Min mor er kritisk syk.

[Gjest Kols dreper.]

Dere røykere, som ikke klarer å legge vekk røyken, som ikke finner motivasjonen til å slutte, som mener lungekreft ikke er skremmende nok, dere som i det hele tatt ikke ser poenget med å slutte å røyke, skulle ønske dere kunne være med meg som støtte i dag.

Jeg skal kjøre mange, mange mil, fra Østlandet til Sørlandet. Jeg må få unna noe på jobben i dag morges og så må jeg kjøre av gårde. Når jeg kommer frem til bestemmelsestedet i efta en gang så må jeg rett på sykehuset der nede en tur.

Der skal jeg se til min mor. Min mor er 66 år gammel. Å såååå gammel tenker du kanskje nå. Men 66 er ikke nødvendigvis gammelt. Min mor er en meget livssterk person. Hun har en sterk personlighet, har masse pågangsmot og hun er svært glad i dyrene sine, barna sine og barnebarna sine.

For bare knappe to uker siden så var hun nedover her og passet sitt ene barnebarn. Dette barnebarnet skulle egentlig vært hos pappan sin i helga men pappan var viktig opptatt et annet sted. Så moren min dro alle disse milene for å ha barnet den helgen. Samtidig vasket hun klær og stellet i huset for sønnen sin.

Jeg fikk heldigvis tatt meg godt av dem begge to, vi dro på byen, på McDonalds og koste oss generellt mye. Hun fikk hilset på alle mine barn også, hennes barnebarn.

For et par dager siden så fikk jeg meldinger fra moren min. Hun hadde bestillt sengetøy til ungene her og sa hun skulle sy gardiner i likt stoff. Hun merket også at nå var en ny forkjølelse på gang.

I går fikk jeg en rar melding fra henne og en gryende rar følelse jeg hadde hatt i kroppen den dagen sprang ut i brystet. Jeg fikk min søster til å ta en tur bort til henne og da var ble alt plutselig så hektisk. Min mor lå på soffan, så dårlig som vi aldri har sett henne før.

Hun ble kjørt til sykehuset og behandling ble påbegynt med en gang. Surstoff, sukkervann, EKG. På en liten stund ble hun nålepute og intensiven kokte rundt henne.

Kolsen, lungebetennelse og svært rask puls.

Hun har til tider hatt fem, seks lungebetennelser i året og dette har selvsakt slitt på både lunger og hjerte. Hun er nede i en 50% lungekapasitet. All medisineringa har gitt henne store kropslige plager. Men hun har egentlig klart seg veldig bra. Inntil nå.

Siste fra sykehuset i går kveld var at ved innsetting av medisinsk utstyr så hadde de truffet ene lungetappen hennes og lunga hadde klappet sammen. De fikk satt inn dren og blåst opp lungen igjen. Det hadde vært svært vanskelig for min mor og det ble svært hektisk for sykehuspersonellet.

Hun hadde hele tiden fått medisiner for å roe hjertet, men pulsen lå fremdeles etter ale disse timene på 160.

Hun fikk masse pencilin intravenøst.

Legen mente det var greit for meg å pakke en bag og komme meg nedover. Som de sa, det kunne da selvsakt gå bra, men hun var virkelig veldig syk nå, så det var greit at jeg kom.

Jeg skulle kjørt nedover i går kveld, men jeg må simpelthen ordne noe på jobben først. Men jeg drar så fort jeg får til nå på morgenen. Det blir mange timer, det blir en lang tur.

Så du, kjære røyker, som ikke finner motivasjonen. Skulle ønske du kunne være med meg på denne turen nedover i dag. Skulle ønske du kunne forstå hvor ille det er å være med på å miste sin mor eller en annen nær person til Kols. Skulle ønske du kunne hjelpe meg med å roe barn som er engstelig for mormor/farmor. Skulle ønske du kunne trøste oss barna i denne siturasjonen.

Jeg har selv røyket, i mange år. Jeg selv har vært like blind, med like mange undksyldninger. Jeg vet godt hvordan det er å være røyker. Men jeg klarte å slutte. Først noen måneder, så noen måneder til og så endelig mange måneder igjen, og denne gangen kjenner jeg at det er for godt.

Det nytter å prøve, det er bedre å prøve og feile, enn å ikke prøve.

En gang kan det gå.

Min mor skulle flyttet nedover hit igjen nå på våren. Klimaet er bedre her enn der hun bor, i forhold til lungene. Hun gledet seg til å hilse mer på barnebarna som bor nedover her, og hun gledet seg til å møte venninder igjen.

Nå er det ikke sikkert at hun får til alt dette. Kanskje er det nå tiden som lungene hennes velger å gi seg. Kanskje hjertet ikke klarer mer. Kanskje er det slutt nå for en svært livsglad dame på bare 66 år som kunne hatt mange år igjen med barn, barenbarn, dyr og venner.

Vi ber til oven at hun klarer seg denne gangen også.

Ikke sett deg selv i samme situasjonen som vi smertelig får være med på nå, slutt å røyk! Prøv i det minste, alt er bedre enn ingen ting.

Kols er nemmelig en forferdelig sykdom å få. Kols dreper.

[pekkaline]

Krysser fingrene for din mor! Kjør forsiktig!

[Gjest Kols dreper]

Krysser fingrene for din mor! Kjør forsiktig!

Tusen takk Pekkaline.

Jeg kjører snart. Må vente til ni før jeg kan dra. Forferdelig så sakte tiden kan gå.

Snakket med sykehuset i dag morges. De hadde fått ned pulsen hennes, men hun ble lagt i respirator sent i går kveld.

Jeg skal prøve å kjøre forsiktig. Det er en forferdelig lang tur når en er alene og såpass skjelven som jeg er nå. Har omtrent ikke sovet i natt heller.

Men jeg skal gjøre så godt jeg kan. Takk igjen.

[pekkaline]

Tusen takk Pekkaline.

Jeg kjører snart. Må vente til ni før jeg kan dra. Forferdelig så sakte tiden kan gå.

Snakket med sykehuset i dag morges. De hadde fått ned pulsen hennes, men hun ble lagt i respirator sent i går kveld.

Jeg skal prøve å kjøre forsiktig. Det er en forferdelig lang tur når en er alene og såpass skjelven som jeg er nå. Har omtrent ikke sovet i natt heller.

Men jeg skal gjøre så godt jeg kan. Takk igjen.

Du skulle heller tatt bussen, selv om det er kjedelig og tar tid. På en annen side så kan fokuset på veien få deg til å tenke på veien og ikke på din mor hele tiden. Nå kommer jeg til å tenke på deg og din mor, kan du melde meg om hvordan det går? Tenk positivt!

[Gjest Villniss]

Dette var et sterkt innlegg. Takk for at du delte det. Håper mange kan få litt å tenke på. Håper det går bra med moren din.

[Gjest midia]

Huff dette er leit å lese.

Synes det er litt merkelig at jobben går foran når du har en så syk mor som kanskje trenger deg sårt, men det har vel sin forklaring.

Håper det går bra med henne denne gangen. 66 år er ingen alder.

[Gjest Kols dreper]

Du skulle heller tatt bussen, selv om det er kjedelig og tar tid. På en annen side så kan fokuset på veien få deg til å tenke på veien og ikke på din mor hele tiden. Nå kommer jeg til å tenke på deg og din mor, kan du melde meg om hvordan det går? Tenk positivt!

Hei igjen.

Bare en kort melding fra sykehuset. Hun ligger i respirator ennå. De vil prøve å få henne fra denne en av de nærmeste dagene. De ønsker å ta fra henne respiratoren i løpet av helga, være seg hun er klar eller ei. Hun har dystre utsikter for fremtiden uansett om hun klarer å puste selv i løpet av helgen.

Dette er et mareritt, et helvete, ønsker bare å våkne opp fra en vond drøm. Vil hjem til barna mine, hjem til mannen min, livet mitt, vil at alt skal være som det var før.

Takk for tankene dine.

[pekkaline]

Hei igjen.

Bare en kort melding fra sykehuset. Hun ligger i respirator ennå. De vil prøve å få henne fra denne en av de nærmeste dagene. De ønsker å ta fra henne respiratoren i løpet av helga, være seg hun er klar eller ei. Hun har dystre utsikter for fremtiden uansett om hun klarer å puste selv i løpet av helgen.

Dette er et mareritt, et helvete, ønsker bare å våkne opp fra en vond drøm. Vil hjem til barna mine, hjem til mannen min, livet mitt, vil at alt skal være som det var før.

Takk for tankene dine.

Forferdelig trist å høre om dette. Jeg har tenkt på deg. Er du der helt alene, har du noen å snakke med om følelsene dine? Hvordan er det egentlig , er hun våken? Er ikke så opplyst om dette.... Er du i agder? Trøsteklem.

[Gjest Valnøtt]

For et rørende innlegg.

Jeg har røkt i mange år, men det er snart åtte år siden jeg la vekk røyken for godt.

Jeg håper det har gått bra med moren din.