Melding med hjem, igjen :(

[Gjest efoll]

for 3.gang i første klasse har min gutt fått melding med hjem (i meldingsboka). Datteren min i 3.trinn har aldri opplevd dette.

Årsaken til meldingene er at han er urolig i "samlingen". De har samling hver morgen, der de snakker om dagen i dag, leser en liten historie og gir beskjeder om hva ungene skal jobbe med. Hun skriver en lang melding om at han ikke sitter rolig, dytter borti medelever og ikke hører etter, slik at han vet ikke hva han skal gjøre etterpå (tar ikke beskjeder).

Jeg skrev tilbake at jeg vil gjerne at hun ringer meg, sånn at vi kan snakke om evnt. løsninger på problemet.

Jeg har selvsagt tatt dette opp med gutten. vi ble enige om at alle trenger å forbedre seg på noe. Så fant vi ut hva jeg trenger å forbedre meg på (jeg er nok helt nødt til å bli bedre til å bake kanelboller), og hva han trenger å bli bedre på (nemlig å sitte stille og følge med i samlingsstunden). Jeg minte han på dette før han gikk på skolen i dag.

Så da må nok jeg øve på å bake kanelboller i helgen Men bare hvis han også har øvd.

Hvordan synes dere jeg bør gripe dette an ? Hva skal jeg si dersom læreren ringer? Noen helt konkrete tips som kan hjelpe?

Når han er urolig må læreren ofte sette han på gangen, noe jeg synes er veldig trist! Jeg vil helst unngå dette her, sånn at han ikke får noe urokråke-stempel. Det er ikke bra for noen.

Dessuten synes jeg læreren bruker meldignsboka for mye, hadde satt mye mer pris på en telefon....dette har jeg tatt opp her før også, kanskje noen som husker det.

Egentlig skjønner jeg ikke at han er så urolig, for jeg ser på han som en rolig type....merkelig....

[mariaflyfly]

Hvorfor ber du ikke om en foreldresamtale? Vi har det to ganger i året. På den i høst var Storebror med, og vi snakket konkret om ting han måtte øve seg på å bli flinkere til.

[laban]

Jeg synes ikke dette høres ut som noe uløselig problem.

Jeg tror læreren til min sønn ville gjort følgende:

- Først minnet om "regel nr. X" (som går ut på at alle sitter rolig og ikke forstyrrer under samlingen) på en tydelig måte uten å kjefte: "Det er noen her som ikke følger regel nr. X, og vi kan ikke fortsette før det er i orden!"

- Hvis det ikke hjalp: Flyttet gutten til et sted (i samme rom) der han ikke kan dulte borti noen, altså isolert ham litt, men ikke satt ham på gangen

- Hvis han fortsatte å spille klovn: Holdt ham inne et friminutt eller tatt ham til side i en time for å snakke alvorlig og direkte til ham om dette problemet og hvordan det kan løses

Hvis han er den typen du beskriver, på skolen også, burde dette etter hvert ha en effekt.

Beklager hvis jeg nå føyer meg inn i rekka over alle som klager på lærerne, men jeg synes ikke dette høres ut som noe enormt problem som h*n trenger å skrive lange meldinger om. I hvert fall ikke når det ikke inviteres til noen dialog av typen "nå har vi prøvd (....punktene 1, 2 og 3) ovenfor, dessverre uten effekt, så nå må vi samarbeide om noen tiltak som kan hjelpe".

[Jorunn]

Jeg har en urolig 3. klassing og får stadig vekk telefoner hjem. Hos oss har de valgt å ringe til en av foreldrene rett etter situasjonen, mens eleven hører på. På min sønn virker dette sjerpene i 3-4 nye uker før det oppstår nye episoder.

På vår skole annerkjenner de at noen elever er urolige i kroppen og kan ha vanskelig med å sitte helt stille, MEN det blir ikke godtatt at de forstyrrer undervisningen ved å snakke eller bråke.

Jeg synes det er fint å få en telefon med en gang og flere ganger har jeg snakket med sønnen min på telefonen og klart å få han til å skjønne at han må høre på lærerene og kan dermed forsette med undervisningen. En melding flere timer etterpå tror jeg ikke hadde gjort samme nytten.

[laban]

Jeg har en urolig 3. klassing og får stadig vekk telefoner hjem. Hos oss har de valgt å ringe til en av foreldrene rett etter situasjonen, mens eleven hører på. På min sønn virker dette sjerpene i 3-4 nye uker før det oppstår nye episoder.

På vår skole annerkjenner de at noen elever er urolige i kroppen og kan ha vanskelig med å sitte helt stille, MEN det blir ikke godtatt at de forstyrrer undervisningen ved å snakke eller bråke.

Jeg synes det er fint å få en telefon med en gang og flere ganger har jeg snakket med sønnen min på telefonen og klart å få han til å skjønne at han må høre på lærerene og kan dermed forsette med undervisningen. En melding flere timer etterpå tror jeg ikke hadde gjort samme nytten.

Enig. Den metoden brukes visst på vår skole også, i hvert fall når det gjelder (litt alvorlige) episoder på SFO. (Jeg er i den lykkelige situasjonen at jeg bare har juniors referat fra slike telefoner, det har ikke hendt oss ennå.)

[PieLill]

På vår skole er det ikke lov å skrive slike ting i meldingsboka. Den skal brukes til praktiske beskjeder om forsvunnet regntøy, sykdom etc. I praksiss blir det mye SMS. Meldingsboka brukes også til ros og regelrett skryt av ungene.

Jeg synes det er fryktelig unødig og demoraliserende at slike negative ting skal stå i meldingsboka for 'alltid' som en påminnelse om barnets nederlag. Jeg tror jeg ville klippet vekk de sidene rett og slett. (Dessuten fatter jeg ikke at noen gidder å knote med en meldingsbok for så krevende budskap når det finnes gode tekstbehandlere.)

Hva med at du ber om en samtale med læreren (i kravs form)? I forkant av et slikt møte kan du kanskje skrive ned litt om hva du tror kan gjøres med problemene og ikke minst om hvordan kommunikasjonen kan gjøres mest mulig smidig og effektiv. Alt etter hva du synes er mest hensiktsmessig, kan du levere brevet i forkant eller bare ta det med til møte.

Jeg synes det blir lite konstruktivt å beklage seg til hjemmet over barnets oppførsel uten å samtidig forsøke og nyttegjøre seg foreldrenes spisskompetanse på barnet og skape et samarbeid med hjemmet som muligjør en helhetlig håndtering av problemene.

Min erfaring er at mine moralprekener om hva som foregår frem i tid når jeg ikke en gang er til stedet, har minimal effekt på så små barn. Derimot er det svært effektivt om barnet opplever at hjem og skole fremstår som en enhet, slik at lærerens krav og anmodninger har forelderlegitimitet og omvendt. (Litt klønete uttrykt, men kanskje forstår du hva jeg mener.)

Jeg har fulgt en del av dine innlegg, og tror at jeg i en lignende situasjon ville sitte igjen med følelsen av "Ja vel, og hva vil du jeg skal gjøre med det?" Enten må læeren være villig til å bruke tid på å kommunisere. Eller så får h*n heller slutte å skrive meldinger som er nesten klin umulig å forholde seg til på en fornuftig måte.

mvh

[Gjest efoll]

Jeg synes ikke dette høres ut som noe uløselig problem.

Jeg tror læreren til min sønn ville gjort følgende:

- Først minnet om "regel nr. X" (som går ut på at alle sitter rolig og ikke forstyrrer under samlingen) på en tydelig måte uten å kjefte: "Det er noen her som ikke følger regel nr. X, og vi kan ikke fortsette før det er i orden!"

- Hvis det ikke hjalp: Flyttet gutten til et sted (i samme rom) der han ikke kan dulte borti noen, altså isolert ham litt, men ikke satt ham på gangen

- Hvis han fortsatte å spille klovn: Holdt ham inne et friminutt eller tatt ham til side i en time for å snakke alvorlig og direkte til ham om dette problemet og hvordan det kan løses

Hvis han er den typen du beskriver, på skolen også, burde dette etter hvert ha en effekt.

Beklager hvis jeg nå føyer meg inn i rekka over alle som klager på lærerne, men jeg synes ikke dette høres ut som noe enormt problem som h*n trenger å skrive lange meldinger om. I hvert fall ikke når det ikke inviteres til noen dialog av typen "nå har vi prøvd (....punktene 1, 2 og 3) ovenfor, dessverre uten effekt, så nå må vi samarbeide om noen tiltak som kan hjelpe".

Læreren skrev at hun hadde snakket med uten at det hjalp noe. På omannshånd, altså. Samt å tatt han ut på gangen. Det var de tiltakene hun hadde forsøkt.

Jeg tar med meg ideen om å la han sitte litt for seg selv. Tror kanskje det vil hjelpe.

[Gjest efoll]

På vår skole er det ikke lov å skrive slike ting i meldingsboka. Den skal brukes til praktiske beskjeder om forsvunnet regntøy, sykdom etc. I praksiss blir det mye SMS. Meldingsboka brukes også til ros og regelrett skryt av ungene.

Jeg synes det er fryktelig unødig og demoraliserende at slike negative ting skal stå i meldingsboka for 'alltid' som en påminnelse om barnets nederlag. Jeg tror jeg ville klippet vekk de sidene rett og slett. (Dessuten fatter jeg ikke at noen gidder å knote med en meldingsbok for så krevende budskap når det finnes gode tekstbehandlere.)

Hva med at du ber om en samtale med læreren (i kravs form)? I forkant av et slikt møte kan du kanskje skrive ned litt om hva du tror kan gjøres med problemene og ikke minst om hvordan kommunikasjonen kan gjøres mest mulig smidig og effektiv. Alt etter hva du synes er mest hensiktsmessig, kan du levere brevet i forkant eller bare ta det med til møte.

Jeg synes det blir lite konstruktivt å beklage seg til hjemmet over barnets oppførsel uten å samtidig forsøke og nyttegjøre seg foreldrenes spisskompetanse på barnet og skape et samarbeid med hjemmet som muligjør en helhetlig håndtering av problemene.

Min erfaring er at mine moralprekener om hva som foregår frem i tid når jeg ikke en gang er til stedet, har minimal effekt på så små barn. Derimot er det svært effektivt om barnet opplever at hjem og skole fremstår som en enhet, slik at lærerens krav og anmodninger har forelderlegitimitet og omvendt. (Litt klønete uttrykt, men kanskje forstår du hva jeg mener.)

Jeg har fulgt en del av dine innlegg, og tror at jeg i en lignende situasjon ville sitte igjen med følelsen av "Ja vel, og hva vil du jeg skal gjøre med det?" Enten må læeren være villig til å bruke tid på å kommunisere. Eller så får h*n heller slutte å skrive meldinger som er nesten klin umulig å forholde seg til på en fornuftig måte.

mvh

"Jeg har fulgt en del av dine innlegg, og tror at jeg i en lignende situasjon ville sitte igjen med følelsen av "Ja vel, og hva vil du jeg skal gjøre med det?" Enten må læeren være villig til å bruke tid på å kommunisere. Eller så får h*n heller slutte å skrive meldinger som er nesten klin umulig å forholde seg til på en fornuftig måte."

Jeg er hjertens enig! Dessverre føler jeg at jeg ikke helt har kjemi med denne læreren. At hun i tillegg bruker møter som en unnskyldning for ikke å ringe meg synes jeg er veldig dumt. Jeg vet ikke hvordan jeg kan gjøre noe med situasjonen når vi har så dårlig kontakt med skolen. Hvis jeg nok en gang får negativt svar på at hun kan ringe meg, vil jeg om en samtale.

Den forrige samtalen foregikk slik: hun leste opp noe hun hadde skrevet på et ark, og jeg måtte underskrive. Jeg ble så paff at jeg ikke fikk meg til å si noe. Neste gang skal jeg være bedre forberedt!

[Gjest Wita]

På vår skole er det ikke lov å skrive slike ting i meldingsboka. Den skal brukes til praktiske beskjeder om forsvunnet regntøy, sykdom etc. I praksiss blir det mye SMS. Meldingsboka brukes også til ros og regelrett skryt av ungene.

Jeg synes det er fryktelig unødig og demoraliserende at slike negative ting skal stå i meldingsboka for 'alltid' som en påminnelse om barnets nederlag. Jeg tror jeg ville klippet vekk de sidene rett og slett. (Dessuten fatter jeg ikke at noen gidder å knote med en meldingsbok for så krevende budskap når det finnes gode tekstbehandlere.)

Hva med at du ber om en samtale med læreren (i kravs form)? I forkant av et slikt møte kan du kanskje skrive ned litt om hva du tror kan gjøres med problemene og ikke minst om hvordan kommunikasjonen kan gjøres mest mulig smidig og effektiv. Alt etter hva du synes er mest hensiktsmessig, kan du levere brevet i forkant eller bare ta det med til møte.

Jeg synes det blir lite konstruktivt å beklage seg til hjemmet over barnets oppførsel uten å samtidig forsøke og nyttegjøre seg foreldrenes spisskompetanse på barnet og skape et samarbeid med hjemmet som muligjør en helhetlig håndtering av problemene.

Min erfaring er at mine moralprekener om hva som foregår frem i tid når jeg ikke en gang er til stedet, har minimal effekt på så små barn. Derimot er det svært effektivt om barnet opplever at hjem og skole fremstår som en enhet, slik at lærerens krav og anmodninger har forelderlegitimitet og omvendt. (Litt klønete uttrykt, men kanskje forstår du hva jeg mener.)

Jeg har fulgt en del av dine innlegg, og tror at jeg i en lignende situasjon ville sitte igjen med følelsen av "Ja vel, og hva vil du jeg skal gjøre med det?" Enten må læeren være villig til å bruke tid på å kommunisere. Eller så får h*n heller slutte å skrive meldinger som er nesten klin umulig å forholde seg til på en fornuftig måte.

mvh

"Jeg har fulgt en del av dine innlegg, og tror at jeg i en lignende situasjon ville sitte igjen med følelsen av "Ja vel, og hva vil du jeg skal gjøre med det?" Enten må læeren være villig til å bruke tid på å kommunisere. Eller så får h*n heller slutte å skrive meldinger som er nesten klin umulig å forholde seg til på en fornuftig måte"

Enig!

[Gjest bikku]

Jeg blir jammen litt spørrende til hva agendaen til læreren egentlig er. Har hun behov for å dokumentere at hun forsøker å gjøre noe, og at gutten din muligens kan ha behov for ekstra oppfølging, eller forsøker hun å dytte sitt problem med å skape ro i klassen over på deg - og kanskje også andre foreldre? Syns ellers ikke det ligner mye å sende en førsteklassing på gangen, med mindre problemet er virkelig stort.

Jeg tror jeg ville ha skrevet et brev/mail med kopi til rektor om at du tar stadige skriftlige meldinger som et tegn på at noe er alvorlig galt. Og at du ønsker et møte med feks lærer og sosiallærer for å få oversikt om hvordan skole og hjem best kan samarbeide omkring løsningen av problemet. Med dine erfaringer fra forrige møte med læreren, så tror jeg det kan være lurt at skolen stiller med en tredjeperson.

Før møtet, eller til neste gang du treffer læreren, eller i brevs form kan du gjerne stille konkrete spørsmål om hvordan skolen/læreren imøtegår det, hvordan de mener hjemmet bør forholde seg, og om de mener det er nødvendig med ekstra ressurser.

Syns ellers du gjorde et godt grep i samtalen med gutten din.

Lykke til - kommunikasjon er jammen en edel kunst.

[PieLill]

"Jeg har fulgt en del av dine innlegg, og tror at jeg i en lignende situasjon ville sitte igjen med følelsen av "Ja vel, og hva vil du jeg skal gjøre med det?" Enten må læeren være villig til å bruke tid på å kommunisere. Eller så får h*n heller slutte å skrive meldinger som er nesten klin umulig å forholde seg til på en fornuftig måte."

Jeg er hjertens enig! Dessverre føler jeg at jeg ikke helt har kjemi med denne læreren. At hun i tillegg bruker møter som en unnskyldning for ikke å ringe meg synes jeg er veldig dumt. Jeg vet ikke hvordan jeg kan gjøre noe med situasjonen når vi har så dårlig kontakt med skolen. Hvis jeg nok en gang får negativt svar på at hun kan ringe meg, vil jeg om en samtale.

Den forrige samtalen foregikk slik: hun leste opp noe hun hadde skrevet på et ark, og jeg måtte underskrive. Jeg ble så paff at jeg ikke fikk meg til å si noe. Neste gang skal jeg være bedre forberedt!

Himmel og hav!

Om dette er representativt for lærerens sammarbeidsevner, lurer jeg på hvordan h*n skal kunne lære barna god konflikthåndtering.

Har gutten en far du kan ta med på et slikt møte? På tide å dra inn rektor?

Kanskje en frase i denne duren kan være nyttig:

"For at jeg skal kunne ta opp disse tingene med Ole på en måte som er konstruktiv og som oppleves forutsikgbar og rettferdig for ham må punkt A, B, C....og... være til stedet.

Hvis ikke vil jeg ta slik informasjon til etterretning, men jeg kan da dessverre ikke foreta meg noe i forhold til hva som har skjedd. Det vil kunne gjøre vondt verre for barmet."

Første bud om man skal irettesette et barn, er at man vet hva man snakker om. Du kan ikke fortsette å irettesette ditt barn for ting som skjer på skolen, om du ikke gis mulighet til en oversikt over situasjonen. Faren blir alt for stor for at du trør feil og i stedet gjør vondt verre.

Barn som trenger hyppige irettesettelser har ekstra stort behov for en opplevelse av forutsigbarhet, forståelse og rettferdighet.

mvh

[PieLill]

Jeg blir jammen litt spørrende til hva agendaen til læreren egentlig er. Har hun behov for å dokumentere at hun forsøker å gjøre noe, og at gutten din muligens kan ha behov for ekstra oppfølging, eller forsøker hun å dytte sitt problem med å skape ro i klassen over på deg - og kanskje også andre foreldre? Syns ellers ikke det ligner mye å sende en førsteklassing på gangen, med mindre problemet er virkelig stort.

Jeg tror jeg ville ha skrevet et brev/mail med kopi til rektor om at du tar stadige skriftlige meldinger som et tegn på at noe er alvorlig galt. Og at du ønsker et møte med feks lærer og sosiallærer for å få oversikt om hvordan skole og hjem best kan samarbeide omkring løsningen av problemet. Med dine erfaringer fra forrige møte med læreren, så tror jeg det kan være lurt at skolen stiller med en tredjeperson.

Før møtet, eller til neste gang du treffer læreren, eller i brevs form kan du gjerne stille konkrete spørsmål om hvordan skolen/læreren imøtegår det, hvordan de mener hjemmet bør forholde seg, og om de mener det er nødvendig med ekstra ressurser.

Syns ellers du gjorde et godt grep i samtalen med gutten din.

Lykke til - kommunikasjon er jammen en edel kunst.

Tiltredes.

mvh

[pusi]

I samlingene i vår andreklasse er læreren veldig tydelig på at ungene skal sitte rolig og ikke skravle. Hun gir også beskjed om noen prater uten å rekke opp hånda. De som ikke følger reglene, får klar beskjed der og da.

Jeg har bare vært der de dagene gutten vår var helt ny i klassen, og da var nok ungene mer aktive enn vanlig.

Ungene har faste plasser i lyttekroken, og de bytter plass innimellom. Kanskje gutten din sitter sammen med feile personer?

Så må jo også læreren huske at ungene er små, kanskje nettopp fylt 6 år, og noen har bare maur i rompa. I førsteklasse tok de gjerne en sang eller en dans (sanglek) hvis ungene begynte å bli urolige. De var også flere lærere, slik at noen kunne plukkes ut en liten stund, og gjøre noe annet med en lærer.

Sier han noe om hvorfor han er så urolig? For mye sukker i frokosten? For ivrig på å treffe kompisene? For trett? Noen som plager ham?

Det er en stor overgang å begynne på skolen. I barnehagen kunne man jo leke mye før man måtte sitte.

Kanskje det hadde hjulpet med klokke, og avtale med læreren om hvor lenge han skal sitte stille? Ser i sangkoret mitt at alle (voksne over 50) blir urolige hvis oppvarmingen tar for lang tid, og det samme er sikkert tilfelle hos barn.

[pekkaline]

Det ringer en liten bjelle her. Han er rolig hjemme sier du. hva er det i klassesituasjonen hn kan synes er feil? Og er det bare da eller hele skoledagen han er slik? Jeg tenkte å nevne at jeg har hørt om en 1.klassing som var svært urolig, og det viste seg at han nesten ikke hørte noen ting. Da barnet fikk dren i øret, så var hn den engelen i forhold.

Jeg synes at læreren kunne sette din sønn ved siden av seg dersom det blir for ille, og jeg synes også hun skal se litt mellom fingrene en stund og prøve med ros for at han har blitt flinkere til å være stille. Litt omvendt psykologi.Kan det være at din sønn føler seg utrygg på noe vis?

Det er en fin avtale dere har, kanelboller og ro i samlingene. Hva om dere i tillegg kunne bli enige om at etter han har vært helt rolig i en mnd så kan du komme på skolen med kanelboller til hele gjengen? Det vil jo bli ekstra stort for han. Da har han gjort det for klassens skyld også.

Jeg hadde tatt opp dette med stadige meldinger i meldingsboka, ta det med rektor. Det bør kunne være rom for en liten samtale dersom dette forstyrrer læreren slik som hn sier. Du får jo aldri sagt hvilke tiltak du gjør uten kommunikasjonen.

[Gjest efoll]

Nå har jeg snakket med lærern, hun ringte meg heldigvis.

Vi ble enige om en samtale etter vinterferien. Da skal jeg bla nevne dette med meldingsboka. Dersom det er så viktig for henne å skrive til oss (i steden for å ringe), så vil jeg si ifra at jeg heller vi ha det i en konvolutt med navnet mitt på.

Hun ga meg egentlig mer kjøtt på beina nå; hovedproblemet er at det er endel elever i den klassen (bla a min gutt) som har dårlig innflytesle på hverandre. Hun vil gå inn for at disse blir splittet i forskjellige klasser neste år (da skal klassene ned til 4 klasser, det er 5 nå). Det synes jeg høres fornuftig ut. Jeg har ingen motforestillinger mot det.

Jeg er klar over at det går minst 1 gutt i den klassen som min sønn ikke bør gå sammen med.

[pusi]

Det ringer en liten bjelle her. Han er rolig hjemme sier du. hva er det i klassesituasjonen hn kan synes er feil? Og er det bare da eller hele skoledagen han er slik? Jeg tenkte å nevne at jeg har hørt om en 1.klassing som var svært urolig, og det viste seg at han nesten ikke hørte noen ting. Da barnet fikk dren i øret, så var hn den engelen i forhold.

Jeg synes at læreren kunne sette din sønn ved siden av seg dersom det blir for ille, og jeg synes også hun skal se litt mellom fingrene en stund og prøve med ros for at han har blitt flinkere til å være stille. Litt omvendt psykologi.Kan det være at din sønn føler seg utrygg på noe vis?

Det er en fin avtale dere har, kanelboller og ro i samlingene. Hva om dere i tillegg kunne bli enige om at etter han har vært helt rolig i en mnd så kan du komme på skolen med kanelboller til hele gjengen? Det vil jo bli ekstra stort for han. Da har han gjort det for klassens skyld også.

Jeg hadde tatt opp dette med stadige meldinger i meldingsboka, ta det med rektor. Det bør kunne være rom for en liten samtale dersom dette forstyrrer læreren slik som hn sier. Du får jo aldri sagt hvilke tiltak du gjør uten kommunikasjonen.

Gutten vår var omvendt.

Han ble veldig rolig da han ikke hørte noe. Han fulgte med på hva de andre gjorde, og gjorde likedan som dem.

Nå hører han godt igjen, men jeg tror han fortsatt er rolig i timene. Til forskjell fra barnehagen. Der måtte han ofte sitte i fanget til en av de voksne for å greie å konsentrere seg:-)

[pekkaline]

Gutten vår var omvendt.

Han ble veldig rolig da han ikke hørte noe. Han fulgte med på hva de andre gjorde, og gjorde likedan som dem.

Nå hører han godt igjen, men jeg tror han fortsatt er rolig i timene. Til forskjell fra barnehagen. Der måtte han ofte sitte i fanget til en av de voksne for å greie å konsentrere seg:-)

Ja det sikkert slå begge veier. Det er så flott at det finnes noe slikt som dren

[cathlin]

Jeg fikk aldri kanelboller for å sitte i ro i timene... ;-(

[Gjest efoll]

I samlingene i vår andreklasse er læreren veldig tydelig på at ungene skal sitte rolig og ikke skravle. Hun gir også beskjed om noen prater uten å rekke opp hånda. De som ikke følger reglene, får klar beskjed der og da.

Jeg har bare vært der de dagene gutten vår var helt ny i klassen, og da var nok ungene mer aktive enn vanlig.

Ungene har faste plasser i lyttekroken, og de bytter plass innimellom. Kanskje gutten din sitter sammen med feile personer?

Så må jo også læreren huske at ungene er små, kanskje nettopp fylt 6 år, og noen har bare maur i rompa. I førsteklasse tok de gjerne en sang eller en dans (sanglek) hvis ungene begynte å bli urolige. De var også flere lærere, slik at noen kunne plukkes ut en liten stund, og gjøre noe annet med en lærer.

Sier han noe om hvorfor han er så urolig? For mye sukker i frokosten? For ivrig på å treffe kompisene? For trett? Noen som plager ham?

Det er en stor overgang å begynne på skolen. I barnehagen kunne man jo leke mye før man måtte sitte.

Kanskje det hadde hjulpet med klokke, og avtale med læreren om hvor lenge han skal sitte stille? Ser i sangkoret mitt at alle (voksne over 50) blir urolige hvis oppvarmingen tar for lang tid, og det samme er sikkert tilfelle hos barn.

Tusen takk for fint svar. Jeg skal tenke litt på det om det er noe som plager han. Tror det er generelt slitsomt for han å forholde seg tilo alle reglene, og han sier at han ikke liker skolen. Han liker sfo, da

[grot]

Jeg blir jammen litt spørrende til hva agendaen til læreren egentlig er. Har hun behov for å dokumentere at hun forsøker å gjøre noe, og at gutten din muligens kan ha behov for ekstra oppfølging, eller forsøker hun å dytte sitt problem med å skape ro i klassen over på deg - og kanskje også andre foreldre? Syns ellers ikke det ligner mye å sende en førsteklassing på gangen, med mindre problemet er virkelig stort.

Jeg tror jeg ville ha skrevet et brev/mail med kopi til rektor om at du tar stadige skriftlige meldinger som et tegn på at noe er alvorlig galt. Og at du ønsker et møte med feks lærer og sosiallærer for å få oversikt om hvordan skole og hjem best kan samarbeide omkring løsningen av problemet. Med dine erfaringer fra forrige møte med læreren, så tror jeg det kan være lurt at skolen stiller med en tredjeperson.

Før møtet, eller til neste gang du treffer læreren, eller i brevs form kan du gjerne stille konkrete spørsmål om hvordan skolen/læreren imøtegår det, hvordan de mener hjemmet bør forholde seg, og om de mener det er nødvendig med ekstra ressurser.

Syns ellers du gjorde et godt grep i samtalen med gutten din.

Lykke til - kommunikasjon er jammen en edel kunst.

Jeg synest veldig mange av dere overreagerer på dette med å få med skriftlige beskjeder hjem. På skolen hos oss har vi plan/melde-bok som er ment til å brukes begge veier. Og det gjør vi også! Det ville være helt naturlig å skrive det her om eleven har så store problemer i samlinga at han må sendes på gangen. Går dette over lang tid uten at man ser bedring så tar man selvsagt et møte og snakker om hvordan man skal prøve å få ting bedre.

Jeg mener likevel at vi som foreldre må tåle å få beskjed når barna våre ikke oppfører seg. Og det er ikke _helt_ uvanlig at førsteklassinger må sendes på gangen noe minutter for å roe seg ned. klarer de ikke sitte i ro i samlinga og dermed ødelegger for 20 andre så må man ty til slike tiltak i ny og ne. Hos de fleste så hjelper det heldigvis.