Pause fra ekteskapet?

[myohmy]

Jeg og min mann har vært gift i 10 år og har ei jente på 7 år. Nå har vi valgt å gå ifra hverandre, pga mye kjegling og krangling gjennom flere år.

(Har gått i berg og dalbane selvfølgelig.)

Dessuten har jeg mistet tilliten til han da han har brutt denne to ganger før. Altså fått to sjanser før til å bevise at han vil ha oss.

Jeg har tross dette fortsatt følelser for han. Vi er verdens beste venner, og snakker veldig godt i sammen, og er skjønt enige om at vi skal gjøre vårt beste pga barnet vårt.

Spr jeg har stilt meg er; er det mulig å bo hver for seg, og starte med blanke ark igjen som kjærester på denne måten, og bygge opp tillit og respekt til hverandre? Vi merker når vi er i fra hverandre, at vi har mer kontakt med hverandre enn når vi bor under samme tak...

Bruddet har skjedd nylig, vi skal bo sammen til etter sommerferien pga at vi skal på ferie sammen.

Er dette noe å satse på, eller er det bare vissvass fra ei som stadig håper på under....

[tina t]

Hei.

Du sier at dere har god kontakt ved å være borte fra hverandre.

Så mitt råd er prøv dette å se hvordan det går.

Fattig råd, men har ikke annet.

Er dere tross alt glad i hverandre så kanskje det vil få en ny gnist.

Lykke til.

mvh.Tina.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg tror du er inne på et godt spor for evt. pause i ekteskapet. Når så mange bånd knytter dere sammen er det verdt å prøve om dere kan klare å bli kjent med hverandre på nye måter. Hvis det lykkes å begynne med blanke ark, som du selv sier, kan det bli slik som noen forteller. vi giftet oss på nytt, fordi vi oppdaget hverandre som nye personer, forskjellig fra den vi først giftet oss med.

Jeg kaller en slik pause i ekteskapet for "separasjon under samme tak".

Det innebærer avstand og fellesskap på en gang.

Avstanden kan bety at kjæresteparet er ute av drift. Det gir fysisk fri fra intimitet og nærhet og fristiller en fra partneren.

Felleskapet innebærer at dere ved å bo under samme tak har god mulighet til å dele foreldreskap, økonomi og bolig, og fremfor alt ha lett tilgang til gode samtaler med hverandre.

Det kan være lurt å bli enige om hvem som gjør hva og når, en slags arbeidsfordeling. Det kan fristille dere enda mer med hensyn til tid, for å kunne være på egen hånd.

Kanskje du vil fortelle oss hvordan prosjektet utvikler seg?

Lykke til!

[myohmy]

Hei.

Du sier at dere har god kontakt ved å være borte fra hverandre.

Så mitt råd er prøv dette å se hvordan det går.

Fattig råd, men har ikke annet.

Er dere tross alt glad i hverandre så kanskje det vil få en ny gnist.

Lykke til.

mvh.Tina.

Hei igjen....

Det går ikke så bra som jeg hadde håpet. Han har igjen vært på Internett på Chat og funnet ei dame der som han har truffet. Dette har jeg nylig funnet ut av og han har "tilstått", for å si det slik.. Det var nok der årsaken lå denne gangen, dessverre. Akkurat nå føler jeg meg i vakum og tror ikke helt at det er sant. Men dette greier jeg ikke å tilgi, og har også gitt beskjed om dette. Svaret jeg fikk var at når vi nå var blitt enige om å skilles, måtte jeg ikke bry meg med hva han gjorde i fritiden. Dvs treffer henne. "Vi er kun gift på papiret nå"...Det er så sårt, så jeg har lyst å gråte en hel innsjø. At et menneske man har levd med så lenge, ikke har mer respekt, fatter jeg ikke. Desverre er vi nødt itl å bo under samme tak til vi får solgt hus og div, noe jeg føler uoverkommelig. Dere der ute; hva gjør jeg og hvordan skal jeg håndtere dette? Er 150% overbevist om at det rette er å flytte, noe jeg også skal. Men jeg føler meg så krenket, og dumpet.....

[tina t]

Hei igjen....

Det går ikke så bra som jeg hadde håpet. Han har igjen vært på Internett på Chat og funnet ei dame der som han har truffet. Dette har jeg nylig funnet ut av og han har "tilstått", for å si det slik.. Det var nok der årsaken lå denne gangen, dessverre. Akkurat nå føler jeg meg i vakum og tror ikke helt at det er sant. Men dette greier jeg ikke å tilgi, og har også gitt beskjed om dette. Svaret jeg fikk var at når vi nå var blitt enige om å skilles, måtte jeg ikke bry meg med hva han gjorde i fritiden. Dvs treffer henne. "Vi er kun gift på papiret nå"...Det er så sårt, så jeg har lyst å gråte en hel innsjø. At et menneske man har levd med så lenge, ikke har mer respekt, fatter jeg ikke. Desverre er vi nødt itl å bo under samme tak til vi får solgt hus og div, noe jeg føler uoverkommelig. Dere der ute; hva gjør jeg og hvordan skal jeg håndtere dette? Er 150% overbevist om at det rette er å flytte, noe jeg også skal. Men jeg føler meg så krenket, og dumpet.....

Hei.

Jeg har vært bortreist derfor ikke noen kommentar før nå.

Jeg forstår godt at du er såret.

Kanskje har ting endret seg siden du stillte spørsmålet.

Men det er ikke alltid like lett å være gift, man er jo to helt ulike individer som skal leve livet "ut" sammen.

Ønsker deg alt godt.

Sommerhilsen Tina.