte krangel. Dette kan være et spennende område å utvikle seg på, både personlig og som par-det er ingen god egenskap i et forhold å være kranglete, det er derfor bryet verdt å lære seg å omgås hverandre uten krangel - så kan man allikevel være saklig uenige om en rekke ting, men respektere uenigheten.

Siden du kjenner så sterkt at du ønsker henne tilbake, har du ikke noe å tape på å prøve på en seriøs måte.