Hvordan klare å bestemme seg?

[Gjest forvirret2008]

Hvordan kan man egentlig noen gang klare å bestemme seg for hva som er de beste for samlivet? Jeg elsker partneren min, det er det ingen tvil om. Men vi har det mange ganger vanskelig og jeg er noen ganger veldig usikker på hva han faktisk føler for meg.

Jeg er redd for å skulle ende opp alene, det virker så negativt og trist alt sammen, og kvelden uten samtaler med han vil jo være stusselig. Men samtidig er han ikke alltid bra for meg, han har til dels begrenset meg mer enn han har løftet meg.

Dere som har vært igjennom brudd, hva var det som gjorde at avgjørelsen ble tatt? Hadde dere snakket om dette sammen på forhånd, eller kom beskjeden som sjokk på den andre parten?

[Gjest jeg har det bra]

Hei.

Jeg har nettopp blitt alene etter flere års samboerskap. Vi har 3 barn sammen. Har hatt flere turbulente år, hvor både jeg og eksen truet hverandre flere ganger med brudd. Det ordnet seg etter en stund. Jeg kan vell ikke si att jeg elsket mannen min de siste årene. Han var aldri der for meg og kunne fare opp i sinne for den minste ting. Alt skulle stå på hans premisser. Han sa aldri fine ting til meg, overkjørte meg i samtaler sammen med andre. Jeg tok steget i sommer. Hadde vell trodd att det skulle bli en kamp ang. hus og barn. Men det har gått på skinner. Han lot meg ha hovedomsorgen for barna, betaler de han skal i bidrag, og han følger opp barna på beste måte.

Jeg har hatt mine tunge stunder inn i mellom. Selfølgelig savner jeg han, har grått mange tårer. Er en tanke sjalu på att han nå kan treffe andre damer. Men jeg har det utrolig godt.

Du får fortelle han hvordan det står til, hva du føler. Kanskje han vil bli med til en rådgiver.

Uansett fant jeg ut att jeg har mange år igjen av livet, og att jeg ikke hadde ønsker om att ting bare skulle skje på hans premisser.

Ønsker deg lykke til, samme hva utfaller blir.

[Gjest forvirret2008]

Hei.

Jeg har nettopp blitt alene etter flere års samboerskap. Vi har 3 barn sammen. Har hatt flere turbulente år, hvor både jeg og eksen truet hverandre flere ganger med brudd. Det ordnet seg etter en stund. Jeg kan vell ikke si att jeg elsket mannen min de siste årene. Han var aldri der for meg og kunne fare opp i sinne for den minste ting. Alt skulle stå på hans premisser. Han sa aldri fine ting til meg, overkjørte meg i samtaler sammen med andre. Jeg tok steget i sommer. Hadde vell trodd att det skulle bli en kamp ang. hus og barn. Men det har gått på skinner. Han lot meg ha hovedomsorgen for barna, betaler de han skal i bidrag, og han følger opp barna på beste måte.

Jeg har hatt mine tunge stunder inn i mellom. Selfølgelig savner jeg han, har grått mange tårer. Er en tanke sjalu på att han nå kan treffe andre damer. Men jeg har det utrolig godt.

Du får fortelle han hvordan det står til, hva du føler. Kanskje han vil bli med til en rådgiver.

Uansett fant jeg ut att jeg har mange år igjen av livet, og att jeg ikke hadde ønsker om att ting bare skulle skje på hans premisser.

Ønsker deg lykke til, samme hva utfaller blir.

Takk for et godt svar.

Jeg kjenner meg igjen i en del av tingene du skriver, den store forskjellen er nok at jeg elsker han fortsatt. Og det gjør at jeg ikke ønsker brudd, jeg vil egentlig ikke leve uten han. Dagene går opp og ned, nå er det noen gode dager. Da glemmes alt det vonde.

Hvordan det vil ende vet jeg ikke. Kanskje han vil være like tjent med et brudd som det jeg vil være. Eller kanskje vi begge vil tape på det?

[Gjest Zeline]

Utroskap, kontrollering og manipulering er grunnen til at jeg avsluttet et langt ekteskap.

[Gjest Kayia]

Takk for et godt svar.

Jeg kjenner meg igjen i en del av tingene du skriver, den store forskjellen er nok at jeg elsker han fortsatt. Og det gjør at jeg ikke ønsker brudd, jeg vil egentlig ikke leve uten han. Dagene går opp og ned, nå er det noen gode dager. Da glemmes alt det vonde.

Hvordan det vil ende vet jeg ikke. Kanskje han vil være like tjent med et brudd som det jeg vil være. Eller kanskje vi begge vil tape på det?

Greier du å sette ord på det som er vanskelig mellom dere da? Er dette noe du kan snakke med han om?

[Gjest Salena]

Hei.

Jeg har nettopp blitt alene etter flere års samboerskap. Vi har 3 barn sammen. Har hatt flere turbulente år, hvor både jeg og eksen truet hverandre flere ganger med brudd. Det ordnet seg etter en stund. Jeg kan vell ikke si att jeg elsket mannen min de siste årene. Han var aldri der for meg og kunne fare opp i sinne for den minste ting. Alt skulle stå på hans premisser. Han sa aldri fine ting til meg, overkjørte meg i samtaler sammen med andre. Jeg tok steget i sommer. Hadde vell trodd att det skulle bli en kamp ang. hus og barn. Men det har gått på skinner. Han lot meg ha hovedomsorgen for barna, betaler de han skal i bidrag, og han følger opp barna på beste måte.

Jeg har hatt mine tunge stunder inn i mellom. Selfølgelig savner jeg han, har grått mange tårer. Er en tanke sjalu på att han nå kan treffe andre damer. Men jeg har det utrolig godt.

Du får fortelle han hvordan det står til, hva du føler. Kanskje han vil bli med til en rådgiver.

Uansett fant jeg ut att jeg har mange år igjen av livet, og att jeg ikke hadde ønsker om att ting bare skulle skje på hans premisser.

Ønsker deg lykke til, samme hva utfaller blir.

Jeg kjente meg igjen i det du skriver! Jeg har også valgt å bryte ut, men savner ham av og til og tenker på om han treffer noen andre.

Men jeg tenker at det er lov å ha slike følelser etter et brudd. Man har jo jo vært sammen lenge og delt mange fine stunder. Men noen ganger må man tenke på seg selv og ikke ende opp som en dørmatte.