Hva skyldes de dårlige leseferdighetene i Norge?

[Gjest EvyM]

Det kan vel ikke være foreldrene - ikke hvis de gjør alt det de er pålagt ihvertfall...

Med "pålagt" mener jeg: Lese bøker for barna hver dag allerede fra de er bittesmå - og passe på at alle leksene blir gjort når de begynner på skolen. Det første er jo bare noe vi har lært at vi bør - det siste er vi jo pålagt på "skikkelig".

Kan ikke huske at våre foreldre gjorde så mye... Jeg gjorde leksene selv jeg (hvis jeg gjorde dem da...de var så lette at jeg gadd ikke)

[Petal]

Skylden må legges på dem som satte igang L97 -hvor barn ikke skulle lære å lese og skrive, men leke... Og alle skulle holde på med gruppearbeid og få ansvar for egen læring. Noe de fleste elever ikke er klare for før de nærmer seg ungdomsskole og gjerne videregående. Lærerne måtte følge retningslinjer mange av dem visste resultatet av... Lek gir ikke den typen læring som måles på en nasjonal test (som igjen blir brukt til å se på lesenivået til skolebarna) Barna som gjør det dårlig på nasjonale prøver i dag er dem som fikk opplæring i henhold til L97. I 2006 kom Kunnskapsløftet. Når de som begynte i 1. klasse da skal ha nasjonale prøver, vil resultatet bli annerledes.

[grot]

Det kan vel ikke være foreldrene - ikke hvis de gjør alt det de er pålagt ihvertfall...

Med "pålagt" mener jeg: Lese bøker for barna hver dag allerede fra de er bittesmå - og passe på at alle leksene blir gjort når de begynner på skolen. Det første er jo bare noe vi har lært at vi bør - det siste er vi jo pålagt på "skikkelig".

Kan ikke huske at våre foreldre gjorde så mye... Jeg gjorde leksene selv jeg (hvis jeg gjorde dem da...de var så lette at jeg gadd ikke)

Om alle foreldrenebåde hadde lest for barna sine regelmessig fra de var små _og_ hørt dem i leselekse hver dag, ja da hadde vi nok hatt et annet lesenivå i norsk skole tør jeg påstå.

Det høres jo ut som en drømmesituasjon men det er langt fra min lærerhverdag å oppleve at alle foreldre følger opp på en slik måte. Det er nok mange elever rundt omkring som er fullstendig overlatt til seg selv når det gjelder lekser. Mange foreldre orker ikke, har ikke tid, jeg vet ikke hva......Men det du beskriver er jo en drømmesituasjon for oss da:-)

[Gjest skolerett]

Skolen bruker penger på å bytte læreverk pga nye læreplaner, ikke fordi det har kommet noe bedre...

Lærerne på 60- og 70-tallet hadde kortere utdanning, mindre utstyr, eldre og mindre fancy lærebøker og utstyr, flere barn per voksen, ferre barn som var forberedt på skole gjennom barnehage, et år mindre å lære barna alt på - og bedre resultater.

mvh

Feil.

Lærerne på 60-70-tallet hadde lenger utdanning.

[Gjest Nei til moderne pedagogikk.]

Feil.

Lærerne på 60-70-tallet hadde lenger utdanning.

Lærerne på 60- og 70-tallet kunne ha syvårig grunnskole, framaldskole og tre års lærerskole. De som utdannes i dag har minimum 13 års grunnutdanning før de starter en 4-årig lærerutdanning.

Faglærere i f.eks. realfag og språk på ungdomstrinnet kunne kanskje være bedre skolert enn de som underviser i disse fagene uten spesialisering nå.

Men de som underviste i småskolen, hadde gjennomgående mindre utdanning enn de som gjør det i dag.

[puttelulle]

Feil.

Lærerne på 60-70-tallet hadde lenger utdanning.

!?!?!?!?!?!?!?!?!?!

Mange av lærerene som starta sitt virke på 60-70-tallet hadde kun 2 år på lærerhøgskole! Dagens lærerhøgskole er på 4 år, men de aller fleste har et påbyggingsår, og får dermed 5 år (adjunkt med opprykk).

[laban]

Feil.

Lærerne på 60-70-tallet hadde lenger utdanning.

Allmennlærerne som hadde lærerskole og underviste på barneskolen, hadde kortere utdannelse enn nå.

De som kom fra "de høyere skolene" (som besto av realskole og gymnas), men havnet i ungdomsskolen pga. lav ansiennitet da den gamle ordningen ble erstattet av 9-årig grunnskole, hadde ofte svært lang utdannelse.

[Gjest skoleklokka]

Jeg er langt på vei enig med deg! Det er utrolig mange DÅRLIGE læreverk! Og som lærere må vi velge blant de minst dårlige... Bare forlagene skrive i omtalen av læreverkene at de følger den nye læreplanen/Kunnskapsløftet, så selger de som hakka møkk!

Og nye læreplaner er det jo stadig vekk, slik at læreverk man kanskje var fornøyd med, må byttes ut, for å følge den nye planen... Og slik gå årene! Noen klasser skifter kanskje læreverk2-3 ganger i løpet av et 10-årig løp, og da blir det jo ingen mursteinsbygging, men heller rasering av mur på dem!

Det er skikkelig vanskelig, dette her, men å sammenligne med Finland blir feil. Der har de ikke elever med adferdsproblemer/ADHD i offentlig skole, slik som vi har her i landet.

Stadige nye planer gjør våre barn til forsøkskaniner. i helsevesenet blir folk spurt først når f.eks en ny vaksine/medisin skal testes ut. Kan vi virkelig finne oss i at våre barn skal ende opp med store lese og skriveferdigheter p.g.a stadige nye reformer som ikke funker?

[Kaka11365381158]

Stadige nye planer gjør våre barn til forsøkskaniner. i helsevesenet blir folk spurt først når f.eks en ny vaksine/medisin skal testes ut. Kan vi virkelig finne oss i at våre barn skal ende opp med store lese og skriveferdigheter p.g.a stadige nye reformer som ikke funker?

Beklager skrivefeil. Slik skulle det stå i den siste setningen:

"Kan vi virkelig finne oss i at våre barn skal ende opp med store lese og skriveproblemer p.g.a stadige nye reformer som ikke funker?"

[puttelulle]

Beklager skrivefeil. Slik skulle det stå i den siste setningen:

"Kan vi virkelig finne oss i at våre barn skal ende opp med store lese og skriveproblemer p.g.a stadige nye reformer som ikke funker?"

Jeg tror dessverre at det eneste vi kan gjøre, er å sørge for å velge de rette folka/partia inn på Stortinget! Det er der makta er, og der sitter det pr. idag alt for mange skrivebordspedagoger, som ALDRI har satt sine bein innenfor veggene på en skole. Derfor har de heller ingen anelse om hva som foregår!

Man skal gjerne ikke lenger opp i systemene i kommune-Norge, enn til Kou-sjefer... (Kultur-, oppvekst- og undervisningssjefer... Kjært barn har mange navn, visstnok!) Vår såkalte skolesjef var visstnok lærervikar en gang på begynnelsen av -70-tallet, men påstår likevel ved enhver anledning, at h*n vet inderlig godt hvordan hverdagen til lærerene er... Kyss meg i ræva!

[Gjest en lærer]

Her er det mye rett. For helt korrekte tall anbefales ssb.no, udir.no og statistikcentralen.fi.

Antallet norske elever som får spesialundervisning på heltid er 1 prosent, av dem går ca en tredjedel (0,3 prosent) på egne spesialskoler. I Finland er tallene henholdsvis 8 og 2.

Totalt får 5,5 prosent av norske skoleelever spesialundervisning. I Finland får 30 prosent spesialundervisning. 40 prosent av elevene er innom spesialindervisning i løpet av grunnskolen.

I Finland starter de skolen når de er 6 år, de har kortere skoledager og lenger ferie enn i Norge, noe som meget vel kan gi mer konsentrert læring enn det norske barn må gjennom.

I Finland har de varm lunch hver dag. I Norge ble SV latterliggjort i valgkampen om nettopp skolemat, til tross for at alt av forskning støtter nettopp dette. Skolemat er et av de sikreste grepene skal læringen bedres. Men det vil koste 3-4 milliarder i året.

Finland har lavest PC-tetthet og PC-bruk i skolen av landene i PISA-testen. Norge har høyest. Tyske forskere har gått inn i bakgrunnstallene fra PISA og vektet for sosial bakgrunn og andre bias. De konkluderer med at PC-bruk i hjemmet gir dårligere læring og at PC-bruk på skolen kun gir positiv effekt hvis bruken er sterkt begrenset. I Norge går vi i stikk motsatt retning uten noen som helst forskningsmessig belegg.

I Finland er lærerne universitetsutdannete - 5-årig. Læreryrket har høy status, på linje med jurister og leger.

I Norge er opp mot 80 prosent av lærerne i grunnskolen fra lærerhøyskolen. Altså fra en kortere og temmelig sikkert dårligere utdanning. Forskere fra NTNU la for noen uker siden frem en rapport hvor de har sammenlignet ungdomsskoleelevers karakterer og resultater på nasjonale prøver opp mot lærernes utdannelse. Etter å ha justert for sosial bakgrunn og alle andre bias var konklusjonen at universitetsutdannete lærere gir merkbart bedre læringsresultater enn lærerhøyskoleutdannete lærere.

Summa sumarum er det mange faktorer som har gitt de resultatene vi nå diskuterer.

helt på tampen er det like vel verdt å ta med følgende:

Finland og Japan er PISA-testenes beste resultater. De har også de minst lykkelige elevene, med lav selvtillit og liten fremtidstro.

Norge har de lykkeligste og mest fornøyde elevene, med stor selvtillit og fremtidstro. Kanskje er det trekk som i det lange løp betaler seg langt mer enn god score på PISA. Verdt å fundere litt over er det uansett.

Dette var svært godt skrevet. Det siste du skrev er virkelig en tankevekker!

En kollega som er finsk, sier også at det er lettere å lære å lese finsk enn norsk, da finsk er lydrett.

[Gjest en lærer]

Jeg er langt på vei enig med deg! Det er utrolig mange DÅRLIGE læreverk! Og som lærere må vi velge blant de minst dårlige... Bare forlagene skrive i omtalen av læreverkene at de følger den nye læreplanen/Kunnskapsløftet, så selger de som hakka møkk!

Og nye læreplaner er det jo stadig vekk, slik at læreverk man kanskje var fornøyd med, må byttes ut, for å følge den nye planen... Og slik gå årene! Noen klasser skifter kanskje læreverk2-3 ganger i løpet av et 10-årig løp, og da blir det jo ingen mursteinsbygging, men heller rasering av mur på dem!

Det er skikkelig vanskelig, dette her, men å sammenligne med Finland blir feil. Der har de ikke elever med adferdsproblemer/ADHD i offentlig skole, slik som vi har her i landet.

Enig. Jeg jobber for øyeblikket på førstetrinn, og har tatt frem Didriksens leseverk som er grundig og god på lyderingsmetoden, den jeg selv vokste opp med og som min svigermor som har vært lærer fra tidenes morgen sverger til.

[puttelulle]

''Det med lærerstatusen tror jeg kan ha større betydning. Siden vi lærte så mye mere før vil jeg som "nei til moderne pedagogikk" være enig i at hele pedagogikken i dag som føres må være riv ruskende gal. Spørs bare om lærerne kommer til å innse det.''

Jeg tror nok lærerne innser at det er mye galt med skolen. Du skulle bare hørt diskusjonene på lærerværelset ;-)

Problemet er at man som lærer er så fastlåst i forhold til planer osv..

Nettopp!!!

Det er svinaktig, blodig urettferdig at det er LÆRERENE som "hele tida" må stå til ansvar for det utallige departementer driver å stresser med å innføre..

Som lærer har man ingen rettigheter/muligheter, bare krav: fra elever, foreldre, kommuner, ppt, staten osv.....

Ta f.eks. dette med det nye timetallet i skolen: Hvem får pepperen når foreldre er uenige i det Kommunestyrene rundt om har bestemt, ang. antall dager elevene skal gå!?

Jo, lærerene, så klart. De ,på sin side, har nesten ikke uttalerett om hva de synes er de beste løsningene for barna (nå tenker jeg på diskusjonene om antall skoledager for småskole-trinnet) engang!

Skal resultatene bli bedre for de norske skoleelevene, må lærerstatusen endres. Det må bli bedre lønn, større krav til å komme inn på lærerhøgskoler, og kravene til lærere må senkes, når det gjelder å måtte ta "foreldreansvar" for ungene. Med det mener jeg at vi som lærere må kunne forlange en viss respekt fra elevene, vi må kunne kreve at de viser en liten smule folkeskikk, og at foreldrene må innse at de har ansvar for å sende med ungene sine rett utstyr til rett tid. F.eks: Står det "Skidag" på torsdag i neste uke, må alle kunne stille med ski, staver, sko, sekk med matpakke og drikke. Og selvfølgelig: Varme klær.

Jeg har nemlig opplevd at en gutt i 2.kl ikke hadde noen av delene, selv om det stod klinkende klart på ukeplanen, at det skulle være skidag den torsdagen. Mora ringte til meg, og sa at skiene lå nedsnødd på verandaen, så derfor hadde han ikke ski. Men hun mente at gutten bare kunne være på skolen/skoleområdet mens de andre var på skitur, han gjorde seg ikke noe av det, han, mente hun....!?!?!?!? Hvem skulle ha ansvaret for denne gutten, da!? Jeg skulle jo på skitur med resten av klassa, og måtte ha med assistent. Skulle gutten bare vandre rundt i ingenmannsland, han, da?

Hva ville dere gjort!? Jeg bare spør, altså....:-)

[Gjest togli]

Nettopp!!!

Det er svinaktig, blodig urettferdig at det er LÆRERENE som "hele tida" må stå til ansvar for det utallige departementer driver å stresser med å innføre..

Som lærer har man ingen rettigheter/muligheter, bare krav: fra elever, foreldre, kommuner, ppt, staten osv.....

Ta f.eks. dette med det nye timetallet i skolen: Hvem får pepperen når foreldre er uenige i det Kommunestyrene rundt om har bestemt, ang. antall dager elevene skal gå!?

Jo, lærerene, så klart. De ,på sin side, har nesten ikke uttalerett om hva de synes er de beste løsningene for barna (nå tenker jeg på diskusjonene om antall skoledager for småskole-trinnet) engang!

Skal resultatene bli bedre for de norske skoleelevene, må lærerstatusen endres. Det må bli bedre lønn, større krav til å komme inn på lærerhøgskoler, og kravene til lærere må senkes, når det gjelder å måtte ta "foreldreansvar" for ungene. Med det mener jeg at vi som lærere må kunne forlange en viss respekt fra elevene, vi må kunne kreve at de viser en liten smule folkeskikk, og at foreldrene må innse at de har ansvar for å sende med ungene sine rett utstyr til rett tid. F.eks: Står det "Skidag" på torsdag i neste uke, må alle kunne stille med ski, staver, sko, sekk med matpakke og drikke. Og selvfølgelig: Varme klær.

Jeg har nemlig opplevd at en gutt i 2.kl ikke hadde noen av delene, selv om det stod klinkende klart på ukeplanen, at det skulle være skidag den torsdagen. Mora ringte til meg, og sa at skiene lå nedsnødd på verandaen, så derfor hadde han ikke ski. Men hun mente at gutten bare kunne være på skolen/skoleområdet mens de andre var på skitur, han gjorde seg ikke noe av det, han, mente hun....!?!?!?!? Hvem skulle ha ansvaret for denne gutten, da!? Jeg skulle jo på skitur med resten av klassa, og måtte ha med assistent. Skulle gutten bare vandre rundt i ingenmannsland, han, da?

Hva ville dere gjort!? Jeg bare spør, altså....:-)

Her er det ikke annet å si enn AMEN!!! ;-)

[Gjest best wishes]

Kan det ha noe å gjøre med at finnene har et fonologisk enklere språk enn oss som gjør lesetilegnelsen enklere?

Kan det ha noe å gjøre med at vi har mye mer innvandring, og at elever som ikke har norsk som førstespråk påvirker resultatet?

Er sistnevnte blitt tatt høyde for i undersøkelsen?

[puttelulle]

Her er det mye rett. For helt korrekte tall anbefales ssb.no, udir.no og statistikcentralen.fi.

Antallet norske elever som får spesialundervisning på heltid er 1 prosent, av dem går ca en tredjedel (0,3 prosent) på egne spesialskoler. I Finland er tallene henholdsvis 8 og 2.

Totalt får 5,5 prosent av norske skoleelever spesialundervisning. I Finland får 30 prosent spesialundervisning. 40 prosent av elevene er innom spesialindervisning i løpet av grunnskolen.

I Finland starter de skolen når de er 6 år, de har kortere skoledager og lenger ferie enn i Norge, noe som meget vel kan gi mer konsentrert læring enn det norske barn må gjennom.

I Finland har de varm lunch hver dag. I Norge ble SV latterliggjort i valgkampen om nettopp skolemat, til tross for at alt av forskning støtter nettopp dette. Skolemat er et av de sikreste grepene skal læringen bedres. Men det vil koste 3-4 milliarder i året.

Finland har lavest PC-tetthet og PC-bruk i skolen av landene i PISA-testen. Norge har høyest. Tyske forskere har gått inn i bakgrunnstallene fra PISA og vektet for sosial bakgrunn og andre bias. De konkluderer med at PC-bruk i hjemmet gir dårligere læring og at PC-bruk på skolen kun gir positiv effekt hvis bruken er sterkt begrenset. I Norge går vi i stikk motsatt retning uten noen som helst forskningsmessig belegg.

I Finland er lærerne universitetsutdannete - 5-årig. Læreryrket har høy status, på linje med jurister og leger.

I Norge er opp mot 80 prosent av lærerne i grunnskolen fra lærerhøyskolen. Altså fra en kortere og temmelig sikkert dårligere utdanning. Forskere fra NTNU la for noen uker siden frem en rapport hvor de har sammenlignet ungdomsskoleelevers karakterer og resultater på nasjonale prøver opp mot lærernes utdannelse. Etter å ha justert for sosial bakgrunn og alle andre bias var konklusjonen at universitetsutdannete lærere gir merkbart bedre læringsresultater enn lærerhøyskoleutdannete lærere.

Summa sumarum er det mange faktorer som har gitt de resultatene vi nå diskuterer.

helt på tampen er det like vel verdt å ta med følgende:

Finland og Japan er PISA-testenes beste resultater. De har også de minst lykkelige elevene, med lav selvtillit og liten fremtidstro.

Norge har de lykkeligste og mest fornøyde elevene, med stor selvtillit og fremtidstro. Kanskje er det trekk som i det lange løp betaler seg langt mer enn god score på PISA. Verdt å fundere litt over er det uansett.

Finland har lavest PC-tetthet og PC-bruk i skolen av landene i PISA-testen. Norge har høyest. Tyske forskere har gått inn i bakgrunnstallene fra PISA og vektet for sosial bakgrunn og andre bias. De konkluderer med at PC-bruk i hjemmet gir dårligere læring og at PC-bruk på skolen kun gir positiv effekt hvis bruken er sterkt begrenset. I Norge går vi i stikk motsatt retning uten noen som helst forskningsmessig belegg.

Sitat slutt.

Vil bare poengtere at ved vår ungdomsskole fikk vi såkalte "tynne klienter" ved skolestart høsten 07. Dette har _ikke_ ført til noe positivt vedrørende skolearbeid. På ingen måte! Så det med pc-tetthet er ikke nødvendigvis et gode, nei...

:-(

[puttelulle]

Her er det ikke annet å si enn AMEN!!! ;-)

*Huff* Jeg ble visst litt revet med, her jeg satt...:-)

[puttelulle]

Skylden må legges på dem som satte igang L97 -hvor barn ikke skulle lære å lese og skrive, men leke... Og alle skulle holde på med gruppearbeid og få ansvar for egen læring. Noe de fleste elever ikke er klare for før de nærmer seg ungdomsskole og gjerne videregående. Lærerne måtte følge retningslinjer mange av dem visste resultatet av... Lek gir ikke den typen læring som måles på en nasjonal test (som igjen blir brukt til å se på lesenivået til skolebarna) Barna som gjør det dårlig på nasjonale prøver i dag er dem som fikk opplæring i henhold til L97. I 2006 kom Kunnskapsløftet. Når de som begynte i 1. klasse da skal ha nasjonale prøver, vil resultatet bli annerledes.

Signeres!

[puttelulle]

Det kan vel ikke være foreldrene - ikke hvis de gjør alt det de er pålagt ihvertfall...

Med "pålagt" mener jeg: Lese bøker for barna hver dag allerede fra de er bittesmå - og passe på at alle leksene blir gjort når de begynner på skolen. Det første er jo bare noe vi har lært at vi bør - det siste er vi jo pålagt på "skikkelig".

Kan ikke huske at våre foreldre gjorde så mye... Jeg gjorde leksene selv jeg (hvis jeg gjorde dem da...de var så lette at jeg gadd ikke)

Det du påpeker som såkalt "pålagte" oppgaver for foreldre, anser jeg for å inngå i en god oppdragelse. Ingen plikt, altså, men en naturlig nødvendighet.

[puttelulle]

Om alle foreldrenebåde hadde lest for barna sine regelmessig fra de var små _og_ hørt dem i leselekse hver dag, ja da hadde vi nok hatt et annet lesenivå i norsk skole tør jeg påstå.

Det høres jo ut som en drømmesituasjon men det er langt fra min lærerhverdag å oppleve at alle foreldre følger opp på en slik måte. Det er nok mange elever rundt omkring som er fullstendig overlatt til seg selv når det gjelder lekser. Mange foreldre orker ikke, har ikke tid, jeg vet ikke hva......Men det du beskriver er jo en drømmesituasjon for oss da:-)

Signeres! Det må da være et minstekrav at foreldrene gidder å sjekke hva ungene driver med på skolen, i det minste! Og hva er da mer naturlig enn å sjekke leksene!?