Hvordan er en borgelig konfirmasjon?

[Gjest Ikke enig men det er interessant]

Vi kjenner flere som skal konfirmeres i år. Alle skal konfirmeres i kirken.

Disse må være med på møter annenhver uke, innsamlinger, konfirmasjonsleier, hjelpe til under gudstjeneste i kirken, møte til x ant. gudstjenester osv.

Dette synes jeg er helt greit. For en konfirmasjon er en "fornyelse av dåpen" stemmer det?

Det blir gjerne store selskaper på ungene også, og de får mange og store gaver, så jeg personlig synes det er greit at de faktisk får en god kjennskap til hva dåp og konfirmasjon står for og at de må "jobbe" for gulroten som er i enden.

Nå hører vi at en av disse har bestemt seg for å konfirmeres borgelig. Når vi spurte hvorfor så sa foreldrene: "det er vel sikkert for å slippe unna alle møtene vel". Det synes jeg var veldig slappt både av konfirmanten selv og av foreldrene som tillater dette. Men meg om det.

Hva er en borgelig konfirmasjon? Jeg trodde som sakt at hele poenget med å konfirmere seg var kristelig. At det var en hyllest til voksenverden og en fornyelse av tidligere kristne handlinger.

Er det noen som kan fortelle meg om borgelig konfirmasjon, hva som er poenget der og hva de "tjener" personlig ved å konfirmere seg borgelig.

Blir borgelige konfirmasjoner feiret like stort som kristelige? Vi var noen her som trodde at dette kanskje foregikk mer i stillhet.

Gir slekt og venner like store gaver til en borgelig konfirmant som til en kristelig?

Som dere skjønner så er vi lite opplyste her, så all fornuftig informasjon om dette temaet mottas med takk.

[Nikki]

Konfirmasjon betyr vel å bekrefte, og også gjennom en borgerlig konfirmasjon kan man bekrefte et livssyn. Overgangsritualer er ikke noe som er forbeholdt kristendommen, det finner du igjen i de aller fleste religioner og kulturer.

Borgerlig konfirmasjon har også forberedelse gjennom møter. På disse møtene er det stor fokus på etikk og verdier. Jeg konfirmerte meg selv borgerlig i 1990, og husker at jeg fikk stort utbytte av det. Vi hadde engasjerte gruppeledere som virkelig ga meg noe - fikk mange tankevekkende opplevelser.

Borgerlig og kirkelig konfirmasjon er i dag likestilt etter min oppfatning. Jeg tenker gjerne slik at de ungdommene som velger borgerlig konfirmasjon faktisk har tatt et valg, et standpunkt om hva de mener, mens veldig mange som konfirmerer seg i kirka gjør det bare fordi det er vanlig / tradisjon.

[villbringebær]

http://www.human.no/templates/Page____745.aspx

Her kan du lese om borgerlig eller humanistisk konfirmasjon.

[Gjest ChiengMai]

''Er det noen som kan fortelle meg om borgelig konfirmasjon, hva som er poenget der og hva de "tjener" personlig ved å konfirmere seg borgelig.''

Nå har jeg bare vært i en borgerlig konfirmasjon, og det som slo meg var at konfirmantene i mye større grad var en del av seremonien enn i noen kirkelig konfirmasjon jeg har vært i. De underholdt blant anna med musikk og opplesing av ting de selv hadde skrevet, og det var en trivelig og høytidelig opplevelse med mange talentfulle og reflekterte ungdommer som var svært så synlige underveis.

Poenget er vel å få en bekreftelse på de valg de har tatt, for meg virker det som om de som konfirmerer seg borgelig er veldig bevisste på at de har tatt et valg som ikke følger strømmen.

''Blir borgelige konfirmasjoner feiret like stort som kristelige?''

Ja, hvorfor skulle de ikke det? I andre sammenhenger er de kristelige (sida du velger å bruke et ord som for meg virker belastende og har en negativ klang) veldig å rope opp om overfokus på gaver, penger osv, men når det gjelder konfirmasjon så skal de kristelige ha eneretten på dette, kanskje?

[Persille1365381127]

Kristen og borgelig konfirmasjon er omtrent likestilte slik jeg ser det.

Konfirmeres man i kirken bekrefter man dåpen slik du sier, man går på møter/samlinger og kristne verdier blir formidlet gjennom samfunssrettede temaer.

Med den borgerlige er det på samme måte - men uten det kristne innholdet. De temaene som tas opp er de samme som i kriken, men uten det kristne innholdet - altså forholdt, det å bli voksen, sex, veivalg, holdninger, alkohol, osv.

Selve seremonien er litt forskjellig, med den kristne er det en gudstjeneste, den borgelige er det også innslag fra ungdommene selv i tillegg til det seremonielle.

Feiringen etterpå er det samme, det avhenger mer av familie enn konfirmasjonsmåte vil jeg tro

Det blir jo det samme med navnefest, det er like høytidelig som dåp

[Gjest vil ikke si hvem jeg er]

I teorien mener jeg at konfirmasjon burde være for dem som er barnedøpt og skal bekrefte dåpsløftet sitt. Ordet konfirmasjon kommer av "confirmare" - altså å bekrefte. Og da burde man vel ha noe å bekrefte? Skal jeg være i det flisespikkende hjørnet, burde mao. HF ta konsekvensen av dette og finne noe annet å kalle seremonien for (jf. dåp kontra navnefest).

Slik det er i praksis, så syns jeg trossamfunnene kan kalle det akkurat hva de vil og gjøre akkurat som de vil. Brorparten av de som konfirmerer seg i kirka, gir beng i det kristne budskapet og gjør det pga. pengene, selskap, tradisjon og pengene. (Og ja, 2 ggr pengene var med hensikt ;-)

Det borgerlige konfirmasjonsopplegget her er mye som det Persille beskriver. I tillegg til å ta opp disse temaene, har årets borgerlige konfirmantkull vært på besøk på justisbygget her i byen, de har fått omvisning og informasjon om rettssystemet i Norge, og dramatisert rettsak i rettsalen, med dommer, aktor, forsvarer, tiltalt, vitner og jury.

De har (i tillegg til undervisningskveldene) to store hendelser igjen på tapetet før Den Store Dagen: Pengeinnsamling til humanitært formål, og rollespill.

Dette rollespilet går ut på at de skal være flyktninger i et døgn. I løpet av dette døgnet blir de "jaget" av politi og grensevakter, de må finne seg i kontroller, klare seg med lite mat, lite søvn, gå i dekning, og være forberedt på å våkne og flykte videre på kort varsel. Osv osv.

Rollespillet er beintøft (fjor var det omlag 25% som fullførte sine 24 timer som flyktning) men foregår selvsagt under trygge og kontrollerte forhold - her er det fiksjonen som gjelder. Kanskje det kan åpne øynene litt på våre bortskjemte tenåringer, og la dem få innsikt i at det er få som har det så utrolig godt som oss her til lands?

Jeg er ikke i tvil om at datteren min, som skal stå borgerlig konfirmant i år, på lang sikt kommer til å ha større utbytte av undervisningen enn broren som konfirmerte seg kirkelig.

[Gjest Ikke enig men det er interessant]

I teorien mener jeg at konfirmasjon burde være for dem som er barnedøpt og skal bekrefte dåpsløftet sitt. Ordet konfirmasjon kommer av "confirmare" - altså å bekrefte. Og da burde man vel ha noe å bekrefte? Skal jeg være i det flisespikkende hjørnet, burde mao. HF ta konsekvensen av dette og finne noe annet å kalle seremonien for (jf. dåp kontra navnefest).

Slik det er i praksis, så syns jeg trossamfunnene kan kalle det akkurat hva de vil og gjøre akkurat som de vil. Brorparten av de som konfirmerer seg i kirka, gir beng i det kristne budskapet og gjør det pga. pengene, selskap, tradisjon og pengene. (Og ja, 2 ggr pengene var med hensikt ;-)

Det borgerlige konfirmasjonsopplegget her er mye som det Persille beskriver. I tillegg til å ta opp disse temaene, har årets borgerlige konfirmantkull vært på besøk på justisbygget her i byen, de har fått omvisning og informasjon om rettssystemet i Norge, og dramatisert rettsak i rettsalen, med dommer, aktor, forsvarer, tiltalt, vitner og jury.

De har (i tillegg til undervisningskveldene) to store hendelser igjen på tapetet før Den Store Dagen: Pengeinnsamling til humanitært formål, og rollespill.

Dette rollespilet går ut på at de skal være flyktninger i et døgn. I løpet av dette døgnet blir de "jaget" av politi og grensevakter, de må finne seg i kontroller, klare seg med lite mat, lite søvn, gå i dekning, og være forberedt på å våkne og flykte videre på kort varsel. Osv osv.

Rollespillet er beintøft (fjor var det omlag 25% som fullførte sine 24 timer som flyktning) men foregår selvsagt under trygge og kontrollerte forhold - her er det fiksjonen som gjelder. Kanskje det kan åpne øynene litt på våre bortskjemte tenåringer, og la dem få innsikt i at det er få som har det så utrolig godt som oss her til lands?

Jeg er ikke i tvil om at datteren min, som skal stå borgerlig konfirmant i år, på lang sikt kommer til å ha større utbytte av undervisningen enn broren som konfirmerte seg kirkelig.

Tusen takk for svar. Et svært interessant svar.

[Gjest Ikke enig men det er interessant]

Kristen og borgelig konfirmasjon er omtrent likestilte slik jeg ser det.

Konfirmeres man i kirken bekrefter man dåpen slik du sier, man går på møter/samlinger og kristne verdier blir formidlet gjennom samfunssrettede temaer.

Med den borgerlige er det på samme måte - men uten det kristne innholdet. De temaene som tas opp er de samme som i kriken, men uten det kristne innholdet - altså forholdt, det å bli voksen, sex, veivalg, holdninger, alkohol, osv.

Selve seremonien er litt forskjellig, med den kristne er det en gudstjeneste, den borgelige er det også innslag fra ungdommene selv i tillegg til det seremonielle.

Feiringen etterpå er det samme, det avhenger mer av familie enn konfirmasjonsmåte vil jeg tro

Det blir jo det samme med navnefest, det er like høytidelig som dåp

Tusen takk for informativt svar.