Når andre flytter fra hverandre

[Hugmee]

I går fikk jeg vite at et vennepar av oss skal flytte fra hverandre. Og det gikk så veldig inn på meg. Jeg klarer ikke tenke på noe annet i dag.

I sommer var det også flere par i familie/venne kretsen som flyttet fra hverandre (både gifte og samboere, men alle med barn). Og jeg merker at jeg begynner å tenke mer enn jeg liker.

Jeg vet at jeg er i et godt og stabilt forhold. Jeg og mannen min snakker mye sammen og har det godt sammen. Men samtidig så blir det plutselig så tydelig hvor skjørt alt er og det skremmer meg.

Alle disse som nå har/er i ferd med å flytte fra hverandre er sånn at jeg ikke kan snakke med de om detaljene rundt bruddet. Jeg vet jo også at man ikke kan se alt utenfra og at det ofte er flere ting som leder til et brudd.

Men jeg blir bare mer og mer opptatt av å gjøre de "riktige" tingene for jeg ønsker så veldig at jeg og mannen min skal være et par som klarer å holde sammen resten av livet.

Vi har vært sammen i snart tusen år, først lenge kjærester, så samborere og gift i flere år før vi har fått barn. Vi er flinke til å snakke sammen og sette ord på følelser og behov. Vi er flinke til å gi hverandre rom for egne interesser og samtidig finne på koselige ting sammen. Det vi ikke er så flinke til er å prioritere oss fremfor barna innimellom (kjærestetid) men det jobber vi med å bli bedre på nå. Jeg kan med stor sikkerhet si at vi begge er fornøyd med livssituasjonen vår slik den er i dag og føler at vi er lykkelige. Vi har selvsagt hatt tøffere perioder vi også, men føler at vi har kommet styrket ut av dem og at de periodene også er med på å definere hvem vi er som par. Men vi har aldri vurdert å gå fra hverandre.

Vet ikke helt hva jeg ønsker med dette innlegget. Kanskje bare å få luftet tankene mine. Gjerne får noen tilbakemeldinger på hvordan andre takler "venners brudd". Og om noen har en oppskrift på et langt liv sammen sier jeg jatakk

[Sommerbris]

Jeg skjønner tankene dine, og frykten for at dette også kan skje dere... hvis dere ikke passer på..

Det jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt var at "her er det ikke mye å være redd for..." dere snakker sammen om ett og alt, og det tenker jeg er et av de viktigste elementene i et forhold. Å snakke sammen åpner opp for innsikt, forståelse, ytringer osv..

Fortsett som dere gjør nå, tenker jeg, så kommer dere til å få mange gode år...!! -Får dere mere kjærestetid også, er det en skikkelig, og viktig bonus!

HUSK! DER KOMMUNIKASJONEN STOPPER OPP STARTER KONFLIKTENE!

Dette har dessverre skjedd for oss..

LYKKE TIL!!

)))

[Swig]

Jeg skjønner tankene dine, og frykten for at dette også kan skje dere... hvis dere ikke passer på..

Det jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt var at "her er det ikke mye å være redd for..." dere snakker sammen om ett og alt, og det tenker jeg er et av de viktigste elementene i et forhold. Å snakke sammen åpner opp for innsikt, forståelse, ytringer osv..

Fortsett som dere gjør nå, tenker jeg, så kommer dere til å få mange gode år...!! -Får dere mere kjærestetid også, er det en skikkelig, og viktig bonus!

HUSK! DER KOMMUNIKASJONEN STOPPER OPP STARTER KONFLIKTENE!

Dette har dessverre skjedd for oss..

LYKKE TIL!!

)))

Det første som slo meg var at dere ikke må sammenligne dere med andre forhold. Uti fra hva du skriver, så virker det som at dere har det bra sammen.

Det som er viktig for meg i ett forhold, er tillit, ærlighet,respekt og kommunikasjon.Prioriterer begge parter dette, så tror jeg man vil få ett godt samliv.

[AneM1365380603]

Når mine venninner sliter i forhold pleier jeg å tenke på hvor heldig jeg er som har en så kjekk mann. Da vanker det gjerne en ostekake på han, eller jeg viser han på andre måter at jeg er glad i han. Det blir nesten som en påminnelse om at jeg må pleie forholdet )