Hva nå?

[Gjest vil slippe]

Jeg skal forsøke å være kort.....

Jeg gjorde det slutt med kjæresten min etter jul, etter et forhold på litt over 3 år. Vi har vært litt av å på,helt fram til for noen uker siden nå,hvor jeg ga klart og tydelig bedskjed om at jeg ikke vil mer.

Jeg gjorde det slutt pga at vi har hatt det utrolig vondt og så alt for mye vonde ting har skjedd. Og dette er han klar over selv, og sier han angrer veldig mye. Men jeg sier jeg ikke har de rette følelsene for han mer, og derfor ikke vil ha mer forhold til ham.

Nå har visst alt dette virkelig gått opp for han. At det faktisk ikke skal bli oss mer. Og nå sier han at han vil ha barn, kjøpe hus sammen, forlove oss og kanskje gifte oss engang.

Nettopp alt DETTE har jeg forsøkt å få til med han alle disse årene vi har hatt sammen. Men han har jo aldri villet! FØR NÅ!?

Men NÅ syns jeg det er _vel_ sent å komme med alt dette.Nå når jeg ikke lenger vil.....

Dessuten har han i det siste truet meg, og truet med å ta sitt eget liv. Han ringer og gråter og da han plutselig dukket opp her på lørdagen,opplevde jeg gråtinga som bare tull. Jeg klarte ikke å ta det seriøst(jeg lo ikke av han eller noe sånnt nei....) Men det virker bare på meg som at det er sympati og trøst han vil ha.

Men nå har faren hans ringt meg.Han er bekymret for sønnen sin.Men hva skal jeg gjøre med det da? Jeg har sagt at jeg ikke vil ha mer forhold med han, noe han ikke vil akseptere.....?

Hvorfor skal JEG belastes? Hvorfor kan han ikke snakke med faren sin om dette da? Eller noen andre som kan hjelpe han?

ER det sånn at det forventes at JEG skal stille opp? Når jeg ikke vil ha han mer?

Jeg vil ikke være den som han lener seg til, jeg synes det er vanskelig og tungt. Jeg vil bare komme meg videre i livet mitt, kose meg med sønnen min og ha det bra.

Desverre,noe jeg faktisk angrer på, er at jeg sa han kunne komme i kveld,bare for å snakke vanlig. Men sa han ikke skulle ha forhåpninger om noe,da jeg uansett ikke vil mer med han.

Og når jeg kjenner etter, så er jeg sint. Han har vært en forbanna drittsekk, og behandla meg som er liten dritt.

Men det er den forbanna samvittigheten min......Men dette kan ikke fortsette, jeg orker bare ikke....Jeg vil videre!

[Kåre Kruttlapp]

Slipp taket uten dårlig samvittighet"men behold verdigheten"Hold avstand men vær høflig! Ikke gi signaler om noesomhelst! Vær klar i talen hvor du vil hen og vis sympati men ikke la deg lokke! Dette er så klassisk og det skjønner han også men han sitter med fortvilelsen fordi du reiser! Med tiden går dette over så fint atte!

[Gjest Valnøtt]

Du ringer i dag og sier at han ikke får komme. Og du ber han slutte å ta kontakt med deg i det hele tatt. Neste gang faren ringer så avslutter du samtalen raskt og sier at det ikke har noen hensikt å ringe deg, siden du ikke lenger er sammen med sønnen og heller ikke kommer til å bli det.

Blir det videre mas så kontakter du politiet feks.

Og at han kommer og lover gull og grønne skoger nå er jo bare fordi han vil ha deg tilbake. Det er neppe et uttrykk for at han over natta har funnet ut at han vil gifte seg og starte familie. Og du vil vel heller ikke ha en mann som ikke hører på deg før du kaster'n ut?

Beskytt deg selv, og husk at hvis du gir etter for trykket fra ham og familien hans nå, så vil det trykket være ti ganger så stort neste gang du prøver å få deg et eget liv med en fremtid hvor folk er snille mot deg.

Lykke til :-)

[Gjest DetAndreKinnetTil]

Slipp taket uten dårlig samvittighet"men behold verdigheten"Hold avstand men vær høflig! Ikke gi signaler om noesomhelst! Vær klar i talen hvor du vil hen og vis sympati men ikke la deg lokke! Dette er så klassisk og det skjønner han også men han sitter med fortvilelsen fordi du reiser! Med tiden går dette over så fint atte!

Jeg skjønner deg veldig godt angående det med samvittighet. Jeg har ikke noe godt råd å komme med, da jeg står litt fast selv, men det jeg KAN si, er at tiden som oftest leger de fleste sår, og at det går fortere om man lar skorpen få fred. Ellers er jeg enig med han Kåre Kruttlapp om at det er viktig å beholde verdigheten.

Masse lykke til!