Slitsom ex

[Babooba]

Exen til mannen min, som han har en datter med, går meg stadig på nervene. Siste irritasjonsmoment er at noen i hennes familie visstnok har fått linken til vår sønns hjemmeside og dermed klikker hun og tar helt av. Hun tror vel at vi med vilje sender linken til hennes familie for å såre henne.

Dette er så klart en filleting. Men det blir utrolig mange filleting etterhvert. Verre er det at hun bruker datteren sin mot oss og driver og forteller henne ting en 5 åring ikke bør høre, f. eks. hennes versjon av hvorfor de gikk fra hverandre. Når datteren er hos oss og ringer til moren sin, sier hun til datteren at hun kan spørre min mann om hun kan komme hjem før avtalt. Når han vil holde seg til avtalen så begynner datteren å gråte fordi hun synes synd på moren sin. Naturlig nok.

Jeg synes så synd på datteren. Vi er positive til moren overfor datteren, mens moren er konsekvent negativ overfor oss. Har med seg anstand hvis hun må møte min mann når hun leverer datteren, ser ham aldri inn i øynene og oppfører seg veldig negativt til ham. Hun klarer rett og slett ikke å ta seg sammen overfor datteren.

Venner som prøver å snakke fornuft med henne, vil hun ikke høre på, og kutter dem ut om de vil være nøytrale i saken. Hun går visst til psykolog, men det ser jo ikke ut til å hjelpe (men det kunne kanskje vært verre?).

Kunne lagt ut i det vide og det brede med eksempler på hårreisende episoder, men det vil bli for langt. Kort sagt så er vi bekymret for hvilken skade dette kan føre til på datteren til mannen min. Og hva kan vi gjøre for å begrense skaden? Vi prøver så godt vi kan å la være å gjøre ting som kan føre til konflikter, men av og til er det umulig, for hun tar alt i feil mening. Det sliter på både datteren og oss i lengden.

Noen råd? Kunne det være en idé å koble barnevernet inn? Ikke for å ta fra henne omsorgen, men for å kunne hjelpe og begrense skaden på datteren?

Kan legge til at de har vært til familierådgivning i 1 1/2 år og at det ikke hjalp. Det måtte advokater til for å i det hele tatt å få til en skriftlig samværsavtale.

[Zirine]

Jeg forstår situasjonen din veldig godt, og vet at situasjonen føles forferdelig vanskelig.

Jeg tror det essensielle her er hvordan stedatteren din oppfatter situasjonen, og da tenker jeg ikke spesielt på de småepisodene hvor hun reagerer med gråt etter en telefonsamtale, men situasjonen som helhet. Hvordan hun reagerer når hun skal til sin mor, hvordan er hun når hun kommer tilbake etter et besøk der, tisser hun i sengen om natten, drømmer hun mye, har stedatteren din venner, hvordan fungerer hun sammen med andre barn, i barnehagen osv. Dette kan si noe om hvordan hun har det som helhet.

Stiller moren opp i forhold til barnehage, luciafester, avslutninger, bursdager osv. ?

Jeg er enig i at barn ikke skal bli innviet i voksneverdenen i den alderen - iallefall ikke problemer, jeg er enig i at det er forferdelig at den ene foreldre skal sette barn opp mot den andre - og jeg er forsåvidt enig i at det skal man ikke finne seg i. Men det vanskelige her er at hun kun er et barn, og selv om moren opptrer egoistisk og lite klokt, så vil det neppe være noen god løsning i å redusere omsorgen mellom henne og barnet. Du sier hun går til psykolog, men mener dere at barnet har det godt den tid hun er der? Får hun det stellet hun skal ha, hvis du ser stort på det?

Jeg vet ikke, men reaksjonen vil kanskje bli sterk hos stedatteren din hvis hun ikke får besøke sin mor (at besøksretten blir innskrenket) fordi hun allerede føler et ansvar overfor henne og fordi hun synes synd på henne. Dette er selvsagt ikke bra at hun gjør, barn skal ikke føle ansvar for sine foreldre, men likevel er det antagelig lettere for henne å takle, enn at moren skal "forsvinne". Kanskje blir hun lettet, og synes det er greit at dere ordner opp, men uansett så er vel det ideelle i denne situasjonen at moren skjerper seg.

Hvis ikke dere når frem til henne, kan kanskje barnehagen snakke med henne. Barnehagen er selvfølgelig ingen megleinstans, men det kan jo hende de har fanget opp ting der som går på forholdet mellom mor og barn. Hvis dere lufter relevante ting, som f.eks at der er visse problemer, kan dere kanskje sette ting på plass også for dem.

Det er en vanskelig situasjon dere er oppe i ja. Det skal utrolig mye til for at den ene skal miste omsorgen eller få innskrenket den - og sånn skal det jo være, men det er klart man lider på vegne av de små som skal utsettes for så mange unødige ting. Men jeg tror uansett at dere må ta en prat med henne, evt. skrive et brev hvor dere helt konkret setter på papir hva dere ønsker en forandring på.

Det er flott at dere ikke snakker nedsettende om moren til datteren - det synes jeg er klokt, men etterhvert så mener jeg at dere skal kunne si at dere er uenig i diverse ting og forkla hvorfor - f.eks si at selv hun ikke trenger å pusse tennene når hun er hos moren så må hun det hjemme hos dere. Legg vekt på de regler som eksisterer hjemme hos dere og hvorfor.

Kanskje retter ting på seg etterhvert når moren har fått skikket seg, uansett er det stor sannsynlighet for at barnet vil si fra om ulike ting jo større hun blir. Om dere vil la det gå inntil da er en vurderingssak jeg synes det er vanskelig å si noe om.

Jeg skulle ønske jeg kunne hjulpet deg, men dette var det beste jeg var i stand til.

Lykke til.

[Gjest hum]

Det er ikke akseptabelt at moren driverog manipulerer datteren sin på den måten. Datteren kommer jo til å li for dette. Hun får jo et negativt inntrykk av faren sin, hvilket ikke er bra.

Jeg snakker av erfaring. Jeg hadde en far som manipulerte meg hele tiden, og fikk meg til å gå imot moren min. Dette var med på å ødelegge forholdet mellom meg og mamma. Men heldigvis har vi et bedre forhold idag, og min far har sluttet med kommentarene sine.

Uansett, noe må gjøres for å bedre jentas familie-situsjon.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg forstår deres bekymring for en slitsom x. Dere er dessverre ikke alene om slike erfaringer.

Dersom dere tror at datteren tar skade av å slites med en mor som jobber med sitt tidligere parfohold, og at baret belastes av forholdet mellom sine foreldre, da kan det være aktuelt å bruke barnevernet. Men ikke før. I så fall er det din manns ansvar og jobb å aksjonere.

Dersom det er dere to voksne, og ikke barnet, som provoseres av denne moren og ønsker å stoppe henne, er det et annet råd jeg vil gi dere.

Slutt å fokusere på alt x-en foretar seg mot dere og barnet. Forsøk å bagatellisere henne en tid. Ikke snakk om henne hjemme hver dag. Kort sagt, ikke gjør henne til mer enn hun faktisk er, barnets mor.

Hennes liv og evt. problemer med sitt tidligere forhold, er hennes ansvar.

Barnet er foreldrenes fellesansvar. Men det beste for barnet er om hennes foreldre jobber sammen og ikke mot hverandre.