Samboerskap - papirer osv

[Gjest Valnøtt]

Hvis man flytter inn hos kjæresten sin...

Man har ikke felles eiendeler, og ikke felles økonomi utover felles matbudsjett. Man betaler ikke noe for å bo der, og man kjøper hver sine ting som begge er enige i hvem som eier - trenger man da samboerkontrakt?

[Gjest kan være lurt]

Det er viktig å ta høyde for at man ikke er gode venner etter et eventuelt brudd. Da kan det være greit at de i hvertfall har skrevet under på det du sier her, hvordan de fordeler utgifter til vedlikehold for ekesmpel, og om investeringer (også i nedlagte timer feks mht husmaling og annet vedlikehold) skal / ikke skal gi rett til en andel av verdistigningen bolighen har hatt.

Hvis den som flytter inn hos den andre, eier og evt leier ut son bolig, er ofte ting enklere etter et brudd, for da har man ivaretatt hver sin bolig, og har hvert sitt etter bruddet.

Har en av partene barn ville jeg absolutt hatt en kontrakt uansett.

Er man i en situasjon / alder hvor det kan tenkes at det _kan_ komme felles barn, ville jeg også startet samboerforholdet med en kontrakt, som ivaretar slike ting. Han kan teoretisk falle fra før hun vet at hun er gravid, slik at man ikke har hatt tid til å endre testamenter osv med tanke på at de gjenlevende skal forsørges / arve.

[Gjest Valnøtt]

Det er viktig å ta høyde for at man ikke er gode venner etter et eventuelt brudd. Da kan det være greit at de i hvertfall har skrevet under på det du sier her, hvordan de fordeler utgifter til vedlikehold for ekesmpel, og om investeringer (også i nedlagte timer feks mht husmaling og annet vedlikehold) skal / ikke skal gi rett til en andel av verdistigningen bolighen har hatt.

Hvis den som flytter inn hos den andre, eier og evt leier ut son bolig, er ofte ting enklere etter et brudd, for da har man ivaretatt hver sin bolig, og har hvert sitt etter bruddet.

Har en av partene barn ville jeg absolutt hatt en kontrakt uansett.

Er man i en situasjon / alder hvor det kan tenkes at det _kan_ komme felles barn, ville jeg også startet samboerforholdet med en kontrakt, som ivaretar slike ting. Han kan teoretisk falle fra før hun vet at hun er gravid, slik at man ikke har hatt tid til å endre testamenter osv med tanke på at de gjenlevende skal forsørges / arve.

Den som flytter inn har plassert sine penger i en annen bolig enn den man bor i sammen, og har dermed ivaretatt sine interesser. De dekker hver sine utgifter på sine eiendommer, og ikke noe på den andres.

Ingen felles barn.

[Gjest anonym for dagen]

Jeg har et enkelt spørsmål, og det er hvordan vi skal få til det å bli glad av sex?

VI er i førti-årene og elsker hverandre. Vi er glad i sex, men noe er vanskelig. Det er at vi ikke er flinke til å snakke om det, og særlig ikke mens vi har sex.

Da skjer det meste uten en kommentar eller tilbakemelding, og det synes jeg er leit. Selv om jeg elsker å tilfredsstille min kone så er jeg helt impotent når hun har fått sin orgasme.

Jeg kan ikke skylde på henne, og årsaken ligger kanskje hos meg selv? Jeg ønsker selvfølgelig at hun skal både registrere og gi tilbakemelding på at jeg "er der". Noen ganger forsøker jeg å lede hånden hennes i hvertfall til å berøre hodet mitt eller hånda mi. Men det er kanskje helt vanlig?

Jeg synes det er både vakkert og godt å ha sex og kan vel ikke forvente at min kjære skal være særlig aktiv fysisk, men det hadde vært fint da. Er slikt noe man tør snakke om?

Jeg får stort sett svar at hun er fornøyd, og da blir det vanskelig å komme videre i samtalen uten at det blir vondt.

Dette er ikke lett og jeg håper på noen forståelsesfulle svar.

[Gjest anonym for dagen]

Jeg har et enkelt spørsmål, og det er hvordan vi skal få til det å bli glad av sex?

VI er i førti-årene og elsker hverandre. Vi er glad i sex, men noe er vanskelig. Det er at vi ikke er flinke til å snakke om det, og særlig ikke mens vi har sex.

Da skjer det meste uten en kommentar eller tilbakemelding, og det synes jeg er leit. Selv om jeg elsker å tilfredsstille min kone så er jeg helt impotent når hun har fått sin orgasme.

Jeg kan ikke skylde på henne, og årsaken ligger kanskje hos meg selv? Jeg ønsker selvfølgelig at hun skal både registrere og gi tilbakemelding på at jeg "er der". Noen ganger forsøker jeg å lede hånden hennes i hvertfall til å berøre hodet mitt eller hånda mi. Men det er kanskje helt vanlig?

Jeg synes det er både vakkert og godt å ha sex og kan vel ikke forvente at min kjære skal være særlig aktiv fysisk, men det hadde vært fint da. Er slikt noe man tør snakke om?

Jeg får stort sett svar at hun er fornøyd, og da blir det vanskelig å komme videre i samtalen uten at det blir vondt.

Dette er ikke lett og jeg håper på noen forståelsesfulle svar.

feil postet

[Gjest Valnøtt]

feil postet

Alt i orden, lykke til :-)

Må si jeg ble en smule undrende da jeg så innlegget i svarlista mi... Lurte litt på hva det var svar på ja :-))