Bare gråter, jeg. Hva er dette..?

[Gjest jetzt nicht]

Er i 5. mnd med nr 3. Har fra før gutt på 7 og jente på 6. Denne graviditeten var ikke planlagt,men likevel kjærkommen. Men nå bare griner jeg. Tenker på de to vi alt har; klarer vi å følge opp dem? Jeg elsker dem jo over alt på jord, vil gjøre alt for dem! De gleder seg vilt til lillebror kommer, men likevel... Klarer vi dette? Måtte bare ha ut noen hormoner, jeg..

[Gjest Wita]

Det er som du sier i siste setningen. Det er hormoner og går over, selv om det ikke er noen trøst akkurat nå.

[Gjest pregnant77]

Det er nok bare svangerskapstårer pga hormoner....

selv gråter jeg av den minste ting nå, ting jeg vanligvis ikke griner av.

Men det er godt å få det ut :-)

[Sofline]

Det er hormonelt og helt naturlig.

Tenk på alle de andre familiene som også har tre barn og fint klarer seg. :-)

[jubalong70]

Uff, disse hormonene!

Selvsagt klarer du det! Det blir slitsomt i perioder, men ikke mer enn dere klarer.

Vi fikk en planlagt nr. 3 da jentene var 4,5 og 5,5 år gamle. Innimellom lurte jeg litt på hva vi egentlig hadde gjort som frivillig ga opp den friheten det innebar å ha store barn.

Men så ser vi på den nydelige 2-åringen vi har i huset nå. Hvordan i alle dager skulle vi kunne være foruten ham?