Når introdusere ny kjæreste?

[Gjest for barna sine]

Har ei venninne som flyttet fra samboeren i fjor høst. Da hadde det vært slutt et par måneder men hun ventet på at en leilighet skulle bli ferdig. Hun fikk seg ny type med en gang og har allerede presentert han for barna. De er 3 og 6 år. Var ikke det tidlig - jeg har hørt at det bør gå minst ett år?

[Gjest Geir]

Det var altfor tidlig.

Kan hende det var faren til barna som burde hatt den daglige omsorgen for felles barn, siden ho virker såpass umoden, korttenkt og egoistisk.

[illuminatum]

Det var altfor tidlig.

Kan hende det var faren til barna som burde hatt den daglige omsorgen for felles barn, siden ho virker såpass umoden, korttenkt og egoistisk.

Nesten et halvt år er da ikke for tidlig.

Selv er jeg nå samboer på tredje året. Når vi ble sammen gikk det nok et par måneder før jeg ble presentert for hennes dag 5 år gamle gutt.

For oss var det akkurat riktig tidspunkt. Vi viste jo at det skulle bli oss.

[Gjest Valnøtt]

Det var altfor tidlig.

Kan hende det var faren til barna som burde hatt den daglige omsorgen for felles barn, siden ho virker såpass umoden, korttenkt og egoistisk.

Ehm... Å si at faren er en bedre forelder enn henne på det ene lille grunnlaget at hun var litt kjapp med å presentere den nye kjæresten er vel kanskje litt korttenkt det også eller...?

Kan jo hende det er en og annen side i denne saken vi ikke fikk med oss i det lille innlegget over her? :-)

[Gjest Verden er ikke så enkel]

Det var altfor tidlig.

Kan hende det var faren til barna som burde hatt den daglige omsorgen for felles barn, siden ho virker såpass umoden, korttenkt og egoistisk.

Kverulant

Hadde teorien din vært helmaks så er det nok mange barn som burde bytte hjem, i tide og utide.

[Persille1365381127]

Alt er relativt.

Om det får minst ett år, så er man godt inne i forholdet - da er det litt kjipt å oppdage at ny partner og barna ikke går overens i det hele tatt? Jeg ville ikke ventet så lenge, maks noen mndr - men jeg ville heller ikke introdusert ham som kjæreste - bare som en venn, på samme måte som alle de andre vennene mine.

Mao ville han ikke fått overnatte så tidlig f.eks.

[Gjest anna elise]

Nesten et halvt år er da ikke for tidlig.

Selv er jeg nå samboer på tredje året. Når vi ble sammen gikk det nok et par måneder før jeg ble presentert for hennes dag 5 år gamle gutt.

For oss var det akkurat riktig tidspunkt. Vi viste jo at det skulle bli oss.

Et halvt år kan være alt for tidlig. Den store saken her er hvor lang tid barnet har hatt siden mamma og pappa splittet opp, ikke hvor lang tid det tok før den nye ble introdusert fra mammaen traff den nye..

[Persille1365381127]

Et halvt år kan være alt for tidlig. Den store saken her er hvor lang tid barnet har hatt siden mamma og pappa splittet opp, ikke hvor lang tid det tok før den nye ble introdusert fra mammaen traff den nye..

Godt poeng!

[Gjest Geir]

Kverulant

Hadde teorien din vært helmaks så er det nok mange barn som burde bytte hjem, i tide og utide.

Å se å slutt med den klaginga, følte du deg forurettet nå din trettekjære kranglefant?

[Gjest Verden er ikke så enkel]

Å se å slutt med den klaginga, følte du deg forurettet nå din trettekjære kranglefant?

He he....for meg så det ut til at det var du som var i diskusjonsmood

Når sant skal sies så trykket min x sin nye og hennes familie nedover ørene på barna våre rimelig tidlig, og etter litt startproblemer så gikk det helt bra. Forholdet varte i over syv år.

Jeg har introdusert min nåværende til ungene ganske tidlig (han var en kaffekamerat først vel og merke) og det har også fungert greit.

[Lillemus]

Ett år er lenge - som Persille sier vil det jo være kjipt å oppdage da at barn og kjæreste overhode ikke går sammen!

Jeg traff min kjære halvannet år etter at jeg flyttet ut. Han var da sjømann og reiste ut etter halvannen mnd så vi hadde bare e-post- og telefonkontakt i nesten 4 mnd etter det før han kom hjem igjen. I denne tiden fikk ungene smått om senn vite at jeg kjente en mann som het XXX og som jobbet på en stor båt i Amerika. Når han kom hjem tok det noen uker og så traff han ungene - vi følte da (og føler bare enda sterkere nå) at det bare er ment å være oss to. )

Heldigvis ble det full klaff mellom kjæreste og unger!

[Gjest Geir]

Nesten et halvt år er da ikke for tidlig.

Selv er jeg nå samboer på tredje året. Når vi ble sammen gikk det nok et par måneder før jeg ble presentert for hennes dag 5 år gamle gutt.

For oss var det akkurat riktig tidspunkt. Vi viste jo at det skulle bli oss.

Jojo, der er vi bare uenige.

''''Vi viste jo at det skulle bli oss.''''

Åååå, eg blir helt svett, det der hørtes ut som et sitat fra en (elendig) amerikansk film, fks. Titanic.:-)

[Gjest Geir]

Ehm... Å si at faren er en bedre forelder enn henne på det ene lille grunnlaget at hun var litt kjapp med å presentere den nye kjæresten er vel kanskje litt korttenkt det også eller...?

Kan jo hende det er en og annen side i denne saken vi ikke fikk med oss i det lille innlegget over her? :-)

Joda, det har du (kanskje) rett i!

[Gjest Geir]

He he....for meg så det ut til at det var du som var i diskusjonsmood

Når sant skal sies så trykket min x sin nye og hennes familie nedover ørene på barna våre rimelig tidlig, og etter litt startproblemer så gikk det helt bra. Forholdet varte i over syv år.

Jeg har introdusert min nåværende til ungene ganske tidlig (han var en kaffekamerat først vel og merke) og det har også fungert greit.

''Når sant skal sies så trykket min x sin nye og hennes familie nedover ørene på barna våre rimelig tidlig, og etter litt startproblemer så gikk det helt bra.''

Ja, der kan du se.

''Forholdet varte i over syv år.''

JØSS! Har du tipsa Guinness Book of Records?

Neida, for å være helt alvorlig så bør en nok vente ei stund med å introdusere nye kjærester (konkurrenter) for barna, de skal tross alt bearbeide sorgen etter ett brudd, kanskje har de redsel/frykt for å "misste" en av foreldrene i tillegg, og så plutselig dukker det opp en fremmed som stjeler "all" oppmerksomhet fra mor/far også.

Ikkje lett å være barn i våre dager...

[Gjest Valnøtt]

Joda, det har du (kanskje) rett i!

Hehe, du er sånn ca like kjapp på labben til å hisse deg opp over mødres feil som jeg er over fedres.

Det er bra at vi har dol som kan lære oss et og annet om den siden vi ikke bor på selv.

[Babette]

Jeg har ingen formening om hvor lang tid det bør ta før den nye kjæresten treffer barna, men synes det er viktig at man venter en god stund før man flytter sammen når den ene eller begge har barn fra før. Særlig hvis det har vært et samlivsbrudd i forkant. Jeg vet om en småbarnsmor som fikk ny samboer et par måneder etter at barnets far flyttet ut. Det burde ha vært forbudt. Stakkars unge, som ikke er i nærheten av å ha omstilt seg etter farens flytting, og så får en stefar å forholde seg til med en gang, med alt det også innebærer av omstilling.

[Gjest Geir]

Hehe, du er sånn ca like kjapp på labben til å hisse deg opp over mødres feil som jeg er over fedres.

Det er bra at vi har dol som kan lære oss et og annet om den siden vi ikke bor på selv.

Det har du helt rett i!

[illuminatum]

Jojo, der er vi bare uenige.

''''Vi viste jo at det skulle bli oss.''''

Åååå, eg blir helt svett, det der hørtes ut som et sitat fra en (elendig) amerikansk film, fks. Titanic.:-)

Så du har aldri følt det slik?

[Gjest Geir]

Så du har aldri følt det slik?

Nei, det har eg ikkje.

Men sikkert en flott opplevelse....

[Gjest for barna sine]

Ehm... Å si at faren er en bedre forelder enn henne på det ene lille grunnlaget at hun var litt kjapp med å presentere den nye kjæresten er vel kanskje litt korttenkt det også eller...?

Kan jo hende det er en og annen side i denne saken vi ikke fikk med oss i det lille innlegget over her? :-)

Det er vel ikke så mange andre sider ved dette spørsmålet da? Eller hva mente du?