Når fortelle barna om separasjon/ flytting?

[benne1365380438]

Jeg og mannen flytter fra hverandre en gang etter påske, mest sannsynlig i mai eller juni. Avgjørelsen om separasjon er endelig og ganske udramatisk for oss, vi er gode venner og kommuniserer godt. Men når forteller vi barna det? Jentene våre er 6 1/2 og snart 9 år, spesielt den eldste har "følelsene på utsiden" og tar ting veldig innover seg. Skal vi forberede barna i god tid mens vi ennå bor sammen, eller bør vi vente til vi vet dato for flytting? Det er jeg og jentene som flytter ut, han beholder huset evt. vi selger det, er ikke avgjort ennå. Ønsker gode råd, gjerne fra noen med erfaring.

[Lillemus]

Nå var mine mye mindre (3 og 5) da jeg flyttet ut og vi fortalte det et par uker før jeg overtok leiligheten.

[Sommerbris]

Nå var mine mye mindre (3 og 5) da jeg flyttet ut og vi fortalte det et par uker før jeg overtok leiligheten.

jeg skal, etter planen, også flytte ut i mai/juni. Forskjellen på deg og meg er nok at dere er enige i separasjonen.. hos oss har min mann ennå ikke tatt innover seg at jeg har funnet leilighet, skaffet høyere stilling og sagt gjentatte ganger at jeg og ungene skal flytte..

Jeg har bestemt meg for å vente litt, til i allefall mannen min har forstått dette. Likevel tenker jeg, at det er greit for ungene å vite om dette på et rimelig tidlig tidspunkt, slik at de også få tid til å modnes ved tanken på å skulle flytte, få mulighet til å stille spørsmål, og for å kunne klare å sette seg inn i de faktiske og konkrete tingene som skjer rundt de i en slik prossess..

(for øvrig... har du et godt råd å gi meg i min tråd under, tar jeg gjerne imot..)

[Gjest lykketil]

Vi flyttet fra hverandre i november, og fortalte det til barna ca 3 mnd. før. Barna er 6, 8 og 10 år gamle. Den elste ante hva som var på gang, og hadde flere ganger spurt oss om vi skulle skilles. Orket ikke å lyve for barna. Ryktene hadde nok begynt å svirre rundt. Bor på en liten plass, og vi var begge blitt oppservert hos eiendomsmegleren. Ønsker deg lykke til. Håper att barna tar det greit.

[spiky]

Jeg og min tidligere samboer gikk fra hverandre i fjor. Vi har en sønn på nå 7 og et halvt år. Vi fortalte han det i god tid før jeg flyttet ut for at det ikke skulle bli så dramatisk. Han har likevel brukt hele dette året på å bearbeidde følelser og har fremdeles et lite håp om at mamma og pappa skal gjenforenes (noe som ikke kommer til å skje, og som vi ikke legger skjul på) Pappaen og jeg er gode venner og har en fin tone.

[vips1]

Vi valgte å fortelle barna det når vi visste konkret hvor vi skulle flytte og hvor de skulle bo. Vi var da også enige om samvær slik at ungene også fikk vite det. Dette var en sirka 3-4 uker før far da skulle flytte og da var ungene 3 og 6 år gamle. Jeg følte det var en riktig ting å gjøre men nå er jo dine barn litt større.

[Gjest Kayia]

Vi fortalte det en liten måned før faren flyttet. Faren og jeg hadde da brukt deler av ferien på å male og shine farens nye leilighet, sånn at det så litt kos ut når poden fikk se den. Vi hadde grovmøblert med sofa, senger, bord etc, men ikke plassert hyller, tv, stereo, hjemmekinoanlegg etc. Dette ble podens "oppgave", og gjorde nok flyttingen litt lettere for han. Utfordringer som "skal x-boxen stå der eller der?, skal det være fotballgardiner eller bare blå?" fjernet fokus fra at dette bare var trist.

Faren og jeg har fremdeles masse kontakt, og jeg tror både dét og det humane bruddet har minimert sorgen til poden.

[Speak]

Jeg tror du bør gi beskjed i god tid. Men jeg tror det er en fordel at du har noe veldig konkret å komme med. Nøyaktin NÅR dere skal flytte, og HVOR dere skal flytte. Fortell også om hvordan samværet kommer til å bli. Da får de god tid til å tenke og spørre om ting de lurer på.

Godt å høre at dere har en slik god tone. Det tror jeg gjør bruddet utrolig mye enklere for ungene.

Lykke til i en vanskelig prosess.

[Gjest Elextra]

Har ingen erfaring, men tror jeg ville ventet med å fortelle det til ting var mer på plass, slik at du samtidig kan fortelle dem nøyaktig hvor de skal bo.

[løvinne71]

Siden jentene dine er såpass store, og siden konsekvensen er at de må flytte ut selv, så synes jeg du bør forberede dem i god tid!

Det er altfor lite å få bare 3-4 ukers varsel om at de snart skal flytte ut fra pappa, og hjemmet de kjenner til. Ihvertfall hvis skillsmissen er "lyn fra klar himmel" for dem, og de ikke har fått noen indikasjoner på forhånd om at dette kunne skje.

Hvis avgjørelsen er endelig, synes jeg dere skal fortelle dette allerede nå, slik at de får god til til å fordøye tanken på at mamma og pappa ikke skal bo sammen lenger, og at de selv må flytte!

Siden dere er så heldige å være gode venner, og enige om separasasjonen, har dere gode forutsetninger for å gjøre denne perioden så smertefri som mulig for dem. De får god tid til å innstille seg på endringen, og kanskje muligheten til å delta i valg som gjelder dem, f.eks. i sammenheng med anskaffelse av ny bolig.

Samtidig får de bedre mulighet til å vise sorg/sinne, og til å stille spørsmål mens dere begge er tilstede.

Hvis dere bruker tiden godt til å forklare og snakke med dem, samtidig som de opplever at dere omgåes bra sammen tiltross for at dere "ikke er kjærester lenger", bidrar kanskje dette til at de opplever bruddet mindre dramatisk, enn om både skillsmissen og flyttingen skjer på kort varsel .

[benne1365380438]

Siden jentene dine er såpass store, og siden konsekvensen er at de må flytte ut selv, så synes jeg du bør forberede dem i god tid!

Det er altfor lite å få bare 3-4 ukers varsel om at de snart skal flytte ut fra pappa, og hjemmet de kjenner til. Ihvertfall hvis skillsmissen er "lyn fra klar himmel" for dem, og de ikke har fått noen indikasjoner på forhånd om at dette kunne skje.

Hvis avgjørelsen er endelig, synes jeg dere skal fortelle dette allerede nå, slik at de får god til til å fordøye tanken på at mamma og pappa ikke skal bo sammen lenger, og at de selv må flytte!

Siden dere er så heldige å være gode venner, og enige om separasasjonen, har dere gode forutsetninger for å gjøre denne perioden så smertefri som mulig for dem. De får god tid til å innstille seg på endringen, og kanskje muligheten til å delta i valg som gjelder dem, f.eks. i sammenheng med anskaffelse av ny bolig.

Samtidig får de bedre mulighet til å vise sorg/sinne, og til å stille spørsmål mens dere begge er tilstede.

Hvis dere bruker tiden godt til å forklare og snakke med dem, samtidig som de opplever at dere omgåes bra sammen tiltross for at dere "ikke er kjærester lenger", bidrar kanskje dette til at de opplever bruddet mindre dramatisk, enn om både skillsmissen og flyttingen skjer på kort varsel .

Takk til alle dere som har brukt tid på å gi meg svar:-) Tror det blir til at vi snakker med jentene i påsken, når vi begge er hjemme. Svært sjelden mannen min er det ellers, så vi må velge en tid hvor begge er tilgjengelige for barna. Men lett blir det neppe, dette er vel det eneste jeg virkelig gruer for i forbindelse med bruddet. Får prøve å fokusere på at hverdagen blir bedre for oss alle fire når vi lander i den nye hverdagen tidlig på sommeren. Takk igjen til dere alle!

[Gjest prust]

Takk til alle dere som har brukt tid på å gi meg svar:-) Tror det blir til at vi snakker med jentene i påsken, når vi begge er hjemme. Svært sjelden mannen min er det ellers, så vi må velge en tid hvor begge er tilgjengelige for barna. Men lett blir det neppe, dette er vel det eneste jeg virkelig gruer for i forbindelse med bruddet. Får prøve å fokusere på at hverdagen blir bedre for oss alle fire når vi lander i den nye hverdagen tidlig på sommeren. Takk igjen til dere alle!

Det jeg husker best fra da mine foreldre fortalte at pappa skulle flytte - var at de sa at han alltid kom til å være pappaen vår, og at mamma alltid kom til å være mammaen vår. Og at dette var noe som var bestemt av de to voksne, at ikke vi var årsak til det. Og de sa at de kom til å være like glad i oss som de alltid hadde vært.

Husker det var tomt der de bildene hadde hengt og der de møblene hadde stått, som pappa tok med seg....

Og så hadde vi fremme en nydelig gipsfigur av et nakent par som holdt rundt hverandre - den satte mamme på loftet....

Men mine foreldre klarte fint å samarbeide om oss i alle år, vi har alltid feiret jul sammen, og har vært mye sammen i ferier alle fire.