Seksualitet og skam

[Gjest Skammen selv]

Hei, jeg er ei jente i midten av tjueårene med samboer og ett barn på 2 år. Mitt problem er at jeg så og si ikke har noen sexlyst. Jeg føler så sterk skam når det kommer til sex. Jeg tenker på det som ekkelt, farlig, ulovlig, noe man ikke skal, noe som må undertrykkes og ikke vises på noen måte. I min barndom ble sex sett på på denne måten. Jeg var svært aktiv seksuelt som liten. Husker ikke første gang jeg ble "knepet" men jeg følte alltid at det var ulovlig. Det var og er fortsatt ingen nærhet mellom mine foreldre, de kysser bare på julaften og tar aldri på hverandre. Jeg har aldri hørt dem ha sex. De krangler heller aldri. En barndom prgete av avstand, lite kjærlighet og ingen nærhet. Så jeg forstår hvorfor jeg har det slik. Men jeg ANER ikke hva jeg skal gjøre med problemet. Samboer har like lyst på meg nå som da vi ble sammen, og han blir svært lei seg når jeg gir han kalde skuldre nesten hele tiden. Han kunne gjerne hatt sex hver dag. Vi har jo sex innimellom. Jeg føler meg da enten som en hore eller som et lite barn som blir overfalt. Har aldri vært utsatt for overgrep. Men hatt sex MANGE ganger mot min vilje, fordi jeg føler meg "pliktet". Dette har da føltes som en frivillig voldtekt. Og jeg føler meg grusom etterpå. Ellers så blir jeg vill som en hore. Men er altså ikke med mentalt sett, bare med kroppen. Jeg ser på seksualiteten min som en annen del enn meg selv. Som om kjønnet mitt og sexen ikke tilhører det daglige livet, men er en annen del. En stygg og ekkel del. Når samboer tar på meg får jeg ofte følelsen av at "æsj, nei, DET vil jeg ikke", også blir jeg veldig opptatt av å vaske og rydde. Jeg sliter veldig med at jeg føler meg skitten. Skitten, ekkel og fæl, at andre synes jeg lukter og er ekkel. Har lest Thore Langfeldts bok Barn og Seksualitet. Det hjalp mye å lese den, jeg forstår mer av hvorfor mitt forhold til seksualitet har blitt som det har blitt. Men vet som sagt ikke hvordan jeg kan jobbe meg ut av dette! Jeg har i tillegg fått diagnosen ustabil personlighetsforstyrrelse. Det har nok noe å si for saken. Jeg sliter med humørsvigninger, liten følelse av å være meg selv i min egen kropp, følelsen av å enten elske eller mislike samboer, generelt dårlig kontakt med og kontroll av egne følelser. Jeg går i terapi for dette, men har aldri nevnt mine store seksuelle problemer for terapeuten min. det blir liksom så veldig personlig! Dessuten er det vanskelig å snakke om. Alle barndomsminnene får meg ofte til å gråte. Men jeg føler at skammen er den største grunnen til mitt seksuelle problem. Vi onanerer ofte sammen. Dette er noe enklere. Jeg må ikke være tilstede på samme måten, og det varer heller ikke så lenge, klarer i større grad å holde skammen og de vonde følelsene borte. Og sæden synes jeg er skikkelig ekkel. Kan brekke meg bare av lukten. Den blir liksom et symbol på akten, et fysisk bevis på hva som har foregått. For etterpå så vil jeg bare vekk og kle på meg, vaske bort alle bevis og ta oppvasken! Håper du kan komme med noen råd! Dette er uutholdelig både for samboer, meg og den lille familien vi er.

[Gjest Silver Fairy]

Dette hørtes vondt ut. Vet samboeren din hvordan du har det? Vet han at du opplever noe av sexen dere har som frivillig voldtekt? Han kan hjelpe deg litt på vei ved å ta mer hensyn og "lære" deg nærhet, kanskje først og fremst kos uten at det alltid skal føre til sex.

Siden du allerede går i terapi kan du prøve å ta opp temaet der. Behandleren din kan evt henvise deg videre til sexolog om h*n mener det vil fungere bedre. Uansett tror jeg du vil ha godt utbytte av profesjonell veiledning. Forholdet til samboeren din har jo forverret problemet siden han ikke ser ut til å ta veldig mye hensyn til hvordan du har det.

Det er kjempefint at du prøver å ta tak i dette og jeg tror du gjør rett i å snakke med noen om dette nå, før vaskingen din tar helt overhånd.

[Gjest Silver Fairy]

Legg innlegget ditt inn på forum for psykiatri så får du kanskje svar fra psykiateren der. (Det er gratis.) Det er ikke fullt så skummelt som å snakke ansikt-til-ansikt. :-)

[Gro Isachsen, Sexolog]

Du beskriver på en svært god måte hvordan mange tenker og føler om sex. Tabuene mange arver fra forrige generasjon, gjør at sex kjennes forbudt, skittent og skammelig. (Og vi får da ikke lyst på noe det er heftet så mange negative merkelapper med.)

Uten lyst oppstår pliktsexen, den uten tenning, som gjør vondt verre. Noen beskriver som deg at de er med på frivlllig voldtekt, andre at de spenner alle muskler når sex kommer på tale. Noen har nesten utenfor kroppen opplevelser, og opparbeider - etter som opplevelsene blir mange og vonde, avesjon mot partnerens kropp, eller da særlig den erigerte penisen og sæd, som jo er det synlige resultatet av sexen.

Det er bra du har forstått hvor ditt problematiske forhold til sex kommer fra. Jeg vil likevel tro du trenger hjelp for å snu disse tankene. Det beste hadde vært om du hadde kunnet tatt dette opp med den terapeuten du allerede går til. Dessverre er det mange terapeuter som ikke er trygge på slike temaer og vegrer seg for å bringe inn slike problemstillinger i terapien. Det kan likevel hende terapeuten din vil kunne hjelpe deg, i hvert fall et stykke på vei. Du kan jo prøve å nevne litt om de tankene du har skrevet her for å se hvordan det blir mottatt.

Senere vil jeg uansett tro du har behov for hjelp for å få til en forskiktig tilnærming til nærhet og etter hvert den gode sexen. En sexolog er da å foretrekke. Du må klare å slappe av og tenke de gode tankene om sex og det du da gjør, i stedet for slik det er nå, som noe vondt, skittent og forbudt, som du må vaske bort. Den mest effektive metoden for å snu vonde tanker og det som kan ligne tvangstanker, er ved kognitiv terapi.

Den gode sexen må du først gi deg selv tillatelse til og kunnskap om. Sex som en arena der også du kan leke og nyte, ser kanskje svært fjern ut slik du føler det nå, men jeg håper du ser dette som et mål.