Min samboer sier hun ikke føler det samme lenger

[Trist pappa]

Hei vi er et par som har vært sammen i 6 år og vi er i slutten av 20 åra og har to små barn som tar mye tid og energi. Vi har to hunder som også krever sitt. Barna har vært preget av en del sykdom pga. start i barnehage, og det har stort sett vært henne som har vært hjemme sammen med de da de har vært syke. Vi begge er i full jobb, i tillegg så har jeg gått på kveldsskole et par ganger i uka. Hun har også stått for meste parten av arbeidet som har vært hjemme. Vi har vært en gang ute å spist siden vi fikk barna, og ingen av oss har vært noe flnke til å finne på ting vi kan gjøre sammen Hun maser aldri på meg eller er sint, hun er litt usikker person som bare er god og snill, men det er vanskelig å prate med henne å komunisere. Jeg har heller ikke vært noe flink til å hjelpe til eller oppmuntre henne og tilegg klaget på noe av det hun har gjort, og tatt henne forgitt. Vi har hatt en del små diskusjoner hvor jeg da nærmest måtte dra ordene ut av henne, men da alikevel ikke vært noe flink til å lytte til henne. Det her har ikke akkurat gjort ting bedre, og nå sa hun at følsene ikke var som før eller de var delevis borte. Det var da det virkelig gikk inn for meg hva jeg egentlig har å kan miste. Jeg har rett og slett glemt henne, og glemt å sette pris på henne for den hun er og hva hun faktisk klarer i løpet av en dag. Vi har fått snakket litt ut og blitt enig at vi må jo prøve å redde dette pga barn og at vi faktisk har det veldig fint når vi har det bra. Men jeg er redd for at dette ikke skal gå bra, og nærmest stresser opp situasjonen. Hun sier at jeg ikke skal bekymre meg så fært, men jeg får helt vondt i hjertet av å tenke på at dette kansje ikke skal gå bra. Jeg vet jeg kan forandre meg uten tvil, men er vannvittig redd for at henne ikke skal få tilbake følelsene for meg. Hun har til og med sagt jeg har vært veldig flink å hjelpe til og at hun er veldig glad i meg. Hun blir heller ikke sint eller sur hvis jeg spør om noe. Hun har sagt hun ikke kan love noe men håper ting kommer tilbake, og det gjør vondt, da tror jeg det værste. Bare tanken på å bli splittet som familie, svir og gjør helt forerdelig vondt. Jeg er redd for å gjøre for mye også, og det er så vanskelig å vite når jeg kan klemme på henne eller gi ett kyss, jeg har bare lyst til å holde rundt henne å aldri gi slipp på henne, for hun er helt fantastisk jeg er bare så lei meg for at jeg ikke har sett dette før Hva kan jeg gjøre for å stresse ned? Er jeg syk i hodet? Jeg vil jo heller ikke ødelegge dette fordi jeg stresser opp situasjonen, men jeg klarer ikke å slappe av. Hjelp meg Trist pappa

[Gjest mij]

Dere må få snakket ordentlig sammen. Skaff barnevakt, sett bikkjene på kennel og dra avgårde på langweekend på hotell uten andre planer enn å være sammen.

[Lillemus]

Start umiddelbart med å ta mer ansvar i heimen! Unger og hus er like mye ditt ansvar som hennes. Er denne kveldsskolen noe du MÅ ta?

Fortell henne ofte hvor flott hun er og hvor heldig du er som har henne. Takk for maten når det er hun som har laget den og smør matpakke til henne av og til om hun har med seg det på jobb. ) Og snakk - snakk - snakk sammen!

Som Mij sier er kanskje en langweekend på hotell en god ide? Sett bort unger og hunder og vær bare kjærester hele helgen! Ikke ha store planer om å se ditt og rekke datt - tiden skal brukes til samtale og hverandre.

[Gjest mora2]

Klikk tilbake ei side, og les tråden "tips til et bedre samliv"

Der står det mange gode råd og ideer! :0)

[Trist pappa]

Start umiddelbart med å ta mer ansvar i heimen! Unger og hus er like mye ditt ansvar som hennes. Er denne kveldsskolen noe du MÅ ta?

Fortell henne ofte hvor flott hun er og hvor heldig du er som har henne. Takk for maten når det er hun som har laget den og smør matpakke til henne av og til om hun har med seg det på jobb. ) Og snakk - snakk - snakk sammen!

Som Mij sier er kanskje en langweekend på hotell en god ide? Sett bort unger og hunder og vær bare kjærester hele helgen! Ikke ha store planer om å se ditt og rekke datt - tiden skal brukes til samtale og hverandre.

Hei takk for svaret. Skolen er jeg ferdig med nå, så et problem er jo borte. Problemet er å gå rundt å tenke på om hun får tilbake følelsene eller ikke. Hvor lenge skal man vente? Det er vanskelig å roe seg ned å tenke rasjonelt. Ting går bedre, hun sier hun har en god følelse og at hun tror dette går bra, og at hun er lykkelig nå, men vil ikke love noe som helst. Hun sier også at hun ser at jeg har det vondt, noe som gjør at hun ikke klarer helt å bearbeide dette. Jeg er redd jeg kommer til å ødelegge dette nettopp fordi jeg er nærvøs.