Stemødre!

[womanious]

Jeg er stemor til 1 gutt på snart 6 år og ei jente på snart 3 år. Jeg og samboeren har vært sammen i ca 1 1/2 år og bodd sammen i ca 1. Til å begynne med syns jeg engentlig rollen min gikk greit, selv om det av og til kunne være litt overveldende. Jeg har ingen barn fra før og er 36 år, så hele stemorsrollen var ny for meg. Og nå sliter jeg! Hittil har jeg vært til stede hele tiden de annen hver helgene vi har de. Lekt med de og alt har gått greit. Men nå føler jeg det kvelende. Føler jeg har alt opp i halsen. Det høres helt grusomt ut og jeg får dårlig samvittighet over å si det. Føler bare jeg ikke har de rette følelsene. Og lurer på om jeg har prøvd litt for hardt? Ungene er flotte og vi har gått veldig godt sammen, men nå føler jeg bare mer og mer irritasjon.

Vi skal gifte oss om 2 mnd. og jeg er bekymra for hvordan dette kommer til å bli senere....

Dere andre stemødre, hvor mye tid tilbringer dere med stebarna pr helg? Er det ok å ikke sette stebarna foran alt, og ha tid for seg selv, både lørdagen og søndagen? Jeg er jo redd for å miste kontakten og at jeg skal bli fremmed for de. Men slik jeg begynner å føle det nå, gavner det jo ingen, og til 7. og sist er de ikke mine barn....

[Gjest mien]

Hei!

Jeg er både mor til egne barn og stemor i tillegg..

Mitt råd til deg....ta vare på deg selv og vær der for dem på dine egne premisser. Barna er først og fremst hos dere for å tilbringe tid sammen med faren sin.

Du blir lei, irritabel og får nok til slutt, hvis du prøver for hardt.

Du er sammen med faren deres, er en ekstra voksen i livet, men foreldre det har dem Du skal ikke ha dårlig samvittighet.

Jeg har barn fra første ekteskap, som har en stemor også. Hun har også sitt eget liv. Min nye mann har også sitt eget liv.

Jeg er stemor til min manns datter. Når hun er hos oss er jeg med om det føles naturlig for meg. Har jeg behov for å gjøre noe for meg selv eller for mine egne, så gjør jeg det. Far og datter har også veldig godt av alenetid.

Ta vare på deg selv, først og fremst. Så er du en glad stemor

[Kåre Kruttlapp]

Har gitt min "livs skildring" til en bok som heter "hvordan leve "overleve" med andres barn! Av Berit Almendingen.En bok til alle steforeldre som omfatter alt det en "steforelder" fronter av glede og utfordringer i et samliv med nye barn.Utgitt av Damms forlag og går under serien "relasjoner"

Er selv stefar og pappa til en datter på 13.Kjempekontakt med stejentene mine etter 13 års familieliv! Det skyldes utelukkende at jeg inkluderte dem og valgte å være 5 hjulet på vogna. Les boka og få litt info om rollen din! Finnes ingen godkjent mal på hvordan være best som steforelder.Kun magefølelse og selvinnsikt mixed med stor empati og emosjonelle lange antenner for at en slik storfamilie skal kunne existere.

[Lillemus]

Jeg er ikke stemor, men mine barn har en fantastisk stemor! Jeg forventer i alle fall ikke at hun skal bruke all sin fritid på mine unger. ) Hun gjør ting for seg selv og reiser av og til bort de helgene de har ungene - og det synes jeg er kjempefint! For jeg regner med at hun da samler krefter og overskudd som igjen er til gode for ungene "våre".

På den annen side hender det hun har ungene alene en og annen ettermiddagen når pappan er bortreist.

[Gjest Valnøtt]

Ungene har jo først og fremst samvær med faren sin, så han bør jo ta mesteparten når dere har dem.

Jeg syns ikke du skal hykle frem interesse som ikke er ekte - det blir helt feil på sikt. Du har lov å si fra at nå skal jeg gjøre dette, nåmå du gå til pappa isteden. Men det er jo en balansegang også. Hvis dere bare har dem annenhver helg, så er jo ikke det så mye, så da har du jo tolv av fjorten dager til deg selv ellers også?

[morsan]

Ungene har jo først og fremst samvær med faren sin, så han bør jo ta mesteparten når dere har dem.

Jeg syns ikke du skal hykle frem interesse som ikke er ekte - det blir helt feil på sikt. Du har lov å si fra at nå skal jeg gjøre dette, nåmå du gå til pappa isteden. Men det er jo en balansegang også. Hvis dere bare har dem annenhver helg, så er jo ikke det så mye, så da har du jo tolv av fjorten dager til deg selv ellers også?

''Hvis dere bare har dem annenhver helg, så er jo ikke det så mye, så da har du jo tolv av fjorten dager til deg selv ellers også?''

Tenkte på det samme selv....

[Gjest sånn var min historie...]

Kjenner meg veldig godt igjen.. jeg var ilag med en som hadde et barn fra tidligere ekteskap... Han hadde barnet annenhver uke. I begynnelsen var jeg kjempeflink med barnet, men til slutt begynte jeg å grue meg til barnet skulle komme til oss... Fikk utrolig dårlig samvittighet over å ha slike tanker.. Gikk konstant med dårlig samvittighet..

Jeg fortalte kjæresten min hvordan jeg hadde det, og han sa han ikke forlangte noe av meg i forhold til barnet... lettere sagt enn gjort..

Eneste jeg føler jeg gjorde i forhold til barnet hans var å lage mat, bake pepperkakehus til jul, lage julekalender etc. Jeg var ikke flink å legge barnet, det gjorde far. Noen ganger gjorde jeg det, da var det fordi han ba meg om det fordi han selv skulle et eller annet viktig.

Jeg husker en gang han skulle på guttetur/fylletur en hel helg. Husker jeg hadde så lite lyst å passe barnet hans en hel helg, men følte jeg burde... Det endte med at jeg tilbudte meg å passe barnet hele helgen, fordi jeg synes det var for dumt/flaut at foreldrene hans skulle passe barnet.. Følte det var "min" oppgave, ikke deres... Så det endte meg at jeg irriterte meg hele helgen over at jeg ikke kunne gjøre som jeg EGENTLIG ville..

Nå er det slutt mellom mellom meg og faren til barnet.. delvis fordi jeg ikke følte meg hjemme der hos de to..

Har en venninne som sliter med det samme.. hun liker ikke rollen som stemor. Men så har jeg en annen som er KJEMPEFLINK med barna hans, som om det skulle vært hennes egne..

[morsan]

Kjenner meg veldig godt igjen.. jeg var ilag med en som hadde et barn fra tidligere ekteskap... Han hadde barnet annenhver uke. I begynnelsen var jeg kjempeflink med barnet, men til slutt begynte jeg å grue meg til barnet skulle komme til oss... Fikk utrolig dårlig samvittighet over å ha slike tanker.. Gikk konstant med dårlig samvittighet..

Jeg fortalte kjæresten min hvordan jeg hadde det, og han sa han ikke forlangte noe av meg i forhold til barnet... lettere sagt enn gjort..

Eneste jeg føler jeg gjorde i forhold til barnet hans var å lage mat, bake pepperkakehus til jul, lage julekalender etc. Jeg var ikke flink å legge barnet, det gjorde far. Noen ganger gjorde jeg det, da var det fordi han ba meg om det fordi han selv skulle et eller annet viktig.

Jeg husker en gang han skulle på guttetur/fylletur en hel helg. Husker jeg hadde så lite lyst å passe barnet hans en hel helg, men følte jeg burde... Det endte med at jeg tilbudte meg å passe barnet hele helgen, fordi jeg synes det var for dumt/flaut at foreldrene hans skulle passe barnet.. Følte det var "min" oppgave, ikke deres... Så det endte meg at jeg irriterte meg hele helgen over at jeg ikke kunne gjøre som jeg EGENTLIG ville..

Nå er det slutt mellom mellom meg og faren til barnet.. delvis fordi jeg ikke følte meg hjemme der hos de to..

Har en venninne som sliter med det samme.. hun liker ikke rollen som stemor. Men så har jeg en annen som er KJEMPEFLINK med barna hans, som om det skulle vært hennes egne..

''Jeg husker en gang han skulle på guttetur/fylletur en hel helg. Husker jeg hadde så lite lyst å passe barnet hans en hel helg, men følte jeg burde... Det endte med at jeg tilbudte meg å passe barnet hele helgen, fordi jeg synes det var for dumt/flaut at foreldrene hans skulle passe barnet.. Følte det var "min" oppgave, ikke deres... ''

Jeg synes det er ganske utrolig av en far som bare ser barnet sitt annenhver helg å legge slike turer til samværshelgene!! Jeg trodde da at samvær var fordi far & barn skulle få treffes - ikke fordi mor skal ha avlastning.

Og vedr det med besteforeldrene: Jeg kan skjønne at det er vanskelig å spørre, og strengt tatt burde dette også vært hans oppgave.

Og for alt vi vet kan det godt hende at besteforeldrene hadde blitt kjempeglade for å få en slik helg! Jeg har ingen erfaring som "deltidsmor" selv, men jeg skulle tro at dersom jeg bare traff barnet mitt annenhver helg, ville jeg nødig "mistet" en av disse helgene fordi besteforeldre ville være sammen med barnet alene uten noen av foreldrene med på kjøpet.

[punky brewster]

Jeg er ikke stemor, men jentungen min har hatt ei stemor siden hun var lita. De har et helt greit forhold, men hun gjør sine ting i helgene og har aldri vært sånn som stiller spesielt mye opp, har ikke tenkt på det som noe galt.

Så om du føler det kvelende for tiden, så kan du jo passe på å gjøre dine ting de helgene de er der, feks gå turer,være med venninner eller reise bort noen ganger, ingen forventer vel at du skal være der hver gang barna er der,kan vel være greit for pappa og barna å få litt alenetid.

Du skal se at det går seg til igjen, godta at du sliter litt for tiden, ønsker deg lykke til:)

[Gjest dropper nicket nå...]

''Hvis dere bare har dem annenhver helg, så er jo ikke det så mye, så da har du jo tolv av fjorten dager til deg selv ellers også?''

Tenkte på det samme selv....

Som stemor selv vile jeg si at det ikke føles som om man har 12 av 14 dager for seg selv, men 50% av fritiden...

Hvis ikke man har barn selv, og jobber en del, føles helgene ofte som den eneste ordentlige fritiden. Og da er halvparten ganske mye. :-)

[løvinne71]

Barna er hos dere først og fremst for å ha samvær med sin far - ikke med deg!

At du deltar til en viss grad, er jo både hyggelig ,og nødvendig, for å opprette et godt forhold til dem. Men jeg tror ikke hverken barna eller din samboer, forventer at du skal være sammen med dem 100% av tiden.

Kanskje de egentlig ikke ønsker det heller?

Far og barn har godt av å få litt "alenetid" også.

Jeg synes du med god samvittighet kan planlegge egne aktiviteter de helgene han har barna. Det er sikkert ikke mye som skal til heller for at du skal føle situasjonen bedre

.

At du drar på shopping med en venninne, mens han tar med barna i svømmehallen, gjør det kanskje mere lystbetont å kose seg sammen med dem om kvelden?

Eller ta deg en tur ut på kvelden, hvis du har tilbrakt mye av dagen med ham og ungene.

[dalady]

Slik jeg ser det er det bra for hele familien hvis de voksne har litt tid for seg selv, både med hverandre og hver for seg. Jeg tror heller ikke ungene tar skade av å se at de voksne er kjærester som tar vare på forholdet sitt og seg selv, tvert imot tror jeg det er god lærdom å ha med seg.

En voksen som er stressa stresser også ungene.

Det er ikke meninga å gi noen skyldfølelse for å føle seg stressa nå, sånt kan man jo ikke unngå å føle nå og da. Greia er bare at følelsen av stress og kvaler er et signal om at nå trenger man litt luft og fred;)

Og voksne som på en ok måte klarer å ta vare på sin egen integritet og sitt velvære er skikkelig gode forbilder, synes nå jeg.. Bedre enn dem som skjærer tenner i irritasjon på søndagsturen;)

lykke til!