Forelsket i min venninnes kjæreste

[emma91]

Hei! Jeg er en jente på 16 år som for snart to år siden begynte å chatte noe voldsomt med en gutt på msn/sms. Vi snakket sammen 3-4 timer hver dag i seks måneder. Vi møttes tilfeldig noen ganger på byen også, men da var det bare pinlig tørrprat. Desverre ble det aldri noe mer, og han fikk en annen kjæreste.

Jeg vet dette må høres rart ut, men jeg fikk ganske sterke følelser for ham. Jeg har innbilt meg flere ganger at jeg har kommet over ham, men i bunn og grunn har jeg aldri gjort det.

Senere ble det slutt for ham og kjæresten, og nytt håp grodde i meg. Vi snakket litt mer, men han virket ikke så interessert, så jeg ga opp. Men så... en dag på fest var det ei venninne av meg som snakket med ham gjennom min msn. Senere begynte de å snakke mye sammen. Venninnen min sa at hun skulle slutte dersom jeg syntes det var ubehagelig. Jeg syntes det var litt flaut, så jeg innrømte aldri at jeg ikke likte det. Også ville jeg ikke være teit og stå mellom dem. Hvis de virkelig likte hverandre så godt, hvorfor skulle hun da ikke få ham bare fordi jeg ikke kunne det?

Denne chattinga deres utviklet seg raskt. De møttes, og nå er de plutselig kjærester! Jeg trodde først at jeg syntes det var helt greit, men når jeg ser de sammen.. Jeg ønsker bare at han skal være min! Jeg vil så gjerne kommer over ham, men det går jo ikke.

Jeg vil gjerne at han og venninnen min skal ha det bra sammen, men jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det selv. Hva kan jeg gjøre for å komme over ham? Uten å si noe til ham/venninnen min?

Tusen takk for svar

[Cidie]

Hei!

Leste nettopp innlegget ditt. Det er aldri noe fasit-svar på disse tinga, tror jeg. Derfor er det ikke så lett å svare heller. Men jeg vil drister meg til det likevel fordi jeg har opplevd noe liknende selv en gang.

For å gjøre en lang historie kort, så var jeg forelska i kjæresten til venninna mi i to år, og de var kjærester mesteparten av den tia. Det var veldig slitsomt, husker jeg, og det var ingenting jeg kunne gjøre med det. Men jeg var mye sammen med dem, og da hadde jeg det litt bedre på en måte.

Du må finne ut hva som funker for deg -og ta vare på deg selv. Ikke utsett deg selv for situasjoner der du får det dårlig. Prøv å være god mot deg selv og gjør ting og oppsøk mennesker som får deg til å føle deg bra. Hvis det ikke plager deg å se han du er forelska i sammen med en annen, så kan du kanskje være sammen med dem begge to og glede deg over å være sammen med to som du er glad i. Men det er bare du som vet hvordan du har det, så du må finne ut hva som funker for deg.

Og så har jeg en tro på at hvis det skal bli han og deg, så blir det det til slutt likevel. Kanskje det tar lang tid før du finner om det blir han -eller om det blir en annen, og det er det som er slitsomt.. Men du har nok ikke noe annet valg enn å la tia hjelpe deg. I mellomtia tror jeg det beste jeg kan anbefale deg er å skjemme deg selv bort med gode ting. På den måten sørger du selv for at du har det best mulig på tross av omstendighetene. Tror det er lurt å øve seg på det hele livet. Da er lykken aldri langt unna. Man skal håpe på gode ting, men man kan også skape mange gode ting selv. Det betyr derimot ikke at man slipper unna de tunge tidene..

Ønsker deg alt godt og lykke til med å finne din vei i alt dette.