Hvordan er det å føde?

[dione1]

Jeg og samboeren snakker om å få barn, problemet er at jeg er livredd for å føde. Vi snakker om skikkelig angst her..er rett og slett redd for å ikke klare det. Vil gjerne høre deres erfaringer fra hvordan det er å føde? Var det så ille som dere trodde?

Er det dessuten mulig å få keisersnitt om man sliter skikkelig med angst i forbindels med dette å føde?

[Gjest snakk med jordmor]

Snakk med jordmor; det kan hjelpe. Det er også godt å lese mye for å være forberedt på den måten også.

Det finnes smertelindring.

[Gjest Lille Labantroll]

Det er jo ikke deilig akkurat, men det kommer jo an på mye, da. Noen bruker lang tid, andre veldig kort. Noen har høy smerteterskel, andre lav. Uansett er smerten glemt med en gang ungen er ute og du kommer aldri til å angre. Lykke til!

[Gjest Å være mamma er det beste]

Det er mulig å få keisersnitt om man lider av veldig sterk fødselsangst.

Det er vanlig å få behandling hvis en lider av kraftig fødselangst.

Vi kan ikke forestille oss hvordan er fødsel skal være, til det er det for spesiellt. Det er voldsomt, altoppslukende, kraftig. Det er smerter men samtidig så opplever du din kropp på en fantastisk spesiell måte som du aldri har opplevd den før.

Mitt beste svar til deg:

Jeg valgte første fødsel helt uten smertestillende. Gikk fødsel nr. to i møte med forventning og iver og fødte også da uten smertestillende. Har i dag en liten trist bit i hjertet mitt fordi jeg vet jeg aldri kommer til å oppleve dette igjen.

[Lotte :o)]

Det er ikke dødelig vondt, nei. Jeg ser på det som "positiv smerte" - helt ok når man ser hva man får igjen for strevet ;o)

Leste et utbrudd fra fødestua i ei bok... "det var som å drite ut en hjørnesofa", hehe...

Altså, behagelig er det ikke, men du tåler det.

[Gjest mewantbaby]

Det er tatt opp en tråd om dette her: Anbefaler også å lese jubalong70 - 13.10.2007 09:15 sine sitt svar:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=3694755

[Gjest klaymen]

Jeg husker ikke smertene, annet enn at jeg syns de første riene var vondest. Etterhvert lå jeg i basseng utover natta, i varmt vann, og så fikk jeg epidural, og så kom ungen ut, tatt med tang. Akkurat det at ungen kom ut var ikke spesielt vondt, i hvertfall husker jeg ikke at det var det. Det var litt vondt å sy etterpå, men det var jo fort overstått..

Helt greit, jeg var bare helt utmattet, hadde ikke spist noe underveis, det tok veldig lang tid med maserier som ikke førte til noe særlig, og jeg blødde ganske mye pga en bindevevssykdom, så jeg måtte få væske etterpå og lå og sov en god stund etterpå. Det gjorde at den store "religiøse" opplevelsen av fødselen som en stor milepæl uteble litt. Det har bare blitt bedre og bedre å være mor :-)

Så det var ikke noen fryktelig smertefull opplevelse, jeg hadde gjerne gjort det igjen hvis jeg hadde klart å få flere. Skulle jeg gjort det om igjen hadde jeg passet på å få i meg nok energi underveis og rørt litt mer på meg kanskje.

Godt råd å snakke med en jordmor om denne engstelsen, gjerne allerede nå :-)

[Gjest GA]

Det er hardt arbeid, og det er vondt, heldigvis husker ikke man ikke smerte, man husker at det gjorde vondt, men med en gang ungen er ute er det glemt. Jeg synes det hjalp å lese mye på forhånd så jeg visste hva kroppen min drev med, så slapp jeg å føle at jeg mistet kontrollen, jeg lot på en måte kroppen ta kontrollen.

Jeg har født to ganger, og skulle gjerne gjort det igjen.

[Gjest mora2]

Ja, du kan få keisersnitt.

Jeg har født to. Førstemann brukte jeg vel 1,5time på, andremann kom etter ca 1time.

En fødsel er så mye mer enn bare smerten.

Jeg hadde fødselsangst med førstemann, det er forferdelig vond følelse.Men fødselen var ingenting, gikk så greit at!

Når du blir gravid, snakk med lege og jordmor, så hjelper de deg videre!

Det finnes også så mye smertestillende, så om du velger å føde, vil du få den hjelpen du trenger!

Lykke til!

[Gjest sjøstjerna]

Det er fantastisk.

Det er stort.

Det er enormt. Og noe jeg er glad for å fått tatt del i. Tenk hva som er produktet.

Vondt- men ikke uholdelig. Kroppen var bedøvet av egne endorfiner. Og mye er glemt. Rart det- men slik er det. Gleden over barnet oversteg tankene om hva som var vondt.

Jeg skulle gjerne gjort det igjen.

[KaVa]

Å føde gjør vondt, men det er en smerte som har en mening, og som man vet at har en slutt. Riene kommer regelmessig, men hver rie varer ikke så veldig lenge, og man får en "pause" imellom. Å puste rolig og behersket har hjulpet meg gjennom riene.

Å føde var for meg en flott opplevelse, alle tre gangene. Du vet at du har mulighet til å få smertelindring, dersom du vil det. Jeg hadde epidural med nr. 1 - og det hjalp kjempemasse!

Ved nr 2 hadde jeg også epidural, men den ble stoppet etter kort tid, da siste fase av fødselen allerede var i gang.

Ved nr. 3 fikk jeg endelig til å bruke lystgass skikkelig, og det hjalp godt.

Jeg hadde tre fine fødsler :-)

Jeg synes du skal snakke med jordmor om din frykt for fødsel, gjerne avtale med føden om å få komme dit for å få en skikkelig gjennomgang av dine muligheter.

Lykke til!

[Gjest mora4]

Når du er midt oppi det er det et helvete, men når det er slutt så er det den beste opplevelsen du noen gang kommer til å få.

Fødselsopplevelsen er større enn smertene. Men det er vanskelig å forstå detter før en har født.

[Gjest fokuser]

Tenk også på at dette er en smerte som går over. Man blir alltid litt redd når man får en slik sterk smerte, føler en ikke har kontroll over kroppen. Men du vet hvorfor du har smertene og at det kommer noe godt utover det. Fokuser tankene dine på det som kommer etterpå, verdens største vidunder!

Lystgass er å anbefale, både pga det lindrer litt, men også at det hjelper deg å fokusere på noe annet enn smertene, nemlig å puste riktig inn i maska. Straks du kjenner en vee er på vei puster du dypt inn i maska og puster deg gjennom ria til den går over, så tar du vekk maska, slapper helt av og puster normalt, så kommer en ny rie og du gjentar prosessen. du blir så opphengt i denne pustinga at du glemmer litt av smerta.

Og tenk også som sagt på at dette er en smerte som går over, det er som et maratonløp, løp litt til, du holder ut noen meter til - dvs minutter, og enda minutter, dette er etapper, men du skal være sterk og holde ut.

[Åsemor]

Hvis du bor i nærheten av et av de virkelig store sykehusene ville jeg tatt kontakt allerede nå før du blir gravid, og fortalt om angsten din. Det er vel fødselsangst-team flere steder her i norge, tror jeg. Det er jo fryktelig dumt om det skal bli en grunn for å ikke få barn, liksom.

Og til spørsmålet ditt, det er en heftig "utadæsjælopplevelse", noe av det flotteste jeg har vært med på i mitt liv.

[Gjest Angela26]

Jeg tror det ville vaert godt for deg aa prate med en jordmor om denne angsten. Det tror jeg kunne hjelpet deg.

Foedsler oppleves forskjellig, ingen foedsler er like. Men hadde det vaert saa grusomt som mange kanskje tror, saa ville det neppe vaert saa mange planlagte babyer rundt omkring.

Jeg har foedt èn gang, og det gikk utmerket maa jeg si. Mensmurringer kom, de tiltok utover dagen. Saa gikk vannet, og riene ble kraftigere. Det var veldig vondt, og jeg fikk lystgass. det spydde jeg av, og foelte ikke det hjalp noe som helst:-)

Pressriene ble en lettelse for meg, de var ikke vonde i det hele tatt! jeg hadde utrolig sterke pressrier og broelte som en bjoern. Kunne ikke holde tilbake, og etter 15 minutter, kom jenta mi til verden :-) Det foeltes som en aal som buktet seg ut av meg, da hun kom ut i èn pressrie!

"Naar jeg sier press, saa press! sa jordmora" I det hun sa dette kom _den_ ria, og hele jenta kom ut paa et blunk:-) Hun ble veldig forfjamset over at det gikk saa fort! Vi hadde sett en liten haartust som stakk ut, og plutselig kom hele babyen, hehe:-)

Jeg revna, men foelte dette bare som et lite stikk, og det var ikke vondt! Jeg ble sydd, og er helt normal nedentil :-D

Foedselen min var over paa 4 timer, saa det gikk rimelig kjapt!

[Gjest togli]

Det rare er at kroppen på en måte forbereder seg mentalt på å føde når man går gravid. Man kan være livredd for å føde i begynnelsen, men når man nærmer seg termin begynner man å glede seg ;-)

Noen har riktignok fødselsangst som vedvarer, men vi får håpe du ikke er av dem!

Jeg har født tre ganger og hadde gladelig gjort det igjen. Det er det mest fantastiske jeg har opplevd Jovisst gjør det vondt, men man få uante krefter fordi dette er så spennende

[Shadow 650]

Dette er smerter med mening i. Kroppen din viser hvilket flott maskineri den er. *tro meg*

Det er viktig at kommunikasjonen mellom deg og jordmoren er god i fødestuen. Føler du at kjemien mellom dere to ikke stemmer i det hele tatt, bør du ikke være redd for å bytte henne ut.

Lykke til med kjærlighetsbarnet. Smerten er glemt i det ungen er kommet ut.

mvh

[Gjest Elextra]

Klart det er vondt, men ikke vondere enn at du klarer det.

Føder du på sykehus, har du dessuten et nettverk rundt deg som passer på, og som sørger for at du får smertestillende om det blir helt uutholdelig.

Jeg var også redd før jeg skulle føde, og syntes det hjalp å lese meg opp. Jeg leste derfor mye både i bøker og på nettet om fødsler, og sammen med den voksende magen, som jeg etterhvert ble litt lei av, ble redselen stadig mindre.

Og jeg var mindre redd andre gangen - det tilsier jo at det ikke var så ille som fryktet .