Hva gjør man med en far som har et alkoholproble

[G1983]

Faren min har vært glad i alkohol så lenge jeg kan huske. Det var ganske mye alkohol i oppveksten min, og til tider også vold. Aldri mot meg eller broren min, men mot min mor. Mamma og pappa bla skilt da jeg var 13år, og selv om vi ikke bor mer enn 5km unna pappa, har vi ikke hatt så veldig god kontakt. Han er ikke noe flink til å invitere oss ned, og jeg blir litt lei av å alltid må ta initiativ til besøk. Overnatting har nesten aldri skjedd, så det er dagsbesøk det har gått i. Vi har heller aldri hatt noen god far-sønn kontakt og han har aldri vært spesielt flink til å ta oss med på ting. Det er mamma som har gjort.

Han jobbet tidligere i en stor bedrift, men driver nå sin egen butikk. Han ble nettopp skilt for andre gang, også dette pga alkohol. I perioder kan butikken være stengt i en hel uke av gangen fordi han går på fylla, og da hans andre kone jobbet der, bemerket flere av kundene at det luktet alkohol av han. Han drikker ikke hver dag, og kan gå 3-4 uker uten å røre alkohol, men så kan han til gjengjeld drikke i èn uke i strekk.

Han gjør det bra i butikken, men jeg er jo redd for at han ikke klarer å holde denne i gang over tid. Til det er han altfor glad i flaska, og nå som ingen er der for å prøve å nekte han, er det enda enklere for han. Han sier selv at han ikke har noe problem med dette, og jeg har aldri hørt han nevne at han trenger hjelp heller. Da jeg var mindre og så spritflasken under bordet og ba han stoppe og drikke, sa han at det var bare cola så det gjorde ikke noe. Slik har det alltid vært. Han ljuger meg rett opp i ansiktet gang på gang, og neste gang vi snakker sammen etter en episode så er det akkurat som om ingenting har hendt.

Jeg er nå voksen med egne barn, og er veldig i tvil om hva jeg burde gjøre.

For første gang i mitt liv hørte jeg han sa at han ville ha hjelp. Dette var for noen uker siden. Endelig tenkte jeg, og hjalp da selvfølgelig til for å prøve å få han ut av dette. Vi dro til legen fordi han da gjerne ville inn på psyk. avdeling for å kunne kople ut litt. Ifølge denne legen måtte han da først på avrusning og så på psyk fordi de ikke tok imot folk med alkoholproblemer på psyk. Dette viste seg senere å være feil, men uansett:

Han fikk jo lettere panikk da han hørte dette, men vi fikk en avtale hos en psykriatisk sykepleier istedet og jeg var med første gangen for å prate med henne. Han sa ikke så veldig mye, men han sa da at han følte seg dårlig og lurte på om han kunne få noen tabletter mot dette. Han sliter også med angst pga sin egen oppvekst, og dette er vel den største faktoren til at han drikker. Han sa også i denne samtalen at han kun trengte å slappe av hjemme i noen dager, og så ville det bli bra igjen. Helst med noen tabeletter som roet han han ned. Jeg har prøvd å si til han flere ganger at han burde få litt hjelp med dette og for å kunne snakke ut med en psykolog f.eks ,men han er da bare totalt avvisende eller svarer ikke i det hele tatt.

Etter at vi hadde vært til samtale hos denne sykepleieren, så gikk det bra med han en liten stund. Han drakk ikke på en ukes tid etter å ha vært på fylla i nesten to uker, og jeg hadde en liten tro på at dette kanskje var begynnelsen på en ny tid. Han begynte å spise igjen og hadde godt humør. Jeg var også nede hos han og tok en alvorsprat, og fikk virkelig sagt hva jeg mener og sa klart i fra at jeg håpet han benyttet denne muligheten til å ta i mot den hjelpen han får og at han nå kanskje endelig kunne få gjort noe med dette.

Etter at han hadde fått litt mer overskudd og fått tatt igjen det som hadde hopet seg opp på jobb, så var det på`n igjen. Butikken var da stengt i en uke, mens han gikk på fylla igjen. Etter at han så elegant ga opp etter èn uke, så må jeg innrømme at jeg er mer oppgitt enn noen gang. Jeg har ikke tatt kontakt siden, og dette er vel nå 3-4uker siden. Har kun pratet med han èn gang etter dette.

En del av meg har lyst til å si til han at om han ikke skjerper seg nå, så kan han glemme å ha noe kontakt med både meg og sønnen min, men på en annen side så tror jeg at dette vil gjøre det enda verre for han. For innerst inne så vet jeg at han har veldig dårlig samvittighet for alt han har gjort, samtidig som han ikke klarer å snakke om slike ting.

Noen som har noen tips til hva jeg kan / burde gjøre?

Jeg gidder ikke å prøve å hjelpe han noe mer, da jeg så hvor lite han prøvde sist da alle rundt han trådde til for å gjøre det vi kunne for han, samtidig som jeg er utrolig skuffet over at han gang på gang fortsetter å skuffe meg ved bl.a å ljuge meg rett opp i ansiktet.

[Noortje]

Hei

jeg har ikke peiling på dette temaet, men ville det ikke være bedre å ta kontakt med ett behandlingssenter e.l. eller noen som mer konkret kan gi svar?

Uff, dette var ingen morsom lesning. Lykke til.

[G1983]

Hei

jeg har ikke peiling på dette temaet, men ville det ikke være bedre å ta kontakt med ett behandlingssenter e.l. eller noen som mer konkret kan gi svar?

Uff, dette var ingen morsom lesning. Lykke til.

Problemet er jo at han ikke vil ha hjelp. Dvs at når han har gått på fylla i en ukes tid så er han så sliten pga lite mat, søvn og angsten er på topp at han nesten trygler om hjelp. Men da går det jo bare en ukes tid og så når han får oveskudd igjen, så går det ikke lenge før det bærer utpå igjen.

OM han hadde lagt seg inn på avrusning, så er jeg sikker på at etter et par uker så hadde han følt seg bra, også hadde han dratt hjem igjen. Og de fleste skjønner jo at et problem av denne sorten ikke løses på et par uker...

[Gjest GA]

Er i en lignende situasjon, og har kommet til at for min egen skyld skal jeg holde kontakten på et minimum. Dvs. jeg stiller opp hvis han har behov for hjelp, og han kontakter meg, men jeg kontakter svært sjelden ham.

Jeg tror nesten du må velge om du orker, og er sterk nok til å ha en relasjon med et menneske som er så egoistisk at han velger alkohol framfor dem han har rundt seg, eller om du trekker deg unna.

[G1983]

Er i en lignende situasjon, og har kommet til at for min egen skyld skal jeg holde kontakten på et minimum. Dvs. jeg stiller opp hvis han har behov for hjelp, og han kontakter meg, men jeg kontakter svært sjelden ham.

Jeg tror nesten du må velge om du orker, og er sterk nok til å ha en relasjon med et menneske som er så egoistisk at han velger alkohol framfor dem han har rundt seg, eller om du trekker deg unna.

Slik som det er nå, så har ikke jeg tatt kontakt i det hele tatt på en måndes tid. Han har ringt meg èn gang, og det er alt. Jeg kommer foreløpig til å la vær å ta kontakt, så får vi se hva han gjør.

Men både meg og samboeren min har bursdag om ikke så lenge. Hva gjør vi da? Alle de som kommer vet jo hvordan han er, og sånn sett blir det dumt om han kommer og alt er som vanlig.

På den andre siden så har jeg jo alltid bedt han hit i tidligere bursdager...Ikke så lett dette...

[Gjest Geir]

Problemet er jo at han ikke vil ha hjelp. Dvs at når han har gått på fylla i en ukes tid så er han så sliten pga lite mat, søvn og angsten er på topp at han nesten trygler om hjelp. Men da går det jo bare en ukes tid og så når han får oveskudd igjen, så går det ikke lenge før det bærer utpå igjen.

OM han hadde lagt seg inn på avrusning, så er jeg sikker på at etter et par uker så hadde han følt seg bra, også hadde han dratt hjem igjen. Og de fleste skjønner jo at et problem av denne sorten ikke løses på et par uker...

Han må forstå at det eneste han kan gjøre er å kutte ALL alkohol for resten av sitt liv, klarer han det et år eller to så finner han fort ut at han ikkje har tapt noe men bare oppnådd fordeler.

Dette må han ta ansvar for sjøl.

Så bare la han styre på til han skjønner det sjøl, hjelp han gjerne over kneika når han _virkelig_ ønsker å gjøre noe med det, ikkje før for da sliter du deg bare ut, til ingen nytte.

Lykke til! :-)

[Gjest Geir]

Slik som det er nå, så har ikke jeg tatt kontakt i det hele tatt på en måndes tid. Han har ringt meg èn gang, og det er alt. Jeg kommer foreløpig til å la vær å ta kontakt, så får vi se hva han gjør.

Men både meg og samboeren min har bursdag om ikke så lenge. Hva gjør vi da? Alle de som kommer vet jo hvordan han er, og sånn sett blir det dumt om han kommer og alt er som vanlig.

På den andre siden så har jeg jo alltid bedt han hit i tidligere bursdager...Ikke så lett dette...

Be han i bursdagen(e) men si klart ifra at om han ikkje er edru når han kommer så sender dere han hjem i første og beste taxi, ikkje la han ødelegge dagen(e) deres med tullet sitt.

Det er ikkje hyggelig for noen, spesielt for barna (barnebarna).

[Gjest GA]

Slik som det er nå, så har ikke jeg tatt kontakt i det hele tatt på en måndes tid. Han har ringt meg èn gang, og det er alt. Jeg kommer foreløpig til å la vær å ta kontakt, så får vi se hva han gjør.

Men både meg og samboeren min har bursdag om ikke så lenge. Hva gjør vi da? Alle de som kommer vet jo hvordan han er, og sånn sett blir det dumt om han kommer og alt er som vanlig.

På den andre siden så har jeg jo alltid bedt han hit i tidligere bursdager...Ikke så lett dette...

Hos oss har dette løst seg av seg selv fordi han ikke vil være sammen med min mor (altså hans eks-kone), han er alltid bedt men kommer aldri.

Jeg har også ved et par anledninger satt foten hardt ned når han har vært beruset så ungene mine har sett det (hjemme hos ham, vi dro hjem fordi han drakk - ungene var bittesmå så de skjønte nok ikke noe av det) Han har ikke gjort noe sånt siden, og det er flere år siden.

Ulempen er at ungene ikke kjenner bestefaren sin noe særlig, men fordelen er jo at når de ikke kjenner ham godt kan de heller ikke bli såret fordi han velger alkohol framfor dem. Heldigvis har ungene en super bestefar på farssiden.

[G1983]

Be han i bursdagen(e) men si klart ifra at om han ikkje er edru når han kommer så sender dere han hjem i første og beste taxi, ikkje la han ødelegge dagen(e) deres med tullet sitt.

Det er ikkje hyggelig for noen, spesielt for barna (barnebarna).

Han vet at jeg ikke aksepterer drikking foran sønnen min, og etter at det tok litt av på en nyttårsaften for et par år siden (meg og samboeren min var edru og guttungen var 6mnd gammel) så er vi veldig strenge hva alkohol angår når vi samles. Det ble for mye på både min og samboeren min sin side. Han har aldri kommet beruset på en familesamling, da blir han heller hjemme, men er ikke dermed sagt at han klarer å ringe å si ifra at han ikke kommer.

[G1983]

Han må forstå at det eneste han kan gjøre er å kutte ALL alkohol for resten av sitt liv, klarer han det et år eller to så finner han fort ut at han ikkje har tapt noe men bare oppnådd fordeler.

Dette må han ta ansvar for sjøl.

Så bare la han styre på til han skjønner det sjøl, hjelp han gjerne over kneika når han _virkelig_ ønsker å gjøre noe med det, ikkje før for da sliter du deg bare ut, til ingen nytte.

Lykke til! :-)

Jeg kommer ikke til å tilby min hjelp mer ihvertfall, når jeg så hvor lite han satte pris på det sist. Hørte ikke så mye som et lite takk en gang. Men samtidig er det kjedelig å se på at han drikker fra seg jobb og hus, for det er det jeg er redd for at det ender med til slutt om han ikke skjerper seg.

Mamma sliter litt psyksisk etter deres forhold, og når jeg ser hvordan hun har det nå, så vet jeg at jeg ikke har tenkt til å havne ikke samme situasjon. Jeg har ikke tenkt til å la han ødelegge enda mer for meg...

[fiskerinnen]

Han må forstå at det eneste han kan gjøre er å kutte ALL alkohol for resten av sitt liv, klarer han det et år eller to så finner han fort ut at han ikkje har tapt noe men bare oppnådd fordeler.

Dette må han ta ansvar for sjøl.

Så bare la han styre på til han skjønner det sjøl, hjelp han gjerne over kneika når han _virkelig_ ønsker å gjøre noe med det, ikkje før for da sliter du deg bare ut, til ingen nytte.

Lykke til! :-)

Jeg har selv en far som er periodedranker og jeg har funnet ut at det beste for meg er å innse at jeg ikke kan gjøre noe . For mange år siden ga jeg beskjed om at jeg ikke ville ha kontakt med ham når han hadde drukket og det funker fortsatt etter 20 år . Min far er heller ikke god til å ta kontakt så det gjør jeg . Jeg har funnet ut at hvis jeg ber om hjelp til nær sakt hva som helst så stiller han edru opp og hjelper . Alle mennesker liker at noen har bruk for dem , så derfor finner jeg på ting jeg trenger hjelp til . Selvfølgelig er det reelt å be om hjelpen ellers så ville han nok ikke ha kommet . Han er her en to tre dager og så drar han igjen . Jeg verken kan eller vil prøve å styre min fars liv , men jeg både kan og vil styre mitt forhold til mine foreldre . Man kan ikke forandre andre enn seg selv , og jeg synes at hva min far gjør eller ikke gjør må være hans ansvar , han er jo tross alt et voksent menneske som ikke er umyndiggjort . Om somrene inviterer jeg ham med på fisketurer i vann han aldri har fisket i f.eks , om vinteren ber jeg ham rett som det er om å bli med på havet . Dette er ting han liker så selvfølgelig blir han med . Når man har noen felles interesser så er det sikkert enklere å ha et bra forhold til hverandre enn uten .

[Gjest Geir]

Jeg har selv en far som er periodedranker og jeg har funnet ut at det beste for meg er å innse at jeg ikke kan gjøre noe . For mange år siden ga jeg beskjed om at jeg ikke ville ha kontakt med ham når han hadde drukket og det funker fortsatt etter 20 år . Min far er heller ikke god til å ta kontakt så det gjør jeg . Jeg har funnet ut at hvis jeg ber om hjelp til nær sakt hva som helst så stiller han edru opp og hjelper . Alle mennesker liker at noen har bruk for dem , så derfor finner jeg på ting jeg trenger hjelp til . Selvfølgelig er det reelt å be om hjelpen ellers så ville han nok ikke ha kommet . Han er her en to tre dager og så drar han igjen . Jeg verken kan eller vil prøve å styre min fars liv , men jeg både kan og vil styre mitt forhold til mine foreldre . Man kan ikke forandre andre enn seg selv , og jeg synes at hva min far gjør eller ikke gjør må være hans ansvar , han er jo tross alt et voksent menneske som ikke er umyndiggjort . Om somrene inviterer jeg ham med på fisketurer i vann han aldri har fisket i f.eks , om vinteren ber jeg ham rett som det er om å bli med på havet . Dette er ting han liker så selvfølgelig blir han med . Når man har noen felles interesser så er det sikkert enklere å ha et bra forhold til hverandre enn uten .

Høres ut som du/dere har funnet den perfekte måten å løse deres situasjon på.

[fiskerinnen]

Høres ut som du/dere har funnet den perfekte måten å løse deres situasjon på.

Jeg vet ikke om det den perfekte måten , men det funker for meg og åpenbart også for min far . Jeg tror bare man må ha respekt for andre menneskers livsvalg uansett hva man synes om det selv . Det er jo sånn sett ikke mennesket det er noe galt med , bare det mennesket gjør , for å si det slik . Så lenge det ikke belaster meg direkte at min far drikker ..... jeg bor jo ikke sammen med ham . Tenk på hvor mange alkoholikere det finnes .

[Shadow 650]

Det gjør vondt slik han er mot deg, men det svir også å kutte kontakten med familie.

Hva med å kontakte:

AL-ANON Mandag til fredag: 17.00-22.00

Telemark 906 43 005

Hordaland 924 55 437

Oslo - Akershus 942 31 534

Agder: 905 81 822

Kanskje de har tiltak for barn av alkoholikere?

Lykke til!

mvh

[Gjest Geir]

Jeg kommer ikke til å tilby min hjelp mer ihvertfall, når jeg så hvor lite han satte pris på det sist. Hørte ikke så mye som et lite takk en gang. Men samtidig er det kjedelig å se på at han drikker fra seg jobb og hus, for det er det jeg er redd for at det ender med til slutt om han ikke skjerper seg.

Mamma sliter litt psyksisk etter deres forhold, og når jeg ser hvordan hun har det nå, så vet jeg at jeg ikke har tenkt til å havne ikke samme situasjon. Jeg har ikke tenkt til å la han ødelegge enda mer for meg...

Det høres fornuftig ut, og eg forstår godt at det ikkje er noe hyggelig å være vitne til at ens egen far drikker seg fra "gard & grunn", men de er desverre så kyniske og egoistiske som mennesker at de spiller på at de nære ordner opp for de.

Det gjelder selvfølgelig ikkje alle, men veldig mange blir slik når alkoholismen griper taket (i fornedrelse & skam) desverre, men bit tenna sammen og la han ta konsekvensene sjøl.

Forhåpentligvis så "våkner" han før det er for seint...

Lykke til!