For tidlig å flytte sammen?

[Gjest katuka]

I mai i fjor møtte jeg en herlig mann som jeg etter hvert forelsket meg i. Han er nå 34 år og jeg snart 21 - aldersforskjellen er stor, men vi kobler på en utrolig god måte likevel. Vi ble "ordentlig" sammen i august i fjor etter å ha datet og oppført oss som kjærester helt siden vi møttes for første gang.

Jeg skal ikke si at han er perfekt på alle mulige måter, for jeg tviler på at det er et litt vel høyt mål å sette seg? Dette er mitt første ordentlige forhold, og jeg har blitt utrolig glad i denne mannen. Vi har samme interesser og verdier, og selv om det av og til kan være litt vanskelig å omgåes hverandres venner (helst da vanskelig at han omgåes mine), fungerer dette overraskende bra. Vi har så klart våre uenigheter, men dette er jo helt normalt.

Jeg bor egentlig hjemme hos foreldrene mine, men er hos han så ofte som mulig. Han har aldri noe imot at jeg overnatter eller er hos han. Jeg sover vel hjemme 1-2 ganger i uka, ellers er jeg hos han. Derfor føles det allerede som om jeg halvveis har flyttet inn hos han. Jeg synes det begynner å bli litt slitsomt å reise til og fra hele tiden, frakte rene klær, toalettsaker etc fra et sted til et annet. Til og med ryggen sa ifra etter hvert pga så mye sengebytte

Vi har altså vært offisielt sammen i snart 8 måneder, og jeg føler meg mer og mer klar for å flytte inn til han. Han har aldri nevnt noe om innflytting annet enn en gang hvor vi hadde en uenighet et par måneder etter at vi ble sammen, hvor han sa han var glad for at vi ikke bodde sammen siden han har bodd alene så lenge og at han trenger litt tid for seg selv av og til. Dette er jo nå et halvt år siden, så det kan godt ha endret seg.

Jeg vet det er veldig opp til oss selv om det er for tidlig eller ikke å flytte sammen, men hva mener dere? Burde jeg bare roe ned og vente til han selv tar det opp? Det er jo tross alt hans leilighet. Tror dere han ville tatt det ille opp hvis jeg hadde tatt temaet opp - at han ville følt seg noe presset at jeg vil at ting skal gå fortere framover? For alt i verden vil jeg ikke gjøre noe forhastet!

[Gjest sjøstjerna]

Vent.

Dere har god tid. Dere har ikke vært i lag _så_ lenge. Gi det litt tid- så dere ikke forhaster noe. Fortsett å nyt foreskelsen og forholdet, men ikke stress med å gå videre.

[Gjest Allviva]

Ville ihvertfall ventet til den helt rette annledningen med å ta det opp med ham. Det er jo sikkert en grunn til at tema ikke har blitt tatt opp før, etter krangelen for et halvt år siden. Kanskje du bare skal hinte litt fram om det i starten. Feks nevne at du vurderer å flytte ut, uten at du sier at du tenker å flytte inn til ham i første omgang. se hva han svarer til det?

Å flytte for deg selv er uansett et alternativ. Kanskje ikke den billigste løsningen, men da kan dere ihvertfall bytte på å bo hos hverandre?

[Gjest myopinion]

Klart dette er opp til dere 2

Men jeg ville nok ha fortsatt slik en stundt til i håp om at han ville sagt at han ønsket det en gang i fremtiden. Da ville allting føltes så riktig fremfor og selv stille spørsmålet hvor man faktisk risikerer og få svaret at jeg foretrekker og ha disse dagene jeg nå har for meg selv. Du er jo tydelig så mye hos han i utgangspunktet at det sikkert går den veien av seg selv

[Gjest jamvold]

Det virker ikke som at han er klar enda. Og det er ikke du heller om jeg skal si det slik.

Jeg synes du skal finne deg din egen leilighet og bo litt for deg selv en stund slik at du har opplevd dette med å være alene først og klare deg selv. La det gå et år til på denne måten og se om dere ønsker hverandre like sterkt etterpå.

Skal man flytte sammen så gjør man det fordi man ønsker det over alt i denne verden! Ikke fordi det er "like greit" og "praktisk" i hverdagen.

I denne tiden skal du se hvordan dere også kan utvikle det å være sammen med dine venner LIKE mye som hans venner. Ikke dropp dine venner bare fordi gutten din ikke klarer å være sammen med dem. Så lenge han er sammen med deg så burde han også omgåes dine venner på samme alder.

lykke til

[Shadow 650]

Eg tror du har godt av å bo alene ei god stund først. Det er ingen god løsning å flytte direkte fra barndomshjemmet til et samboerskap.

mvh

[Gjest Thea89]

hm.. hvis jeg var deg ville jeg ventet til han hadde tatt det opp,

ellers kan det kanskje bli litt rar stemning i forholdet?

til deg fordi han "ikke vil bo med deg" (ennå), og til han fordi

han føler seg presset og føler det går for fort fram..

men vil si det at jeg og kjæresten min, flyttet sammen etter 2

måneder, og forlåvet oss etter 6 måneder. mange mente det var å

"stresse", men for oss føltes det naturlig.

alt som skjer i et forhold er opp til de to som er i det,

ikke til noen andre:)

[Gjest togli]

Mannen min og jeg ble samboere når vi var 18 og 19 år gamle. Han flytta hjemmefra og direkte inn hos meg. I ettertid tenker jeg (og han ser det nok også) at han hadde hatt veldig godt av å bo alene en stund før han flytta inn hos meg. Man lærer utrolig mye av å bo alene, eller iallefall sammen med noen man ikke deler økonomiske forpliktelser med (en venninne f.eks.). Anbefaler deg å prøve dette før du evt. flytter inn hos kjæresten din

[Gjest katuka]

Tusen takk for mange gode svar Jeg ser nå at det er like greit å bare legge det på is inntil han tar opp temaet. Vi begynner nok så smått å bevege oss mot det, men jeg vil ikke være den som rusher det.

Angående dette med venner. Greia er at jeg har ikke så veldig mange venner igjen her i hjembyen - bare et par stykker. De fleste har flyttet avgårde for studier osv. Ellers blir det noen venner her og der spredt litt overalt, så det er ikke så naturlig å møtes akkurat her i byen. Derfor blir det vanskelig for han å omgåes mine venner. Jeg ser jo at det ville vært enklere hvis jeg hadde fått meg leilighet, han hadde kommet på besøk, og andre venner av meg samtidig stikker innom osv (slik som det er med meg hos han nå). Det er nok ikke det at han ikke klarer å være sammen med mine venner, men det har aldri vært noen spesielle situasjoner hvor det har falt seg naturlig at han har vært der sammen med meg og mine venner. Og jeg dropper for all del ikke vennene mine pga han. Jeg har sett så mange droppe vennene sine fordi de har fått seg kjæreste, og sånn vil ikke jeg bli

Vi får se hva som skjer. Sånn som jeg ser ting nå, ser jeg det ikke som helt realistisk at jeg kommer til å flytte for meg selv. Men hvem vet, det kan jo alltids hende

Takk for svar i alle fall