Hva skjedde egentlig?

[Gjest Fjernet min mors tunge øyelokk... (35år)]

Forrige uke fjernet eg tunge øyelokk, samt poser under øynene.

Dette har ergret meg i mange, mange år, fordi eg kunne se eg lignet mer og mer på min mor.. En dame som ikke klarte å ta godt vare på sine barn...

Ved den første konsultasjonen på privatklinikken, begynte tårene å strømme umiddelbart.

Da legen var ferdig med å fjerne øyelokkene, boblet følelsene over. Eg gråt, og skalv.. Smerteterskelen sank gradvis. Hadde nesten ikke tid til å ta de nedre øyelokkene.. . Eg klaget, selv om eg fikk stadig mer bedøvelse. Kjente eg var frustrert og ulykkelig mot slutten av operasjonstiden.

Etterpå.. var eg likbleik, unnvikende fra andre og kvalm. Gjemte meg bort under isposer i 4 timer.

De første dagene etter operasjonen, orket eg ikke se meg i speilet. Nå har et gått en uke. Stingene er fjernet. Eg kikker meg nysgjerrig i speilet for å møte "meg". Er det slik eg egentlig ser ut? I dag sminket eg meg litt. Sminken vises!

Det var rart å ikke måtte løfte øyelokkene når kontakslinser skulle på. )

Ja, det er rart å se meg. Slik eg er. *fantastisk*

Men eg undrer meg. Hvorfor fikk eg slik enorm reaksjon under og etter operasjonen?