Lekser til besvær

[Gjest efoll]

http://www.dagsavisen.no/meninger/article336204.ece

Hva mener dere?

Nå har min datter i tredje trinn begynt å få temmelig mye lekser. Jeg jobber senvakt to dager i uken. Hun går også i korpset, noe vi ikke vil at hun skal skal slutte med, men det krever jo litt øving. I tillegg skal huset rengjøres iblant, for ikke å snakke om klesvask. Førsteklassingen har også litt lekser, og det øker jo på. Barna er også slitne etter en lang dag. De voksne også. Jeg ser for meg at leksemengde øker, og at både foreldre og barn blir frustrerte. Jeg selv føler at jeg har sluttet med alt jeg syntees var gøy før. Nå er liksom den store lykken et glass rødvis på fredag kveld etter å stupe ned i sofaen. Alt er ikke leksene sin skyld, og mye hadde løst seg dersom mannen min hadde vært litt mer aktiv i å få unna familiearbeidet.

Jeg er temmelig sliten av alt nå, og kunne godt tenkt meg en hverdag uten lekser. Samtidig ser jeg at jeg får god greie på hva ungene holder på med når jeg hjelper dem med leksene. Vi hadde vaskehjelp en periode, men hun måtte dessverre slutte. Ikke har jeg støv på hjernen heller, men det er ikke å legge skjul på at det meste av husarbeidet er MIN jobb. Skjønner ikke hvordan det har blitt slik.....?

Men alt det der var en digresjon, har dere noen synspunkter til artikkelen?

[Gjest prust]

Jeg forstår deg veldig godt, for jeg kjenner meg igjen - med to skolebarn i 1. og 3. (pluss ei i barnehagen), jeg har 70% jobb, en mann som i perioder jobber mye og som ikke tar så fryktelig mye av husarbeidet inne (han gjør mye annet for familien, men ikke så mye av det daglige kjedelige som må til....).

Hos oss kommer skolebarna hjem kvart på fire. Noen ganger har de gjort litt lekser på sfo, noen ganger setter de seg ned da med en gang de kommer hjem, men som regel blir det lekser mens jeg lager middag og etter middag.

Hun i 1. begynte med leselekse for ca en måned siden, og gjør store fremskritt. MEN det krever ca 20-40 minutter lesing bare med henne og meg uten forstyrrelser tirsdag, onsdag og torsdag. Han eldstea klarer stort sett leksene selv, men jeg pleier å se over dem, og høre litt lseing, litt øveord og muntlig engelsk om kvelden når jentene er i seng.

Jeg liker å ha oversikt over hva barna holder på med, og ønsker fortsatt lekser. Hvis de ikke har lekser, er det veldig lett som foreldre å lene seg tilbake og tenke at "skolen har kontroll og ansvar for hva barna lærer".

Jeg tror vi faktisk må innse at vi som foreldre MÅ sette av tid til å følge opp barnas skolearbeid. Dette betyr ikke at vi skal måtte sitte med dem hele tiden - men vi må lære dem gode arbiedsvaner, lære dem til å jobbe konsentrert, og være tilgjengelige i huset for leksehjelp...

[laban]

Jeg tror ikke det er noen løsning å vente med leksene til høyere klassetrinn. De er mer motiverte for å gjøre skolearbeid når de nettopp har begynt, og mengden er såpass liten at mye av vitsen er at de skal komme inn i vanen. Så jeg tror man enten må ha lekser i hele grunnskolen eller kutte dem ut helt, ikke vente til de f.eks. er for store for SFO.

Jeg merker at sønnen min i 3. klasse får fokuset på å bli ferdig med leksene, ikke på å lære. Likevel tror jeg at jeg hadde mistet kontrollen fullstendig på hva han kan og ikke, hvis han hadde fått styre alt selv og f.eks. hatt alle bøkene på skolen. Det er en stor klasse og en kjempestor skole, så han har alle muligheter til å slippe unna.

Jeg føler meg forpliktet til å følge godt med, da jeg vet at enkelte fag kan bli forsømt veldig. Datteren min hadde et språkfag i tre år omtrent uten at det var noen kompetent lærer tilstede ("ressursproblem"), så det faget måtte jeg lære henne. Heldigvis var det et språk jeg kan. Så jeg tør ikke overlate alt ansvaret til skolen, det gjør meg litt mer positiv til lekser også.

Jeg har også eneansvar for oppfølging av skolearbeidet, men gjør lite husarbeid i ukedagene, det utsettes stort sett til helgen (med unntak av klesvask og "resetting" av kjøkkenet etter middag). Jeg var kjempesliten mens den eldste gikk på ungdomsskolen, da var de dynget ned av digre innleveringer, prøver og prosjekter hele tiden. Jeg regner med at jeg satt med skolearbeid 1,5 - 2 timer 7 dager i uka i gjennomsnitt de tre årene (og siden vi ikke fikk brukt alle ettermiddagene, var det atskillige timer i helgene). Mitt inntrykk var at skoledagen ofte ble brukt til tull og rot, og dette ble kompensert med at de måtte gjøre nesten alt hjemme. Datteren min var ikke skolesvak, hun hadde derimot ambisjoner om å komme inn på en populær videreg. skole, derfor tok hun det alvorlig. Og det klarte hun - eh - vi. På vgs har de studietimer og tiden brukes generelt mer fornuftig, heldigvis.

Jeg reagerer også på at enkelte lærebøker er dårlige - i min tid ble det skilt mellom "fakta" og "lesestykker" i f.eks. historie, slik at _alle_ fikk med seg det aller viktigste, og de med overskudd til mer - f.eks. gode lesere - kunne fordype seg mer. Nå er lærestoffet ofte gjemt i en ullen tekst (som sikkert er laget i god hensikt for å virke spennende), og så får de i _lekse_ å trekke ut 10 faktasetninger fra denne tåketeksten. Det er lett å tenke seg at læringsutbyttet for en som fremdeles strever litt med selve lesingen, synker til bunns.

Min mening koker vel egentlig ned til at det er nødvendig med lekser så lenge skolen er som den er, med arbeidsformer som gjør det vanskelig for mange å få noe innhold ut av. Men jeg tar det ikke til meg når det hamres løs på foreldrene i skoledebatten - jeg synes jeg har gjort det jeg makter med full jobb ved siden av.

[Gjest ViViola]

Det er en grunn til at stadig flere av oss ønsker oss heldagsskole...

Vi har bare en 1. klassing, men jeg ser allerede nå at dette blir et kjipt punkt. Ikke fordi hun ikke liker å gjøre oppgaver eller lese eller lære, men fordi leksene "stjeler" av tiden sammen med familien, med venner og fritidsaktiviteter.

Etter hvert får de mulighet til å gjøre lekser på SFO, men siden det er en frivillig sak er jeg ikke sikker på om en 2. klassing greier å være så fornuftig.

Prust er inne på noe vesentlig, at vi skal skape gode arbeidsvaner for våre bare. Og det betyr at vi voksne må legge om hverdagen vår også. Det er jeg veldig enig i, men igjen - jeg skulle ønske at det heller var lengre skoledager og mindre lekser. Totalen tror jeg blir bedre for både familieliv og læresituasjonen.

[Gjest Angela26]

Lekser er nòdvendig, uansett hvor klare og slitne barna og foreldrene er... Jeg forstàr godt de som er ute i fullstidsjobb og kommer hjem til et hus som trenger rydding, vasking, ogsà matlaging, etc. Pà toppen av dette skal foreldrene hjelpe slitne unger med leksene... Og det tar mye tid, spesielt nàr man har flere barn.

Vi har nettopp ansatt ei jente som er laererstudent til à komme hjem til oss 4 dager i uka. Da hjelper hun jenta vàr med alt av lekser, og de bruker 1 time hver dag.

Men vi ansatte henne fordi mannen min er ute i jobb til 7-8 om kvelden, og jeg er ikke saerlig stòdig i spansk, heller ikke valenciansk. Sà for at jenta vàr skal fà best mulig utbytte og laering av leksene, ansette vi denne laererstudenten.

Jeg synes det fungerer utmerket for oss, og jeg slapper bedre av mentalt, nà nàr jeg vet at leksene blir gjort riktig! Nàr de er ferdige for dagen, ser jeg over hva de har gjort, og hòrer henne i lesing, eller gangetabellen, som de nà laerer.

Her i Spania er det vanlig à ha en laerer/person som kommer hjem til deg og hjelper ungene med leksene. Kanskje det kunne vaert en idè for barn i Norge ogsà?

[Gjest efoll]

Jeg tror ikke det er noen løsning å vente med leksene til høyere klassetrinn. De er mer motiverte for å gjøre skolearbeid når de nettopp har begynt, og mengden er såpass liten at mye av vitsen er at de skal komme inn i vanen. Så jeg tror man enten må ha lekser i hele grunnskolen eller kutte dem ut helt, ikke vente til de f.eks. er for store for SFO.

Jeg merker at sønnen min i 3. klasse får fokuset på å bli ferdig med leksene, ikke på å lære. Likevel tror jeg at jeg hadde mistet kontrollen fullstendig på hva han kan og ikke, hvis han hadde fått styre alt selv og f.eks. hatt alle bøkene på skolen. Det er en stor klasse og en kjempestor skole, så han har alle muligheter til å slippe unna.

Jeg føler meg forpliktet til å følge godt med, da jeg vet at enkelte fag kan bli forsømt veldig. Datteren min hadde et språkfag i tre år omtrent uten at det var noen kompetent lærer tilstede ("ressursproblem"), så det faget måtte jeg lære henne. Heldigvis var det et språk jeg kan. Så jeg tør ikke overlate alt ansvaret til skolen, det gjør meg litt mer positiv til lekser også.

Jeg har også eneansvar for oppfølging av skolearbeidet, men gjør lite husarbeid i ukedagene, det utsettes stort sett til helgen (med unntak av klesvask og "resetting" av kjøkkenet etter middag). Jeg var kjempesliten mens den eldste gikk på ungdomsskolen, da var de dynget ned av digre innleveringer, prøver og prosjekter hele tiden. Jeg regner med at jeg satt med skolearbeid 1,5 - 2 timer 7 dager i uka i gjennomsnitt de tre årene (og siden vi ikke fikk brukt alle ettermiddagene, var det atskillige timer i helgene). Mitt inntrykk var at skoledagen ofte ble brukt til tull og rot, og dette ble kompensert med at de måtte gjøre nesten alt hjemme. Datteren min var ikke skolesvak, hun hadde derimot ambisjoner om å komme inn på en populær videreg. skole, derfor tok hun det alvorlig. Og det klarte hun - eh - vi. På vgs har de studietimer og tiden brukes generelt mer fornuftig, heldigvis.

Jeg reagerer også på at enkelte lærebøker er dårlige - i min tid ble det skilt mellom "fakta" og "lesestykker" i f.eks. historie, slik at _alle_ fikk med seg det aller viktigste, og de med overskudd til mer - f.eks. gode lesere - kunne fordype seg mer. Nå er lærestoffet ofte gjemt i en ullen tekst (som sikkert er laget i god hensikt for å virke spennende), og så får de i _lekse_ å trekke ut 10 faktasetninger fra denne tåketeksten. Det er lett å tenke seg at læringsutbyttet for en som fremdeles strever litt med selve lesingen, synker til bunns.

Min mening koker vel egentlig ned til at det er nødvendig med lekser så lenge skolen er som den er, med arbeidsformer som gjør det vanskelig for mange å få noe innhold ut av. Men jeg tar det ikke til meg når det hamres løs på foreldrene i skoledebatten - jeg synes jeg har gjort det jeg makter med full jobb ved siden av.

Du har virkelig gjort mye!

Mine tanker går da til barn som ikke har foreldre som kan sette seg ned å lære barnet sitt et fremmedspråk....

[mumitrollet]

Jeg tror ikke det er noen løsning å vente med leksene til høyere klassetrinn. De er mer motiverte for å gjøre skolearbeid når de nettopp har begynt, og mengden er såpass liten at mye av vitsen er at de skal komme inn i vanen. Så jeg tror man enten må ha lekser i hele grunnskolen eller kutte dem ut helt, ikke vente til de f.eks. er for store for SFO.

Jeg merker at sønnen min i 3. klasse får fokuset på å bli ferdig med leksene, ikke på å lære. Likevel tror jeg at jeg hadde mistet kontrollen fullstendig på hva han kan og ikke, hvis han hadde fått styre alt selv og f.eks. hatt alle bøkene på skolen. Det er en stor klasse og en kjempestor skole, så han har alle muligheter til å slippe unna.

Jeg føler meg forpliktet til å følge godt med, da jeg vet at enkelte fag kan bli forsømt veldig. Datteren min hadde et språkfag i tre år omtrent uten at det var noen kompetent lærer tilstede ("ressursproblem"), så det faget måtte jeg lære henne. Heldigvis var det et språk jeg kan. Så jeg tør ikke overlate alt ansvaret til skolen, det gjør meg litt mer positiv til lekser også.

Jeg har også eneansvar for oppfølging av skolearbeidet, men gjør lite husarbeid i ukedagene, det utsettes stort sett til helgen (med unntak av klesvask og "resetting" av kjøkkenet etter middag). Jeg var kjempesliten mens den eldste gikk på ungdomsskolen, da var de dynget ned av digre innleveringer, prøver og prosjekter hele tiden. Jeg regner med at jeg satt med skolearbeid 1,5 - 2 timer 7 dager i uka i gjennomsnitt de tre årene (og siden vi ikke fikk brukt alle ettermiddagene, var det atskillige timer i helgene). Mitt inntrykk var at skoledagen ofte ble brukt til tull og rot, og dette ble kompensert med at de måtte gjøre nesten alt hjemme. Datteren min var ikke skolesvak, hun hadde derimot ambisjoner om å komme inn på en populær videreg. skole, derfor tok hun det alvorlig. Og det klarte hun - eh - vi. På vgs har de studietimer og tiden brukes generelt mer fornuftig, heldigvis.

Jeg reagerer også på at enkelte lærebøker er dårlige - i min tid ble det skilt mellom "fakta" og "lesestykker" i f.eks. historie, slik at _alle_ fikk med seg det aller viktigste, og de med overskudd til mer - f.eks. gode lesere - kunne fordype seg mer. Nå er lærestoffet ofte gjemt i en ullen tekst (som sikkert er laget i god hensikt for å virke spennende), og så får de i _lekse_ å trekke ut 10 faktasetninger fra denne tåketeksten. Det er lett å tenke seg at læringsutbyttet for en som fremdeles strever litt med selve lesingen, synker til bunns.

Min mening koker vel egentlig ned til at det er nødvendig med lekser så lenge skolen er som den er, med arbeidsformer som gjør det vanskelig for mange å få noe innhold ut av. Men jeg tar det ikke til meg når det hamres løs på foreldrene i skoledebatten - jeg synes jeg har gjort det jeg makter med full jobb ved siden av.

Å kunne trekke ut essensen i en tekst handler jo om å vise at man forstår det man leser, i stedet for å kun pugge noen fraser. Så akkurat DET er vel ganske greit?

[Gjest efoll]

Det er en grunn til at stadig flere av oss ønsker oss heldagsskole...

Vi har bare en 1. klassing, men jeg ser allerede nå at dette blir et kjipt punkt. Ikke fordi hun ikke liker å gjøre oppgaver eller lese eller lære, men fordi leksene "stjeler" av tiden sammen med familien, med venner og fritidsaktiviteter.

Etter hvert får de mulighet til å gjøre lekser på SFO, men siden det er en frivillig sak er jeg ikke sikker på om en 2. klassing greier å være så fornuftig.

Prust er inne på noe vesentlig, at vi skal skape gode arbeidsvaner for våre bare. Og det betyr at vi voksne må legge om hverdagen vår også. Det er jeg veldig enig i, men igjen - jeg skulle ønske at det heller var lengre skoledager og mindre lekser. Totalen tror jeg blir bedre for både familieliv og læresituasjonen.

Det kan godt hende du har rett i det. Men jeg ser også det at det da kan bli vanskelig for foreldrene å delta og å få oversikt over barnets utvikling. Kanskje løsning er at foreldrene jobber mindre....?

[Gjest efoll]

Å kunne trekke ut essensen i en tekst handler jo om å vise at man forstår det man leser, i stedet for å kun pugge noen fraser. Så akkurat DET er vel ganske greit?

Dete er vel ikke så greit med ullen tekst dersom man er lesesvak? Når lesingen skaper så store hindre at eleven ikke får tak innholdet i historieleksa fordi selve teksten er for komplisert...

[illuminatum]

Forstår at det må være forskjell på skolene i Norge, for vår tredjeklassing har jo nesten ikke lekser. Rett nok gjør han to av dagene på SFO, slik at det er bare to leksedager hjemme.

Hos oss stjeler det ikke familietid. Av og til er det bare lekser og måltider som ER familietid.

[Gjest efoll]

Forstår at det må være forskjell på skolene i Norge, for vår tredjeklassing har jo nesten ikke lekser. Rett nok gjør han to av dagene på SFO, slik at det er bare to leksedager hjemme.

Hos oss stjeler det ikke familietid. Av og til er det bare lekser og måltider som ER familietid.

Men hva med egentid for foreldre? Nå leksene går ut over barnets leggetider og alt annet?

Selv har jeg sluttet med alt jeg synes er gøy for min egen del (sånn føles det i hvert fall nå). Skjønner at jeg får tilbake livet mitt en eller annen gang, men jeg har faktisk lyst til å fesk lese en bok, selv om jeg har skolebarn....

[KaVa]

Forstår at det må være forskjell på skolene i Norge, for vår tredjeklassing har jo nesten ikke lekser. Rett nok gjør han to av dagene på SFO, slik at det er bare to leksedager hjemme.

Hos oss stjeler det ikke familietid. Av og til er det bare lekser og måltider som ER familietid.

'' Av og til er det bare lekser og måltider som ER familietid.''

kjenner meg igjen :-)

[Gjest efoll]

'' Av og til er det bare lekser og måltider som ER familietid.''

kjenner meg igjen :-)

Jeg også. Pluss klesvask og masing. Masing og masing.

Nå er jeg litt bitter i dag, men jeg trodde ikke livet mitt skulle bli så kjeeedelig....

[Gjest ViViola]

Det kan godt hende du har rett i det. Men jeg ser også det at det da kan bli vanskelig for foreldrene å delta og å få oversikt over barnets utvikling. Kanskje løsning er at foreldrene jobber mindre....?

Det måtte nok bli et annerledes system, da, for jeg er enig i at det er viktig med foreldrenes viten og innsikt i barnas jobbing på skolen. At foreldrene jobber mindre som i under 100% tror jeg ikke helt på, det er ikke der "skoen trykker". Det handler vel mer om at mange jobber mye mer enn 100%...

[Gjest prust]

Jeg også. Pluss klesvask og masing. Masing og masing.

Nå er jeg litt bitter i dag, men jeg trodde ikke livet mitt skulle bli så kjeeedelig....

Jeg synes hverdagen er hektisk, men vi er veldig bevisste på å få noen pustehull innimellom, som virkelig er positiv familietid:

*skitur med hele familien

*leie hytte 1-3 ganger i året, enten bare vi fem eller sammen med en annen fmailie

* gå i svømmehallen (jeg + barna)

*spille fotball i hagen barn + voksne

*renne slalåm sammen alle fem

*koble av i ferier sammen med besteforeldre, være mye ute

Nå gleder vi oss veldig til påskeferie hos bestemor. Sove lenge, spise sein frokost, gå på ski, være på stølen, renne slalåm....

[Gjest efoll]

Det måtte nok bli et annerledes system, da, for jeg er enig i at det er viktig med foreldrenes viten og innsikt i barnas jobbing på skolen. At foreldrene jobber mindre som i under 100% tror jeg ikke helt på, det er ikke der "skoen trykker". Det handler vel mer om at mange jobber mye mer enn 100%...

Hverken jeg eller mannen min jobber mer enn 100%. Skulle gjerne hatt 6 timers alrbeidsdag, så jeg kunne ha fått hodet over vannet og hatt overskudd til å være mine barns lærer etter middagen....

[Gjest ViViola]

Hverken jeg eller mannen min jobber mer enn 100%. Skulle gjerne hatt 6 timers alrbeidsdag, så jeg kunne ha fått hodet over vannet og hatt overskudd til å være mine barns lærer etter middagen....

Men så sier du også i hovedinnlegget ditt at det aller meste faller på deg... Og da blir man sliten. Hvorfor kan ikke mannen din ta mer av det daglige?

Synes det er stusslig at du synes du har oppgitt alle de hyggelige tingene. Har din mann gjort det samme?

[Gjest efoll]

Jeg synes hverdagen er hektisk, men vi er veldig bevisste på å få noen pustehull innimellom, som virkelig er positiv familietid:

*skitur med hele familien

*leie hytte 1-3 ganger i året, enten bare vi fem eller sammen med en annen fmailie

* gå i svømmehallen (jeg + barna)

*spille fotball i hagen barn + voksne

*renne slalåm sammen alle fem

*koble av i ferier sammen med besteforeldre, være mye ute

Nå gleder vi oss veldig til påskeferie hos bestemor. Sove lenge, spise sein frokost, gå på ski, være på stølen, renne slalåm....

Hei

Vi er dessverre ikke så flinke til dette, men jeg tar med meg tipset ditt. Skulle ønske vi hadde litt bedre råd, sånn at vi kunne reist bort litt innimellom....

[Gjest efoll]

Men så sier du også i hovedinnlegget ditt at det aller meste faller på deg... Og da blir man sliten. Hvorfor kan ikke mannen din ta mer av det daglige?

Synes det er stusslig at du synes du har oppgitt alle de hyggelige tingene. Har din mann gjort det samme?

Nei, dessverre er likestillingen hjemme hos oss et evig tema, der jeg maser og han sier at "han skal bli flinkere" uten at noe skjer. Klesvasket er hovedkonfliktområde. Samt måltider. Han tar seg gjeren er brødskive etter jobben og "glemmer" at vi andre har lyst på mat. Akkurat det egoistiske i det gjør meg helt rasende! Han har selv en hobby som krever endel tid, og han blir dødssur når han ikke får brukt tid på den. Han bruker jo mye mindre tid på den enn før, men jeg føler at jeg har lagt alle mine "greier" på hylla.

Han er med på leksene han også, det er ikke det. Der er han faktisk ganske flink....

[Gjest sliten leksehjelper]

Jeg har lenge ønsket litt lengere skoledag og leksefri for elevene. Jeg er alene med tre barn - og det er ingen enkel sak å få til lekselesing. De har mye lekser. Så skal alt passe sammen med fritidsaktiviteter (som er begrenset pga lekser), min arbeidstid, en dag i uka skal de til sin far osv. Vanligvis må leksene komprimeres til en eller to ettermiddager, og da ser jeg at barna er slitne og lei og lite motivert.

I tillegg trenger vi alle å bevege oss mer, så vi forsøker å få til en times uteaktivitet sammen hver ettermiddag, men det hender vi må droppe dette til fordel for leksene.

I dag som mange andre dager måtte vi opp en time tidligere enn normalt fordi barna var for slitne og ukonsentrert for lekser i går ettermiddag så det ble lekser på morgenen i stedet.

Tenk om barna i stedet kunne komme hjem samtidig med meg, og gjøre seg ferdig med sitt arbeid på skolen slik jeg får gjøre meg ferdig med mitt arbeid på min arbeidsplass. Så kunne vi brukt fritiden til å være mer ute, lære praktiske kunnskaper i huset og utenfor huset og sånne ting som nå må vike til fordel for leksene.