Hva skyldes de dårlige leseferdighetene i Norge?

[Gjest skoleklokka]

Hvem skal ta hovedansvaret for den dårlige leseopplæringen i norsk skole? Politikerne, lærerene eller foreldrene?

Hva er grunnen til at finske barn gjør det så mye bedre enn de norske?

[Gjest Nei til moderne pedagogikk.]

Om du ser noen av lesebøkene barna begynner med, finner du mye av svaret.

I Norge ha man i stor grad forlatt gode gammeldagse prinsipper om mursteinslæring. Begynn med noe enkelt og bygg det ut bit for bit. I stedet holder man på med alt-på-en-gang-gang-på-gang-pedagikk. Det funker ikke.

Jeg tror man snart kan snakke om lærebokinduserte lesevansker.

[Babette]

Så vidt jeg vet, satser den finske skolen kraftig på lesestimulernede tiltak og lesetrening.

[Gjest bikku]

Om du ser noen av lesebøkene barna begynner med, finner du mye av svaret.

I Norge ha man i stor grad forlatt gode gammeldagse prinsipper om mursteinslæring. Begynn med noe enkelt og bygg det ut bit for bit. I stedet holder man på med alt-på-en-gang-gang-på-gang-pedagikk. Det funker ikke.

Jeg tror man snart kan snakke om lærebokinduserte lesevansker.

Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg. Har selv leita fram de gode, gamle 70-tallsbøkene til min førsteklassing, og opplever en helt annen grad av mestring der. Mulig jeg ikke forstår meg på pedagogikken bak boka de bruker her, men jeg har et par logopeder bak meg i å mene at det er lite hensiktsmessig å unnvike "mursteinsprinsippet" i så stor grad. At de skal lese ord som "ski" i første leksjon er også litt rart, for de færreste har forutsetning for å vite at det uttales som det gjør hvis de ikke er vante lesere allerede.

Når det er sagt, så anser jeg at vi i familien har hovedansvaret for å sørge for at barnet lærer å lese. Han får altfor lite fokusert tid til å trene på skolen, og vi jobber hjemme i et par bolker om dagen. Skolen har vært veldig hjelpsom, og de bidrar med tips og råd for mestring. Men jobben må vi være med på.

Benytter anledninga til å gjenta mitt mantra i andre sammenhenger: Gi oss 70-talls skolen tilbake!

[Chihiro]

Bare til informasjon :

I Finland er alle barn med problemer, bl.a. ADHD, tatt ut av den vanlige skolen, og er derfor ikke med i disse testene. Mulig de likevel ligger over oss, men neppe så mye som sammenligningene tilsier.

[tobarns_fario]

Svaret på spørsmålet er egentlig hvorfor er de Finske skolene så mye bedre enn de norske.

I følge PISA undersøkelsen ligger finske 15 åringer 2 år lengere fremme enn norske. I finaland begynner de på skolen når de er 7 år ikke 6 år gamle så i virkligheten ligger finske 15 åringer 3 år lengere fremme enn norske 15 åringer. Enda mere imponerende blir det når en veit at finske elver i tilegg til å lære finsk må også lære svensk og finsktalende elver skårer bedre på leseferdigheter i svensk enn elever i sverige.

Det er visse faktorer som kommer frem i PISA undersøkelsen education at glance. Den viktigeste faktoren for en skole er lærerlønninger. Finske lærerlønner er 90% av de norske men det finske lønsnivået ligger brutto 60% av det norske. Altså det vil si 50% høyere i forhold til samfunnets generelle lønsnivå. Altså hvis en aksje går fra 60 kroner til 90 kroner øker den jo med 50%. Så det er mere status å være lærer det gjør utdannelsen mere atrakktiv og det blir dermed høyere krav for å komme inn.

Den nest viktigste faktoren er nettverk av spesialskoler. Etter at de statlige spesialskolene i Norge har blitt lagt ned har kunnskapsnivået falt. Oslo som har det beste nettverket av spesialskoler der ligger elevene 1 år legere fremme enn ellers i landet. Dette på tross av at 36% av elevene ikke har norsk som morsmål.

I Norge går 0,3% av elevene på spesialskole i finnland går 3 % på spesialskole. Den norske politikken med å intergrere alle i den alminnelige skolen har vært en filslått politikk. Tanken var stakkars barn med spesielle behov de blir stigmatisert og utelukket fra samfunnet siden de må på en spesialskole. Sannheten er den at de blir mere stigmatisert og utelukket ved å gå i den alminnelige skolen. Dette fordi barn blir mer mobbet for å spesialundervisning enn å gå på spesialskole. Dessuten blir de mere isolert i en alminnelig skole enn på en spesialskole. Siden på den alminnelige skolen blir de flyttet ut av klassen hele tiden til spesialundervisning. Hvordan kan de så bli intergert? Elever med spesielt behov de er ofte redde for å delta i diskosjonene i klassen fordi da avslører de sitt lave nivå. Men på spesialskole er de på samme lave nivå som alle andre. Dette bygger opp selvtilittten og gjør at de når de kommer på tilsvarende nivå som dem med norale evner kan intergres i den alminnelige skolen. Pedagogikken på en spesialskole er også annerledes. Altså hvis det kun er et asbergerbarn i en alminnelig skole. Så er ikke lærene nødvendigvis vant med en asberger og veit hvordan de best kan undervise dem. Går asbergerbarna på en egen spesialskole kjenner alle lærene deres situasjon godt og kan tilpasse deretter. Barn med spesielle behov i den alimmelige skolen må ofte læreren ta et valg mellom om den vil undervis det barnet eller hele klassen minus det barnet. Dette dilemmaet går utover alle elever.

En annen viktig faktor i Finske skoler er på generelt grunnlag tilpasset undervisning. Elevene testes fra første klasse og med en gang de er under et tilfredstillende nivå blir det satt i verk tiltak.

Et annet kall det paradoks. Det viser seg at det er ingen pedagoisk effekt i lekser. Finske barn har halvparten så mye leskser som de norske barna.

Det er heller ingen effekt med mindre klasser Norge og Island har de laveste klassestørrelsene og de dårligeste ressulatetene. Klassene i Finland er større enn dem norske på genrelt grunnlag i deres spesialskoler er det jo annerledes. For eksempel hvis det er en time på 50 minutter og 50 elever blir det 1 minutt i snitt på hver. Hvis det er25 elever i samme klasse blir det 2 minutter per elev.

Om norske skoler blir justert etter sosioøkonomiske forhold. At norske foreldre er bedre utdannet enn gjenomsnittet i verden og bedre kompetent kan bistå sitt barn, våres høye tetthet at hjemme pc er som gjør at barna kan ta inn lærdom fra de kildene og at foreldrene har mere tid med barna. Det gjør at Norske skoler. Er på nivået med skoler i Brasil og Mexico

[puttelulle]

Om du ser noen av lesebøkene barna begynner med, finner du mye av svaret.

I Norge ha man i stor grad forlatt gode gammeldagse prinsipper om mursteinslæring. Begynn med noe enkelt og bygg det ut bit for bit. I stedet holder man på med alt-på-en-gang-gang-på-gang-pedagikk. Det funker ikke.

Jeg tror man snart kan snakke om lærebokinduserte lesevansker.

Jeg er langt på vei enig med deg! Det er utrolig mange DÅRLIGE læreverk! Og som lærere må vi velge blant de minst dårlige... Bare forlagene skrive i omtalen av læreverkene at de følger den nye læreplanen/Kunnskapsløftet, så selger de som hakka møkk!

Og nye læreplaner er det jo stadig vekk, slik at læreverk man kanskje var fornøyd med, må byttes ut, for å følge den nye planen... Og slik gå årene! Noen klasser skifter kanskje læreverk2-3 ganger i løpet av et 10-årig løp, og da blir det jo ingen mursteinsbygging, men heller rasering av mur på dem!

Det er skikkelig vanskelig, dette her, men å sammenligne med Finland blir feil. Der har de ikke elever med adferdsproblemer/ADHD i offentlig skole, slik som vi har her i landet.

[tobarns_fario]

Bare til informasjon :

I Finland er alle barn med problemer, bl.a. ADHD, tatt ut av den vanlige skolen, og er derfor ikke med i disse testene. Mulig de likevel ligger over oss, men neppe så mye som sammenligningene tilsier.

Den gruppen som går på spesialskoler i Finland er 3% av barna. I Norge er det 0,3%. Selv om vi tok vekk de 2,7% svakeste fra PISA undersøkelsen ville likevel ikke norske elever som er 15 år gammle ligget 2 år bak finske elever men kansje bare 1 år og 49 uker.

[tobarns_fario]

Bare til informasjon :

I Finland er alle barn med problemer, bl.a. ADHD, tatt ut av den vanlige skolen, og er derfor ikke med i disse testene. Mulig de likevel ligger over oss, men neppe så mye som sammenligningene tilsier.

Har selv 2 ADHD barn. I finnland får kansje ikke barna ADHD medisiner heller. Der har jo norske ADHD barn en fordel.

[tobarns_fario]

Jeg er langt på vei enig med deg! Det er utrolig mange DÅRLIGE læreverk! Og som lærere må vi velge blant de minst dårlige... Bare forlagene skrive i omtalen av læreverkene at de følger den nye læreplanen/Kunnskapsløftet, så selger de som hakka møkk!

Og nye læreplaner er det jo stadig vekk, slik at læreverk man kanskje var fornøyd med, må byttes ut, for å følge den nye planen... Og slik gå årene! Noen klasser skifter kanskje læreverk2-3 ganger i løpet av et 10-årig løp, og da blir det jo ingen mursteinsbygging, men heller rasering av mur på dem!

Det er skikkelig vanskelig, dette her, men å sammenligne med Finland blir feil. Der har de ikke elever med adferdsproblemer/ADHD i offentlig skole, slik som vi har her i landet.

På tross av dette. Så forteller det mye om norske skoler når vi sosioøkonomisk er på samme nivå som Mexico og Brasil. Hva veit du om ADHD barna i Finnland? Mange av dem har ikke engang diagnose det har de i Norge. Hvordan kan en flytte ADHD barn ut av skolen når de ikke blir diagnostisert. Finnland er det nordiske landet med mist andel barn på ADHD medisin Island og Norge har mest.

[Gjest Nei til moderne pedagogikk.]

Jeg er langt på vei enig med deg! Det er utrolig mange DÅRLIGE læreverk! Og som lærere må vi velge blant de minst dårlige... Bare forlagene skrive i omtalen av læreverkene at de følger den nye læreplanen/Kunnskapsløftet, så selger de som hakka møkk!

Og nye læreplaner er det jo stadig vekk, slik at læreverk man kanskje var fornøyd med, må byttes ut, for å følge den nye planen... Og slik gå årene! Noen klasser skifter kanskje læreverk2-3 ganger i løpet av et 10-årig løp, og da blir det jo ingen mursteinsbygging, men heller rasering av mur på dem!

Det er skikkelig vanskelig, dette her, men å sammenligne med Finland blir feil. Der har de ikke elever med adferdsproblemer/ADHD i offentlig skole, slik som vi har her i landet.

Skolen bruker penger på å bytte læreverk pga nye læreplaner, ikke fordi det har kommet noe bedre...

Lærerne på 60- og 70-tallet hadde kortere utdanning, mindre utstyr, eldre og mindre fancy lærebøker og utstyr, flere barn per voksen, ferre barn som var forberedt på skole gjennom barnehage, et år mindre å lære barna alt på - og bedre resultater.

mvh

[Gjest Nei til moderne pedagogikk.]

Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg. Har selv leita fram de gode, gamle 70-tallsbøkene til min førsteklassing, og opplever en helt annen grad av mestring der. Mulig jeg ikke forstår meg på pedagogikken bak boka de bruker her, men jeg har et par logopeder bak meg i å mene at det er lite hensiktsmessig å unnvike "mursteinsprinsippet" i så stor grad. At de skal lese ord som "ski" i første leksjon er også litt rart, for de færreste har forutsetning for å vite at det uttales som det gjør hvis de ikke er vante lesere allerede.

Når det er sagt, så anser jeg at vi i familien har hovedansvaret for å sørge for at barnet lærer å lese. Han får altfor lite fokusert tid til å trene på skolen, og vi jobber hjemme i et par bolker om dagen. Skolen har vært veldig hjelpsom, og de bidrar med tips og råd for mestring. Men jobben må vi være med på.

Benytter anledninga til å gjenta mitt mantra i andre sammenhenger: Gi oss 70-talls skolen tilbake!

Vi klarte dessverre ikke å oppdrive noen 70-tallsbøker.

Resultatet ble forvirring, selv om vi gjorde så godt vi kunne med det vi hadde.

[puttelulle]

Skolen bruker penger på å bytte læreverk pga nye læreplaner, ikke fordi det har kommet noe bedre...

Lærerne på 60- og 70-tallet hadde kortere utdanning, mindre utstyr, eldre og mindre fancy lærebøker og utstyr, flere barn per voksen, ferre barn som var forberedt på skole gjennom barnehage, et år mindre å lære barna alt på - og bedre resultater.

mvh

Ja, det er jo det jeg sier!?

[Gjest Nei til moderne pedagogikk.]

Ja, det er jo det jeg sier!?

Ville bare understreke det...

Enig.

[puttelulle]

Skolen bruker penger på å bytte læreverk pga nye læreplaner, ikke fordi det har kommet noe bedre...

Lærerne på 60- og 70-tallet hadde kortere utdanning, mindre utstyr, eldre og mindre fancy lærebøker og utstyr, flere barn per voksen, ferre barn som var forberedt på skole gjennom barnehage, et år mindre å lære barna alt på - og bedre resultater.

mvh

En annen ting: La det være klinkende klart at det er ikke den enkelte SKOLE som bestemmer hvordan budsjetteringen er/blir!

Skolene kan komme med ønsker, ja! Men det er ikke det samme som at skolene bestemmer fra år til år hvordan pengene skal disponeres... Det er dessverre en god del andre ting man må bruke penger på, også! Som f.eks. sikring av/ og leikeapparater. Det er ikke gratis, det heller!

[Gjest Nei til moderne pedagogikk.]

En annen ting: La det være klinkende klart at det er ikke den enkelte SKOLE som bestemmer hvordan budsjetteringen er/blir!

Skolene kan komme med ønsker, ja! Men det er ikke det samme som at skolene bestemmer fra år til år hvordan pengene skal disponeres... Det er dessverre en god del andre ting man må bruke penger på, også! Som f.eks. sikring av/ og leikeapparater. Det er ikke gratis, det heller!

Enig igjen.

[Gjest skoleklokka]

Svaret på spørsmålet er egentlig hvorfor er de Finske skolene så mye bedre enn de norske.

I følge PISA undersøkelsen ligger finske 15 åringer 2 år lengere fremme enn norske. I finaland begynner de på skolen når de er 7 år ikke 6 år gamle så i virkligheten ligger finske 15 åringer 3 år lengere fremme enn norske 15 åringer. Enda mere imponerende blir det når en veit at finske elver i tilegg til å lære finsk må også lære svensk og finsktalende elver skårer bedre på leseferdigheter i svensk enn elever i sverige.

Det er visse faktorer som kommer frem i PISA undersøkelsen education at glance. Den viktigeste faktoren for en skole er lærerlønninger. Finske lærerlønner er 90% av de norske men det finske lønsnivået ligger brutto 60% av det norske. Altså det vil si 50% høyere i forhold til samfunnets generelle lønsnivå. Altså hvis en aksje går fra 60 kroner til 90 kroner øker den jo med 50%. Så det er mere status å være lærer det gjør utdannelsen mere atrakktiv og det blir dermed høyere krav for å komme inn.

Den nest viktigste faktoren er nettverk av spesialskoler. Etter at de statlige spesialskolene i Norge har blitt lagt ned har kunnskapsnivået falt. Oslo som har det beste nettverket av spesialskoler der ligger elevene 1 år legere fremme enn ellers i landet. Dette på tross av at 36% av elevene ikke har norsk som morsmål.

I Norge går 0,3% av elevene på spesialskole i finnland går 3 % på spesialskole. Den norske politikken med å intergrere alle i den alminnelige skolen har vært en filslått politikk. Tanken var stakkars barn med spesielle behov de blir stigmatisert og utelukket fra samfunnet siden de må på en spesialskole. Sannheten er den at de blir mere stigmatisert og utelukket ved å gå i den alminnelige skolen. Dette fordi barn blir mer mobbet for å spesialundervisning enn å gå på spesialskole. Dessuten blir de mere isolert i en alminnelig skole enn på en spesialskole. Siden på den alminnelige skolen blir de flyttet ut av klassen hele tiden til spesialundervisning. Hvordan kan de så bli intergert? Elever med spesielt behov de er ofte redde for å delta i diskosjonene i klassen fordi da avslører de sitt lave nivå. Men på spesialskole er de på samme lave nivå som alle andre. Dette bygger opp selvtilittten og gjør at de når de kommer på tilsvarende nivå som dem med norale evner kan intergres i den alminnelige skolen. Pedagogikken på en spesialskole er også annerledes. Altså hvis det kun er et asbergerbarn i en alminnelig skole. Så er ikke lærene nødvendigvis vant med en asberger og veit hvordan de best kan undervise dem. Går asbergerbarna på en egen spesialskole kjenner alle lærene deres situasjon godt og kan tilpasse deretter. Barn med spesielle behov i den alimmelige skolen må ofte læreren ta et valg mellom om den vil undervis det barnet eller hele klassen minus det barnet. Dette dilemmaet går utover alle elever.

En annen viktig faktor i Finske skoler er på generelt grunnlag tilpasset undervisning. Elevene testes fra første klasse og med en gang de er under et tilfredstillende nivå blir det satt i verk tiltak.

Et annet kall det paradoks. Det viser seg at det er ingen pedagoisk effekt i lekser. Finske barn har halvparten så mye leskser som de norske barna.

Det er heller ingen effekt med mindre klasser Norge og Island har de laveste klassestørrelsene og de dårligeste ressulatetene. Klassene i Finland er større enn dem norske på genrelt grunnlag i deres spesialskoler er det jo annerledes. For eksempel hvis det er en time på 50 minutter og 50 elever blir det 1 minutt i snitt på hver. Hvis det er25 elever i samme klasse blir det 2 minutter per elev.

Om norske skoler blir justert etter sosioøkonomiske forhold. At norske foreldre er bedre utdannet enn gjenomsnittet i verden og bedre kompetent kan bistå sitt barn, våres høye tetthet at hjemme pc er som gjør at barna kan ta inn lærdom fra de kildene og at foreldrene har mere tid med barna. Det gjør at Norske skoler. Er på nivået med skoler i Brasil og Mexico

Etter det jeg har skjønt så er det like mye bråk i klassene i Finland som i Norge. Spesialskoler kan kanskje være bedre for de det gjelder men jeg tror ikke det kan ha så stor betydning for de andre elevene om de blir borte. En skoleflink kan like godt være en pest og plage for resten av staben som en skoletaper.

Det med lærerstatusen tror jeg kan ha større betydning.

Siden vi lærte så mye mere før vil jeg som "nei til moderne pedagogikk" være enig i at hele pedagogikken i dag som føres må være riv ruskende gal. Spørs bare om lærerne kommer til å innse det.

[puttelulle]

Enig igjen.

:-)

[Gjest togli]

Etter det jeg har skjønt så er det like mye bråk i klassene i Finland som i Norge. Spesialskoler kan kanskje være bedre for de det gjelder men jeg tror ikke det kan ha så stor betydning for de andre elevene om de blir borte. En skoleflink kan like godt være en pest og plage for resten av staben som en skoletaper.

Det med lærerstatusen tror jeg kan ha større betydning.

Siden vi lærte så mye mere før vil jeg som "nei til moderne pedagogikk" være enig i at hele pedagogikken i dag som føres må være riv ruskende gal. Spørs bare om lærerne kommer til å innse det.

''Det med lærerstatusen tror jeg kan ha større betydning. Siden vi lærte så mye mere før vil jeg som "nei til moderne pedagogikk" være enig i at hele pedagogikken i dag som føres må være riv ruskende gal. Spørs bare om lærerne kommer til å innse det.''

Jeg tror nok lærerne innser at det er mye galt med skolen. Du skulle bare hørt diskusjonene på lærerværelset ;-)

Problemet er at man som lærer er så fastlåst i forhold til planer osv..

[Gjest skolerett]

Svaret på spørsmålet er egentlig hvorfor er de Finske skolene så mye bedre enn de norske.

I følge PISA undersøkelsen ligger finske 15 åringer 2 år lengere fremme enn norske. I finaland begynner de på skolen når de er 7 år ikke 6 år gamle så i virkligheten ligger finske 15 åringer 3 år lengere fremme enn norske 15 åringer. Enda mere imponerende blir det når en veit at finske elver i tilegg til å lære finsk må også lære svensk og finsktalende elver skårer bedre på leseferdigheter i svensk enn elever i sverige.

Det er visse faktorer som kommer frem i PISA undersøkelsen education at glance. Den viktigeste faktoren for en skole er lærerlønninger. Finske lærerlønner er 90% av de norske men det finske lønsnivået ligger brutto 60% av det norske. Altså det vil si 50% høyere i forhold til samfunnets generelle lønsnivå. Altså hvis en aksje går fra 60 kroner til 90 kroner øker den jo med 50%. Så det er mere status å være lærer det gjør utdannelsen mere atrakktiv og det blir dermed høyere krav for å komme inn.

Den nest viktigste faktoren er nettverk av spesialskoler. Etter at de statlige spesialskolene i Norge har blitt lagt ned har kunnskapsnivået falt. Oslo som har det beste nettverket av spesialskoler der ligger elevene 1 år legere fremme enn ellers i landet. Dette på tross av at 36% av elevene ikke har norsk som morsmål.

I Norge går 0,3% av elevene på spesialskole i finnland går 3 % på spesialskole. Den norske politikken med å intergrere alle i den alminnelige skolen har vært en filslått politikk. Tanken var stakkars barn med spesielle behov de blir stigmatisert og utelukket fra samfunnet siden de må på en spesialskole. Sannheten er den at de blir mere stigmatisert og utelukket ved å gå i den alminnelige skolen. Dette fordi barn blir mer mobbet for å spesialundervisning enn å gå på spesialskole. Dessuten blir de mere isolert i en alminnelig skole enn på en spesialskole. Siden på den alminnelige skolen blir de flyttet ut av klassen hele tiden til spesialundervisning. Hvordan kan de så bli intergert? Elever med spesielt behov de er ofte redde for å delta i diskosjonene i klassen fordi da avslører de sitt lave nivå. Men på spesialskole er de på samme lave nivå som alle andre. Dette bygger opp selvtilittten og gjør at de når de kommer på tilsvarende nivå som dem med norale evner kan intergres i den alminnelige skolen. Pedagogikken på en spesialskole er også annerledes. Altså hvis det kun er et asbergerbarn i en alminnelig skole. Så er ikke lærene nødvendigvis vant med en asberger og veit hvordan de best kan undervise dem. Går asbergerbarna på en egen spesialskole kjenner alle lærene deres situasjon godt og kan tilpasse deretter. Barn med spesielle behov i den alimmelige skolen må ofte læreren ta et valg mellom om den vil undervis det barnet eller hele klassen minus det barnet. Dette dilemmaet går utover alle elever.

En annen viktig faktor i Finske skoler er på generelt grunnlag tilpasset undervisning. Elevene testes fra første klasse og med en gang de er under et tilfredstillende nivå blir det satt i verk tiltak.

Et annet kall det paradoks. Det viser seg at det er ingen pedagoisk effekt i lekser. Finske barn har halvparten så mye leskser som de norske barna.

Det er heller ingen effekt med mindre klasser Norge og Island har de laveste klassestørrelsene og de dårligeste ressulatetene. Klassene i Finland er større enn dem norske på genrelt grunnlag i deres spesialskoler er det jo annerledes. For eksempel hvis det er en time på 50 minutter og 50 elever blir det 1 minutt i snitt på hver. Hvis det er25 elever i samme klasse blir det 2 minutter per elev.

Om norske skoler blir justert etter sosioøkonomiske forhold. At norske foreldre er bedre utdannet enn gjenomsnittet i verden og bedre kompetent kan bistå sitt barn, våres høye tetthet at hjemme pc er som gjør at barna kan ta inn lærdom fra de kildene og at foreldrene har mere tid med barna. Det gjør at Norske skoler. Er på nivået med skoler i Brasil og Mexico

Her er det mye rett. For helt korrekte tall anbefales ssb.no, udir.no og statistikcentralen.fi.

Antallet norske elever som får spesialundervisning på heltid er 1 prosent, av dem går ca en tredjedel (0,3 prosent) på egne spesialskoler. I Finland er tallene henholdsvis 8 og 2.

Totalt får 5,5 prosent av norske skoleelever spesialundervisning. I Finland får 30 prosent spesialundervisning. 40 prosent av elevene er innom spesialindervisning i løpet av grunnskolen.

I Finland starter de skolen når de er 6 år, de har kortere skoledager og lenger ferie enn i Norge, noe som meget vel kan gi mer konsentrert læring enn det norske barn må gjennom.

I Finland har de varm lunch hver dag. I Norge ble SV latterliggjort i valgkampen om nettopp skolemat, til tross for at alt av forskning støtter nettopp dette. Skolemat er et av de sikreste grepene skal læringen bedres. Men det vil koste 3-4 milliarder i året.

Finland har lavest PC-tetthet og PC-bruk i skolen av landene i PISA-testen. Norge har høyest. Tyske forskere har gått inn i bakgrunnstallene fra PISA og vektet for sosial bakgrunn og andre bias. De konkluderer med at PC-bruk i hjemmet gir dårligere læring og at PC-bruk på skolen kun gir positiv effekt hvis bruken er sterkt begrenset. I Norge går vi i stikk motsatt retning uten noen som helst forskningsmessig belegg.

I Finland er lærerne universitetsutdannete - 5-årig. Læreryrket har høy status, på linje med jurister og leger.

I Norge er opp mot 80 prosent av lærerne i grunnskolen fra lærerhøyskolen. Altså fra en kortere og temmelig sikkert dårligere utdanning. Forskere fra NTNU la for noen uker siden frem en rapport hvor de har sammenlignet ungdomsskoleelevers karakterer og resultater på nasjonale prøver opp mot lærernes utdannelse. Etter å ha justert for sosial bakgrunn og alle andre bias var konklusjonen at universitetsutdannete lærere gir merkbart bedre læringsresultater enn lærerhøyskoleutdannete lærere.

Summa sumarum er det mange faktorer som har gitt de resultatene vi nå diskuterer.

helt på tampen er det like vel verdt å ta med følgende:

Finland og Japan er PISA-testenes beste resultater. De har også de minst lykkelige elevene, med lav selvtillit og liten fremtidstro.

Norge har de lykkeligste og mest fornøyde elevene, med stor selvtillit og fremtidstro. Kanskje er det trekk som i det lange løp betaler seg langt mer enn god score på PISA. Verdt å fundere litt over er det uansett.