Stoltheten forhindrer oss i å komme videre!!!

[Gjest Rotete og håpfull]

Hei! Vi er ett par i begynnelsen av 30 årene og midten av tyve årene. Som par flest har vi våre småkrangler og uenigheter. For det meste går det på mitt rot i hjemmet. Jeg er forferdelig uryddig til tider og det kan flyte rundt med en masse greier enten det er klær bøker eller magasiner, hun på den annen side er veldig ryddig på sitt vis. Når hennes ting ligger slengt er det organisert rot. Hun er da også veldig ryddig av seg alt av glass kopper og kar står på sitt bestemte sted og hun vil kunne legge merke til den minste detalj som feks ett glass som har byttet sted. Jeg er ikke så flink til å vaske gulver og bad, noe jeg gjerne skulle bli bedre til. Jeg har flere feil og mangler og det er noe jeg innrømer. Men jeg har også noen positive sider. Jeg er aldrig uten fast arbeid og det er jeg som betaler for hus, mat og strøm, hun studerer og har en liten jobb ved siden av.Hun bidrar med noe penger til huslån. Noe jeg etter pris på da vi har en trang økonomi i utgangspunktet . Det er jeg som lager 95% av alle måltider, dekker på og vasker opp, også vis vi har gjester er det jeg som gjør mesteparten av dette arbeidet. Poenget er at jeg føler at jeg bidrar, til tross for at jeg er ett rotehue!! Så til sakens kjerne! Ifjor truet hun med å gå ifra meg for hun orket ikke mere rot. Bakgrunen for rotet mitt er at jeg stresser og har altfor mange baller i luften på en gang.Jeg har tidligere vært til behandling for moderat deppresjon (hun vet om alt dette) , da ble jeg friskmeldt og er fortsatt frisk. Føler det ihvertfall slik, men det er ting som henger igjen,som gjør att jeg får en veldig uryddig tilværelse. Det er vondt for meg og se mitt eget rot. Det som er er att hun ba meg om å gå til en lege slik at jeg kunne få hjelp, hvis ikke ville forholdet være slutt. Dessverre kunne ikke jeg få hjelp der hvor vi bor nå pga bemanningen. Det var mennesker der med langt større behov for hjelp enn meg selv. Men så viste det seg at det var ett smutthull. Det viste seg å være en instans hvor vi kunne gå og fortelle om problemene våre, og dermed kunne jeg få hjelp da det var satt av bemanning i psykiatrien for akuratt våres gruppe.Det neste steget var da og ta med meg samboeren og sammen fortelle om våre problemer i hjemmet. Her kom vi ikke videre for hvorfor skulle hun gå igjennom noe slikt da det var "mine problemer" Jeg er fortsatt et rotehue og det er bare i perioder jeg er ryddig jeg prøver men dagene kan bli tunge. Overskuddet tar jeg ut på arbeid, der klarer jeg å være ryddig og gjøre ting på riktig måte. I privatlivet blir det rot!! Så¨nå vil hun reise igjen fordi hun ikke orker mere av rotet mitt. Jeg elsker henne, og hun betyr veldig mye for meg. Hun er flink på skolen og til å arbeide. Hun har flere hobbyer og får tiden til å gå. Egentlig alt jeg kan ønske meg!! Hun vil fortsatt ikke gå til noen rådgiver slik at jeg kan få hjelp. Tror det er stoltheten hennes, og det gjør meg trist. Hun har veldig vansklig for å vise følelser og la andre få innsyn i henne. Hun kan nesten aldrig be om unnskyldning og legge seg flat for at hun kan ha gjort noe feil. Iløpet av våre tre år sammen kan jeg telle på en hånd der hun først har bedd om unskyldning, og da sitter den dypt inne. Prøver å si til henne at i ett forhold er det to parter og den ene har ikke alltid rett.Selv om hun skulle går fra meg til en annen og han ikke er rotete vil hun alikevel få sin egen solthet i ansiktet. Jeg har ett ønske om at det er jeg som kan nå inn til henne slik at hun kan slippe de følelsene hun går og gjemmer på. Jeg blir kanskje ikke veldig mere ryddig, men kanskje hun vil finne den styrken det er i å vise følelser utad. Kan du gi meg noen ideer for hvordan jeg kan komme henne nærmere?? Jeg har virkelig ikke lyst til at hun skal gå en annen vei.

[yeehaw]

Dere kan kanskje skrive ned alt som trenger å bli gjort i leiligheten, også fordele arbeids oppgavene mellom dere? Da vet du hva du har å forholde deg til og hva som er din oppgave. Lage middag og vaske opp etterpå er jo en veldig liten del av en hverdag egentlig, selv om det er veldig viktig, er jo ganske mye annet som skal ordnes, vaske klær, støvsuge, tørke støv osv...

[candyqueen_83]

Uten mellomrom i teksten gidder ingen å lese.

[Gjest Wita]

Du vet hvor feilen ligger og da skjønner jeg ikke at det skulle være så vanskelig å gjøre noe med det.

Er det manglende evne eller vilje som er årsak til rotet ditt?

I slutten av innlegget får jeg nesten inntrykk av at det er manglende vilje og da kommer du ingen vei.

[Gjest Silver Fairy]

Det er ikke bare ditt rot det handler om, men hennes pertentlighet. Nå er det en gang sånn at hun har valgt seg en som er litt rotete, og da blir det bare tull å kreve at du skal være like ryddig som henne. Det kommer aldri til å skje. Hun må godta litt mer rot og du må bli flinkere til å holde det ryddig. Det er ikke bare hennes standard som skal gjelde. Ut ifra det du skriver får jeg inntrykk av at hun krever og krever, og du strever etter å bli som hun ønsker.

For at det skal bli lettere for dere begge to kan det være lurt å fordele husarbeid mellom dere så dere vet hvem som gjør hva. Dere bør også definere hva som er rot. Finn ut hvor ting skal stå slik at det er lettere å rydde ting på plass i stedet for å flytte rundt på rotet.

Er hun ikke villig til å fire på kravene tror jeg det er like greit at du lar henne gå. Dette vil du komme til å ha hengende over deg til evig tid om beskrivelsen din av henne er riktig.

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Jeg har lest ditt spørsmål 3 ganger og får nok ikke helt tak i det du skriver, men jeg gjør et forsøk.

Spørsmålet ditt er hvordan du kan komme henne nærmere?

Det høres altfor passivt ut at du gir opp å bli mer ryddig hvis det betyr så mye for henne. Det høres samtid ut som om du gjør svært mye av hus og kjøkken arbeid totalt sett. Kanskje hun kan ta over litt av matlagingen og du lærer deg å rydde ditt eget rot. Finn en som kan lære deg det, en kamerat som har vært i militæret eller en kusine feks. Å rydde bort sitt eget rot handler om en innstilling som det går an å lære seg.

Når par krangler mye om fordeling av oppgaver hjemme handler det ofte om andre skjevheter i forholdet eller misnøye over andre ting også. Ved å ta initiativ til en prat om hvordan hun har det i forholdet ellers kan gjøre at dere kommer nærmere hverandre.

Høres ut som dere har tilbud om parterapi, men at hun ikke vil bli med for det er ditt problem og hun liker ikke å snakke om seg selv til fremmede. Du kan jo spørre henne om hun kan tenke seg å bli med for din skyld og at dere bare snakker om deg der og hvordan du skal bli mer ryddig. Det er evt en begynnelse og så kan hun finne ut om hun alikevel synes det er såpass ok der at hun også vil si noe om seg selv.