Problematikk med "mitt og ditt"

[PieLill]

Det er forskjellige grunner til at han har vært umotivert, mest har han følt det unødvendig å bruke penger på noe så lenge det aller meste er på plass her.

Han blir med til advokat eller hvor enn det nå skulle være og han er motivert til å få en ordning på problemet.

Jeg vet bare ikke hva jeg skal foreslå som den ultimate og beste løsning for oss.

''Jeg vet bare ikke hva jeg skal foreslå som den ultimate og beste løsning for oss.''

Kanskje du ikke trenger å komme med det forslaget? Kanskje er det noe dere jobber dere fram til _sammen_ med veiledning av en dyktig jurist?

mvh

[PieLill]

Men, hva gjør du da - om dere ikke har noen avtale, og så går du på en smell? Du taper alt du eier og har, alt du hadde har du investert i det dere har felles - og han "stikker av" med mesteparten.

Vil du virkelig satse alt du har opparbeidet deg hele livet bare fordi du synes det er uromantisk å skrive en avtale?

Det er for meg større idioti enn å være litt føre var og lite romantisk...

Føler her for å slå et slag for den glimrende samlivsavtalen man får med på kjøpet ved inngåelse av ekteskap. Fiks ferdig regulert i avtalen partene imellom og lovverket. Eventuelle tilføyelser i forhold til slektsgårder og særkullsbarn kan mann ryddig og greit innarbeide.

Tenkte ikke så mye på dette når jeg en gang i forrige årtusen giftet meg, men ser stadig vekk hvor praktisk og ryddig en ekteskapsavtale er.

For meg virker det mer og mer utenkelig å skulle leve så tett på et annet menneske uten å først inngå en ryddig skriftlig avtale.

mvh

[PieLill]

Det er jo ingen avtale som sikrer noen av dere noe.... Og den er ikke verdt noen ting den dagen en av dere ombestemmer dere.

Jeg blir litt sjokkert over at folk kan være så godtroende at de tror alt vil ordne seg om de bare er gift, og er glade i hverandre. Rent rasjonelt tilsier jo statistikken at halvparten av oss tar feil - og det er bare av de som er gift, blant samboende er det minst like mange - om ikke flere.

I mitt hode er det idiotisk naivitet å ikke binde seg juridisk også.

Ekteskapsavtalen er verdt en hel masse også ved samlivsbrudd fordi den blant annet regulerer eiendomsforhold mellom ektefeller og fordeling ved skillsmisse. Har man særkullsbarn eller verdier man trenger å sikre på en spesiell måte, må man selvsagt lage tilleggsavtaler før/når man gifter seg.

Men om noen bestemmer seg for å krangle så busta fyker, vil de selvsagt lykkes med det. Men det kan fort være langt mer å krangle om etter et avtaleløst samliv. Mangel på skriftlige avtaler er sjeldent noen fordel for andre enn dem som vil lage bråk.

mvh

[PieLill]

Men ser du ikke hvor dumt det blir å argumentere MOT at noen er litt føre var og sikrer barna sine? Og hvertfall når argumentet er en avtale som ikke er verdt noe som helst når den ene ombestemmer seg?

Jeg er veldig enig med deg i at det er både viktig og riktig å sikre særkullsbarn i tilfelle samlivsbrudd eller ikke minst død, samme hvor mye man planlegger å leve sammen resten av livet.

Man tegner jo forsikringer selv om man hverken planlegger brann eller alvorlig sykdom.

Jeg har truffet ektepar som har laget lange lister over rubbel og stubb av hva de eier og hvordan det skal fordeles ved evt. skillsmisse. Om tilliten hadde vært så lav, tror jeg jeg heller hadde levd alene....

mvh

[Persille1365381127]

Jeg er veldig enig med deg i at det er både viktig og riktig å sikre særkullsbarn i tilfelle samlivsbrudd eller ikke minst død, samme hvor mye man planlegger å leve sammen resten av livet.

Man tegner jo forsikringer selv om man hverken planlegger brann eller alvorlig sykdom.

Jeg har truffet ektepar som har laget lange lister over rubbel og stubb av hva de eier og hvordan det skal fordeles ved evt. skillsmisse. Om tilliten hadde vært så lav, tror jeg jeg heller hadde levd alene....

mvh

Lange lister er kanskje å trekke det litt vel langt. Jeg er mer fokusert på store verdier, som eiendom, feriehus osv - når man når en viss alder har man gjerne opparbeidet seg litt verdier...

[PieLill]

Lange lister er kanskje å trekke det litt vel langt. Jeg er mer fokusert på store verdier, som eiendom, feriehus osv - når man når en viss alder har man gjerne opparbeidet seg litt verdier...

Jeg mener at slikt ikke bare handler om å pessimistisk planlegge samlivsbrudd, men om ryddighet og respekt i forhold til hverandre, og eventulle arvinger.

Har man f.eks. særkullsbarn eller familiegård eller hva det måtte være, er det bare mer komplisert å sørge for en rettferdig fordeling. Hvor mye bedre er det ikke da å lage gode avtaler mens alle er ved god helse og vel forlikte.

Det er jo også nok eksempler på at det kommer en eller anne gribb og river til seg arv når noen plutselig faller fra.

Jeg håper jeg skal klare å skikke meg slik at det vil være minimalt å krangle om etter min begravelse....

mvh

[Persille1365381127]

Jeg mener at slikt ikke bare handler om å pessimistisk planlegge samlivsbrudd, men om ryddighet og respekt i forhold til hverandre, og eventulle arvinger.

Har man f.eks. særkullsbarn eller familiegård eller hva det måtte være, er det bare mer komplisert å sørge for en rettferdig fordeling. Hvor mye bedre er det ikke da å lage gode avtaler mens alle er ved god helse og vel forlikte.

Det er jo også nok eksempler på at det kommer en eller anne gribb og river til seg arv når noen plutselig faller fra.

Jeg håper jeg skal klare å skikke meg slik at det vil være minimalt å krangle om etter min begravelse....

mvh

Enig

[Gjest Valnøtt]

Helt klart å bare ta fart å gjøre det.Resultatet blir bare godt og fint.Og som den gode varme personen du er så får du en klem på begge kinn fra meg.

:-)

[Gjest Perlefrøken]

Nå har jeg ikke lest alle svarene, men jeg må tipse om en sak:

Få tak i boka "Kjærlighet i hastighetens tid" av Sissel Gran, slå opp på side 314, så er det et ganske likt problem som blir omtalt der.

Lykke til!

[Gjest Ikke lett å være sambo]

Nå har jeg ikke lest alle svarene, men jeg må tipse om en sak:

Få tak i boka "Kjærlighet i hastighetens tid" av Sissel Gran, slå opp på side 314, så er det et ganske likt problem som blir omtalt der.

Lykke til!

Det var spesifik hjelp Eller hva vi kan kalle det.

Takk skal du ha Perlefrøken.

[Gjest Elextra]

Tror jeg ville insistert på at felles bolig skulle eies sammen. Så får man se hvordan det skal finansieres - om han evt. samtidig skal få en eierandel i din leilighet, om du tar opp lån eller hva.

Hva med å kontakte en advokat og få taksert eiendommene deres med sikte på evt. å eie ting sammen?