Forelska og rådvill

[Gjest In luv...]

Heisann,

Jeg holder på å gå gjennom noe som river meg i fillebiter. Føles iallefall slik..

Jeg er 24 år, og har over de 2 siste årene vært latent forelsket i ei jente. Med det mener jeg at jeg har hatt følelser for henne, og følelsene har delvis vært gjensidige - men pga studie og bosted har vi ikke forfulgt de følelsene. Og hver gang vi har møttes, har alt blomstret opp som bare det - og vi har brukt lang tid på å "returnere til det normale" i etterkant.

Poenget er: Vi passer så utrolig bra sammen. Vi kan snakke om alt, fra ubetydelige ting til de følelsene vi har for hverandre. Vi er kjempeåpne om at vi begge har kjempemasse følelser for hverandre, om at vi kunne sett for oss å være kjærester, om at vi har så mye felles at det nesten er skremmende. Når vi er sammen så føles det som en drøm - det føles for godt til å være sant. Vi har det kjempefint hele tiden, og finner på masse sammen. Var nettopp hos henne en hel helg, og jeg hadde det utrolig fint fra start til slutt.

Og dette skremmer oss litt da, for det MÅ jo være for godt til å være sant.

Uansett, jeg er enormt forelska i henne. Det kribler i magen hver eneste gang jeg ser hun logger seg på msn, hver gang jeg får beskjed fra henne, hver gang vi har kontakt i hele tatt. Jeg tenker på henne hele tiden, og jeg VET at hun tenker på meg også iallefall store deler av dagen.

Det føles som om hun er forelska i meg også... men...

Hun har kjæreste, og har hatt det i ett år nå.

Vi har - som dere sikkert forstår - snakket mye om "oss", og "de to" og sånt, og hun sier hun er usikker på hva hun føler. Hun er ikke interessert i å fortelle ham om hva vi har hatt, og hun sier hun elsker ham, og er forelska i ham - samtidig som hun har sagt at det hun liker best ved forholdet deres er "tryggheten" han gir. Det at hun vet hun kan stole på ham 100%.

Men så forstår ikke jeg igjen hvordan hun kan ha så utrolig sterke følelser for meg at hun sender meg meldinger om at jeg er den første hun tenker på når hun våkner, og den siste hun tenker på når hun sovner. At hun tenker så mye på meg at hun har problemer med å konsentrere seg. At sist jeg besøkte henne kunne vi klemme i en evighet, og etterfølge klemmen med øyekontakt og replikken fra henne "Årh, hvorfor føles det så naturlig å bare kysse deg?". At når jeg spør henne om hvem hun hadde valgt dersom hun hadde vært singel, svarer "Du skjønner jo at jeg MÅ si *typen*" etter en ti minutters tankepause..

Hvordan kan hun si og tenke dette, når hun elsker typen? Og hva kan jeg gjøre?

Den siste uka har hun bedt om en "pause" fra oss. Sagt hun trenger litt tenketid for å finne ut av om typen virkelig er den hun vil dele livet med, finne ut hva hun føler for meg, og slike ting. Det har jeg gjort mitt for å etterfølge. Idag fikk jeg beskjed på msn:

"men jeg tror jeg har blitt mer sikker på jeg ikke er så usikker lengre.

-

når det gjelder at *typen* er den rette for meg liksom."

Hva betyr dette? Skal jeg bare bøye meg i støvet, og la henne være, og respektere følelsene hennes? Eller skal jeg kjempe? Det er jo absolutt TVIL hos henne fremdeles.

Jeg kommer sikker til å få litt kjeft for at jeg blander meg i forholdet deres, og burde trekke meg unna og la henne bli lykkelig. Problemet er bare at jeg tror ikke det er mulig å ha så sterke følelser for en annen (les: de hun har for meg) dersom hun faktisk er lykkelig.

Alle kommentarer mottas med takk!

[laban]

Du kan ikke veie og måle følelsene hennes for den andre og deg, og på den måten finne ut hva som er riktig for henne. Det er ingen rasjonelle regler for hva som går an og ikke går an når det gjelder tiltrekning og følelser.

Jeg er enig med deg i at hun ikke virker 100 % sikker. Men jeg tror likevel det ville være lurt av deg å ligge litt lavt i terrenget. På den måten vil hun savne deg hvis det er slik at dette er så sterkt at hun vil satse på det. Respekter ønsket om pause og håp på en avklaring. Går det ikke din vei denne gangen, så husk at det finnes flere fisk i havet som ikke allerede henger på noen krok.

[Confusicus]

Du kan ikke veie og måle følelsene hennes for den andre og deg, og på den måten finne ut hva som er riktig for henne. Det er ingen rasjonelle regler for hva som går an og ikke går an når det gjelder tiltrekning og følelser.

Jeg er enig med deg i at hun ikke virker 100 % sikker. Men jeg tror likevel det ville være lurt av deg å ligge litt lavt i terrenget. På den måten vil hun savne deg hvis det er slik at dette er så sterkt at hun vil satse på det. Respekter ønsket om pause og håp på en avklaring. Går det ikke din vei denne gangen, så husk at det finnes flere fisk i havet som ikke allerede henger på noen krok.

Fisk i havet er et dårlig argument, om jeg skal være ærlig. For det er svært få fisker som jeg kan være meg selv 98% med.. Jeg kan være meg selv mer med henne enn med mine beste venner, og det gjør henne til en svært unik "fisk"..

Det jeg frykter er at mitt "avhold" skal gjøre det enklere å velge ham - for som jeg prøvde å beskrive, så tror jeg hun har lett for å velge fornuftig - altså velge ham, fordi det er "trygt" og "enkelt"..

Derfor frykter jeg at dersom jeg holder meg vekke, vil hun sannsynligvis velge ham...

[KaVa]

Ikke en enkel situasjon - men det som ville bekymret meg er at hun er i et forhold, og holder fremdeles deg på gress. Hun har både i "pose og sekk" - og så lenge du lar deg holde på gress, vil hun sannsynligvis ikke gjøre noe med situasjonen. HUN har det jo supert - en kjæreste som hun føler trygghet med, og deg som hun føler spenning med (forbuden frukt, og alt det derre).

Jeg ville nok også bekymra meg dersom hun valgte å kutte kjæresten og bli din kjæreste - dersom hun har holdt deg skjult for han i ett år, hva får deg til å tro at hun ikke er kapabel til å gjøre det samme mot deg?

Uansett - jeg er enig med laban: Hold deg litt lavt i terrenget ei stund.

[mrxx]

Jeg skjønner at dette er svært vanskelig. Men jeg mener likevel at du bør trekke deg unna. Har du så mye kontakt med henne så skaper det bare enda mer frustrasjon for dere begge. Du kommer deg aldri videre hvis du fortsette å dyrke henne.

Jeg foreslår at du prøver å skli sakte med sikkert ut av livet hennes, ta mindre og mindre kontakt, slik at du får mer styring med følelsene dine. Dette vil føre til at du vil tenke mindre og mindre på henne og det blir lettere og takle at du ikke får henne nå. Da vil du klare å skaffe deg andre kjærester også. Så får du heller ta kontakt med henne hvis det skulle bli slutt mellom henne og kjæresten .

[laban]

Fisk i havet er et dårlig argument, om jeg skal være ærlig. For det er svært få fisker som jeg kan være meg selv 98% med.. Jeg kan være meg selv mer med henne enn med mine beste venner, og det gjør henne til en svært unik "fisk"..

Det jeg frykter er at mitt "avhold" skal gjøre det enklere å velge ham - for som jeg prøvde å beskrive, så tror jeg hun har lett for å velge fornuftig - altså velge ham, fordi det er "trygt" og "enkelt"..

Derfor frykter jeg at dersom jeg holder meg vekke, vil hun sannsynligvis velge ham...

Du er 24 år. Det kan hende havet er større enn du tror.

[Gjest In luv...]

Du er 24 år. Det kan hende havet er større enn du tror.

Hva om jeg ikke ser på jenter som fisk som jeg kan sette kroken i?

[laban]

Hva om jeg ikke ser på jenter som fisk som jeg kan sette kroken i?

Jeg mente ikke å være flåsete.

Men det er ikke til å komme forbi at hun er opptatt. Velger hun å satse på det hun har - uansett hvor irrasjonelt det måtte virke - blir du nødt til å gå videre. Etter hvert vil du også orke å løfte blikket og se deg rundt, og da finnes det andre muligheter.

[Lillemus]

Jeg skjønner at du er dødsforelska, men hun er det tydeligvis ikke og det ser ikke ut til at hun har tenkt å gå fra kjæresten sin til fordel for deg heller.

Og som en av de andre svarte - hvis hun uten skrupler holder deg på gress så lenge bak ryggen på kjæresten sin - hvordan kan du noen gang stole på at hun ikke vil gjøre det samme mot deg?

[Gjest In luv...]

Jeg skjønner at du er dødsforelska, men hun er det tydeligvis ikke og det ser ikke ut til at hun har tenkt å gå fra kjæresten sin til fordel for deg heller.

Og som en av de andre svarte - hvis hun uten skrupler holder deg på gress så lenge bak ryggen på kjæresten sin - hvordan kan du noen gang stole på at hun ikke vil gjøre det samme mot deg?

Jeg er kanskje naiv, men jeg tror vi har de følelsene for hverandre som vi har av en grunn...

Vi starta opp for over to år siden. En helt syk kjemi, hadde det kjempefint sammen hver gang vi møttes - men hun skulle reise for å studere, så for å beskytte oss begge bestemte vi for å prøve å holde forelskelse-følelsene i så stor grad som mulig i sjakk.

Vel, det gikk bra - og vi hadde ikke like god kontakt etter hun reiste - men holdt kontakt på msn. Hver eneste dag var det "savner deg.." og slikt. Etter hvert mistet vi også kontakten på msn i relativt stor grad. Da var det for det meste bare kontakt når en av oss skulle hjem til hjemstedet, og vi skulle sjekke om den andre også skulle.

Plutselig en gang klaffa det for begge. Vi bestemte oss for å møtes, og PANG - der blomstra ting opp igjen. Vi var bare sammen noen timer, men det var nok til at de neste månedene var det et gjensidig savn - som etter hvert dabbet naturlig av, hvor hun så fikk seg kjæreste.

I jula nå, klaffet det igjen for begge. Vi møttes, gikk tur sammen, spiste masse mat - hadde det helt fantastisk. Jeg merka da at hele kroppen min lengta etter henne sekundet etter jeg forlot henne. Det samme gjalt for henne. Da begynte meldingsvekslingen daglig, hvor vi diskuterte hvor meningsløst det var at vi ikke fant sammen for to år siden, og hvor godt det var å være sammen. Jeg var nå helt klart (og åpen om det faktum at jeg var) forelska i henne.. Så fant vi plutselig ut for to uker siden at jeg kunne komme opp en helg til henne, så jeg booka fly, reiste opp, og hadde den beste helga noensinne. Vi gjorde ingenting seksuelt, bare hang sammen som venner - som snakket om utenomvennskapelige ting Og når jeg reiste igjen var det vondt i hele meg - og i følge henne syns hun det var fryktelig også.

Poenget er: Hvis vi begge har så sterke følelser for hverandre, som blusser opp hver gang vi møtes, så MÅ det være en mening bak det..

Men som sagt - godt mulig jeg er naiv, jeg er dønn forelska - og ser derfor ikke alt helt klart

[Gjest In luv...]

Jeg mente ikke å være flåsete.

Men det er ikke til å komme forbi at hun er opptatt. Velger hun å satse på det hun har - uansett hvor irrasjonelt det måtte virke - blir du nødt til å gå videre. Etter hvert vil du også orke å løfte blikket og se deg rundt, og da finnes det andre muligheter.

(kopierer det inn her også)

Jeg er kanskje naiv, men jeg tror vi har de følelsene for hverandre som vi har av en grunn...

Vi starta opp for over to år siden. En helt syk kjemi, hadde det kjempefint sammen hver gang vi møttes - men hun skulle reise for å studere, så for å beskytte oss begge bestemte vi for å prøve å holde forelskelse-følelsene i så stor grad som mulig i sjakk.

Vel, det gikk bra - og vi hadde ikke like god kontakt etter hun reiste - men holdt kontakt på msn. Hver eneste dag var det "savner deg.." og slikt. Etter hvert mistet vi også kontakten på msn i relativt stor grad. Da var det for det meste bare kontakt når en av oss skulle hjem til hjemstedet, og vi skulle sjekke om den andre også skulle.

Plutselig en gang klaffa det for begge. Vi bestemte oss for å møtes, og PANG - der blomstra ting opp igjen. Vi var bare sammen noen timer, men det var nok til at de neste månedene var det et gjensidig savn - som etter hvert dabbet naturlig av, hvor hun så fikk seg kjæreste.

I jula nå, klaffet det igjen for begge. Vi møttes, gikk tur sammen, spiste masse mat - hadde det helt fantastisk. Jeg merka da at hele kroppen min lengta etter henne sekundet etter jeg forlot henne. Det samme gjalt for henne. Da begynte meldingsvekslingen daglig, hvor vi diskuterte hvor meningsløst det var at vi ikke fant sammen for to år siden, og hvor godt det var å være sammen. Jeg var nå helt klart (og åpen om det faktum at jeg var) forelska i henne.. Så fant vi plutselig ut for to uker siden at jeg kunne komme opp en helg til henne, så jeg booka fly, reiste opp, og hadde den beste helga noensinne. Vi gjorde ingenting seksuelt, bare hang sammen som venner - som snakket om utenomvennskapelige ting Og når jeg reiste igjen var det vondt i hele meg - og i følge henne syns hun det var fryktelig også.

Poenget er: Hvis vi begge har så sterke følelser for hverandre, som blusser opp hver gang vi møtes, så MÅ det være en mening bak det..

Men som sagt - godt mulig jeg er naiv, jeg er dønn forelska - og ser derfor ikke alt helt klart

[Gjest Kayia]

Dette var en trist historie syns jeg. Her er dere tre personer som på hver sin måte lider fordi hun er vaklende og feig. Å tvile er hverken uvanlig eller dumt i et forhold, men det er feil av henne, etter min mening, å holde både deg og kjæresten varme, og å blande en annen inn før hun er ferdig med den første. For en uke siden ba hun om pause,men før uken har gått har hun altså send deg meldinger med forhåpende innhold. Det er ikke fint gjort mot hverken deg eller kjæresten syns jeg.

Hva skal jeg gjøre, spør du. Hold avstand mener jeg. Jeg ville sendt henne en sms/ msn/ mail og samtykket at det var lurt av dere å holde avstand. Si at du liker henne godt, men at du tror det er riktig å ta en pause slik hun har foreslått, slik at hun kan ta et endelig valg. Gi henne gjerne en tidsfrist, ikke for knapp, ikke for lang, slik at du ikke bare blir gående å vente. Slik det er nå er det ingen av dere tre som egentlig har noe som helst, alle tre får bare halv porsjon.

[Confusicus]

Dette var en trist historie syns jeg. Her er dere tre personer som på hver sin måte lider fordi hun er vaklende og feig. Å tvile er hverken uvanlig eller dumt i et forhold, men det er feil av henne, etter min mening, å holde både deg og kjæresten varme, og å blande en annen inn før hun er ferdig med den første. For en uke siden ba hun om pause,men før uken har gått har hun altså send deg meldinger med forhåpende innhold. Det er ikke fint gjort mot hverken deg eller kjæresten syns jeg.

Hva skal jeg gjøre, spør du. Hold avstand mener jeg. Jeg ville sendt henne en sms/ msn/ mail og samtykket at det var lurt av dere å holde avstand. Si at du liker henne godt, men at du tror det er riktig å ta en pause slik hun har foreslått, slik at hun kan ta et endelig valg. Gi henne gjerne en tidsfrist, ikke for knapp, ikke for lang, slik at du ikke bare blir gående å vente. Slik det er nå er det ingen av dere tre som egentlig har noe som helst, alle tre får bare halv porsjon.

Hei, og takk for svar.

Perioden er vel mer eller mindre over nå. Hun har bestemt seg, og hun har funnet ut at kjæresten hennes er det hun ønsker å ha. Hun har også bestemt seg for å ikke fortelle ham om hva hun følte/føler for meg, noe jeg ikke føler jeg har noen rett til å blande meg opp i - selv om jeg har sagt at jeg er overbevist om at hun vil slite med å holde det for seg selv dersom de virkelig skal være sammen resten av livet.

Uansett - vi kan nå ha vanlig kontakt igjen, hun har bedt meg om å i så stor grad som mulig ikke fortelle henne hva jeg føler for henne - for det vil potensielt bare skape mer forvirring og til slutt ødelegge for henne. Skal treffe henne til påsken, da jeg også for første gang vil møte typen hennes. Blir nok rart, men ingenting å gjør med det...

Vil bare takke dere alle som har svart meg - og som fremdeles følger med på tråden. Jeg er nå effektivt sett virkelig knust, for en slik jente må jeg lete LENGE for å finne igjen. Vi har en helt fantastisk kjemi, kjempemasse felles, kan snakke i timesvis, fysisk gjensidig tiltrekning, lidenskapelige i forhold til hverandre - alt matcher... Det samme kan vi ikke si om typen, så jeg har ingen forståelse for hennes avgjørelse i hele tatt - noe som kun gjør det enda vanskeligere for meg å komme over henne... Noe jeg egentlig ikke har lyst til en gang, for jeg ønsker fremdeles så utrolig sterkt at det skal kunne bli oss...

Argh, hvorfor skulle kjærlighetslivet plutselig bli så komplisert..?